Gratisprinsippet viktigere enn noen gang!

52-54_anne_hustad-web.jpgSAMTALEN: Gratisprinsippet, utlån av digitale filer, NB digital, ABM-utvikling, bibliotekarenes muligheter i kommunene, Den Kulturelle Skolesekken - er bare noen av temaene Norsk Bibliotekforenings leder, Anne Hustad, gjerne snakker om.

 

Av Odd Letnes, red.

 

SAMTALEN: Gratisprinsippet, utlån av digitale filer, NB digital, ABM-utvikling, bibliotekarenes muligheter i kommunene, Den Kulturelle Skolesekken - er bare noen av temaene Norsk Bibliotekforenings leder, Anne Hustad, gjerne snakker om.

 

- Av Odd Letnes, red.

 

Bok og Bibliotek (BoB): Hvis du skulle trekke fram én sak som Norsk bibliotekforening vil ha særlig fokus på framover?

Hustad: Da må det bli overvåkning av gratisprinsippet. Det vil bli enda viktigere å holde det i hevd nå som vi går over til "det nye biblioteket", altså et bibliotek hvor mye av innholdet og mange av tjenestene vil ha digitale former.

BoB: Hvorfor er gratisprinsippet så hellig?

Hustad: Det er selve grunnlaget for bibliotektjenester innenfor rammen av demokratiet og velferdssamfunnet. Man kan kjøpe en rekke tjenester og produkter som overlapper med det biblioteket kan tilby. Men vi er opptatt av at formidling av kultur, informasjon og kunnskap i bibliotekene fortsatt skal være gratis. Og vi ønsker å nå ut til alle lag i samfunnet og at alle skal kunne bruke biblioteket ut i fra de forutsetningene de har.

52-54_anne_hustad-web.jpgBoB: Men biblioteksektoren er ikke akkurat den største sektoren i samfunnet?

Hustad: Nei, men den grenser til og griper inn i veldig mange sektorer og områder. Litteratur, film, musikk, informasjonsteknologi, utdanning, bare for å nevne noe. Er du gammel eller ung, gutt eller jente, etnisk nordmann eller flerkulturell, har du mye eller lite utdanning - biblioteket skal være til for alle og det skal være gratis.

BoB: Hva er det som gjør biblioteket så unikt at det for enhver pris være gratis?

Hustad: Vi inngår i mange sammenhenger i samfunnet hvor vi på ulike måter har forpliktelser eller er underlagt begrensninger. Biblioteket er i så måte et frirom hvor man kan komme som samfunnsborger enten man er arbeidsløs, direktør, muslim, kristen, mann eller kvinne. Det er som professor Ragnar Audunson så treffende sier at biblioteket er en kompleks institusjon som rommer mange forskjellige sosiale prosesser, først og fremst knyttet til læring og kulturformidling.

BoB: I fremtidens bibliotek vil det være et stort innslag av elektroniske medier. De gamle vederlagsordningene er knyttet til fysiske eksemplarer. Er det et problem?

Hustad: Det bør det ikke være. NBF har alltid vært klar på at rettighetshaverne skal få økonomisk godtgjørelse for gratis utlån i bibliotekene, enten de er forfattere eller musikere. Det samme vil gjelde i en digital tid. Vi må sørge for gode kollektive avtaler som ivaretar rettighetshavernes interesser. La oss si det sånn: Bibliotekene er avhengig av å ha høy kvalitet på den litteraturen, filmen og musikken de formidler. Det er jo da naturlig at vi er med på å holde liv i de personene som faktisk skaper disse kulturproduktene.

BoB: I Danmark låner bibliotekene ut både musikk og bøker i digital form. Det gjør vi ikke i Norge. Hva tenker du om det?

Hustad: For norsk språk og kultur er det veldig synd. Det tidligere forsøket med LåtLån viste at det var et stort behov for utlån av musikkfiler, og vi må så snart som mulig få til ordninger i bibliotekene for at publikum skal få del i for eksempel den norske musikken. Biblioteksentralen har et konsept klart, men for å få realisert det, må vi ha vederlagsordninger som er fornuftige for begge parter, både bibliotekene og rettighetshaverne.

BoB: Kan ikke bibliotekene selv betale for hver nedlasting?

Hustad: Selv om de satte av en pott til det, ville det vært en altfor uforutsigbar ordning. Dersom tjenesten tok av, ville man risikere å tømme kassa allerede i februar. Nei, det må kollektive rammeavtaler til. Vi har jo allerede en rekke slike ordninger i fagbibliotekene i Norge, for eksempel i form av abonnement på digitale tidsskrifter som studentene og forskerne kan bruke fritt.

BoB: Var det fornuftig å slå sammen Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten?

Hustad: Ja, NBF gikk inn for et samlet organ. Det løpet tror jeg nok er kjørt, og ikke så mye mer å diskutere.

BoB: Hvordan ser dere på ABM-utvikling?

Hustad: NBF ønsket i sin tid ett statlig organ til erstatning for Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten. Det har vi fått, men biblioteksektoren er fortsatt spredt på forskjellige departementer: Folkebibliotekene i Kulturdepartementet mens fag- og forskningsbibliotekene ligger under Kunnskapsdepartementet. ABM-u har en viktig rolle som statens senter for arkiv, museum og bibliotek. Men vi ser også at det kan være et problem når statens organ for disse forskjellige sektorene nå er slått sammen. De tre sektorene har en del felles, men også mye som skiller dem.

BoB: Den debatten som gikk i Aftenposten i vår, avdekket noen nokså steile motsetninger innenfor biblioteksektoren. Hva tenker du om det?

Hustad: Dersom vi ønsker å fortelle politikerne hva de skal mene og satse på innenfor norsk biblioteksektor, ga debatten i vår ingen gode svar. NBF har jevnlig møter med både ABM-u og Nasjonalbiblioteket, hvor vi har en fruktbar dialog. I Aftenposten fremsto vi som grunnleggende uenige. Det er synd at Trond Andreassen og Mads Liland, eller NFF og LINO, ble dem som satte premissene for diskusjonen og skulle fortelle allmennheten hva morgendagens bibliotek skal være.

BoB: Dere er kritiske til NB Digital?

Hustad: Vi er ikke kritiske til prosjektet i seg selv, men vi har stilt spørsmål ved ressursbruken. Å digitalisere den norske kulturarven, er selvsagt et stort og viktig prosjekt som nasjonalbiblioteket delvis gjør ved omdisponering av midler. Det foregår imidlertid mye viktig digitalisering i andre bibliotek, det finnes mange gode ideer og prosjekter som vi også skulle hatt penger til. Det er uheldig hvis det "store digitale prosjektet" settes opp mot de mange mindre lokale prosjektene i nærmiljøet der folk bor.

BoB: Dette kom ikke tydelig nok fram i debatten i Aftenposten i vår?

Hustad: Dette er jo ikke enkelt å forklare. Det er lettere å snakke om det store NB Digital enn de mange små utviklingsprosjektene. Det er vel også mer spennende for pressen, virker det som. Men vi og mange andre svarte Andreassen og Liland, og jeg synes ikke det er riktig, som Bok og Bibliotek mente i en kommentar, at biblioteksektoren gikk i skyttergravene.

BoB: NBF sier i sitt prinsipprogram at dere ønsker å opprettholde regionale enheter for bibliotekutvikling. Dere tenker vel her på fylkesbibliotekene. Men ser dere for dere en annen type regionale ABM-enheter?

Hustad: Akkurat hvordan den kabalen skal legges på sikt, er vanskelig å si. Men biblioteksektoren i Norge er uhyre variert. Fra kommuner som sliter med i det hele tatt å ha bibliotekvirksomhet til kommuner hvor bibliotekene har store ressurser og høy kompetanse og klarer seg godt uten Oslo, for å si det sånn.

BoB: Men Oslo er et faglig tyngdepunkt?

Hustad: Jo, men vi skal ikke stikke under en stol at Oslo oppleves som langt unna for mange kommuner. Reiser man rundt i landet, er det ikke slik som man ofte får inntrykk av i Oslo at det er "her alt skjer". Og ikke minst er det dyrt å reise fra Alta til Oslo for å gå på kurs. Det bør derfor være en form for regionale utviklingsenheter omkring i landet.

BoB: Apropos Oslo. Hovedstaden skal snart få sitt nye hovedbibliotek. Hva vil NBF gjøre for at Oslo får et godt bibliotek?

Hustad: Vi har allerede vært i kontakt med byråden for kultur og understreket hvor viktig det er at det bygges et nytt hovedbibliotek i hovedstaden. Vi har også framhevet at den kompetansen som finnes blant de ansatte i Deichmanske bibliotek, blir tatt vare på i den prosessen som kommer. Denne kompetansen er både i nasjonal og internasjonal sammenheng veldig høy. Vi fikk positive signaler om at byråden ville bruke den kompetansen.

BoB: I jakten på en ny identitet har enkelte gått bort fra biblioteknavnet og begynte å snakke om infosenter eller læringssenter. Hva foretrekker du - bibliotek eller infosenter?

Hustad: Bibliotek - helt klart! Det er et godt merkevarenavn. Man forandrer ikke visjonen av biblioteket ved å lage fjonge navn. Det viktigste er å tilpasse biblioteket de nye mulighetene og brukernes behov.

BoB: Hva mener du er en god bibliotekutdanning?

Hustad: Det er viktig at studentene får en solid informasjonsfaglig basisopplæring. Nye dataprogram kommer og går. I år er Facebook populært, det er fristende å tro at Google vil bli enerådende herfra til evigheten. Men erfaringen sier at slike er det ikke. Jeg mener ikke at bibliotekarer ikke skal lære seg å blogge, bygge samfunn i Second Life eller legger ut filmer på YouTube. Men det viktigste er en solid og kritisk grunnkunnskap. Hva er bibliotekets funksjon, dets demokratiske verdi? Hva er grunnprinsippene i kunnskapsorganisering, hva er kildekritikk, hva er god søketeknikk? Hvordan fungerer opphavsrettslovgivningen? Hva er redaktøransvar? Hvordan er den offentlige informasjonen strukturert? Har man ikke den kunnskapen i bunnen, vil man fort miste fotfestet og la seg rive med av flyktige trender.

BoB: Men mange av dem som vokser opp i dag, tror ikke de trenger noen informasjonseksperter. De har blitt vant til å tro at de er eksperter selv?

Hustad: Vi skal se på det som en ressurs at de unge er såpass flinke til å bruke internett. Tenk deg en liten kommune som kanskje bare har en bibliotekarstilling og et bibliotek med begrenset åpningstid. Da er det jo en stor fordel at folk er selvhjulpne. Men det viser seg likevel at mange, både unge og eldre, ikke alltid finner det essensielle - det de virkelig er ute etter. For det krever god søketeknikk, evnen til kildekritikk og kunnskap om hva som finnes "der ute på nettet". Her kommer bibliotekarens kompetanse inn.

BoB: Langt over 100 kommuner avviker fra biblioteklovens krav om fagutdannet bibliotekar. Det tyder på at kompetansen ikke er så godt anerkjent som du skulle ønske?

Hustad: Det er et trist faktum. Kommunene må utlyse hele, attraktive stillinger dersom de skal få en fagutdannet bibliotekar. Det holder ikke med en lavprosentstilling. Dersom kommunen er så liten at det ikke er mulig med en 100 prosent ren bibliotekarstilling, kunne man vurdere kommunens samlede behov for kompetanse innenfor informasjons- og kunnskapsfeltet.

BoB: Hvis du skulle være mer konkret?

Hustad: Kanskje kunne en stilling være delt mellom aktiviteter i biblioteket og kommuneadministrasjonen? Kanskje har kommunen 2-3 skoler hvor det kunne være behov for en ambulerende bibliotektjeneste? Trenger man kanskje en webredaktør i kommunen? Skal det lages informasjonsmateriale i forbindelse med festivaler eller andre aktiviteter? Mulighetene for en bibliotekar er mange, så lenge man har en god grunnutdanning og samtidlig er fleksibel nok til å se nye muligheter. Her skulle jeg nok ønske Bibliotekreform 2014 kunne ha vært noe mer frisk i frasparkene.

BoB: Et aktuelt spørsmål i dag er hvordan litteraturformidlingen skal håndteres innenfor Den Kulturelle Skolesekken. Der har gitt støtte til Rogaland fylkeskommune, noe som har vakt debatt. Hvorfor ikke Norsk forfattersentrum?

Hustad: Ja, NBF har støttet Rogaland fylkesbibliotek som nasjonal aktør. Men vi vil samtidig understreke at vi finner det naturlig - uansett hvor den nasjonale aktøren plasseres - at den aktøren samarbeider med andre aktuelle aktører som for eksempel fylkesbibliotekene og Norsk Forfattersentrum. Vi vil også understreke det viktige i at det faktisk blir satt av nasjonale midler til dette formålet, at det blir behandlet i den varslede stortingsmeldingen, og at bibliotekene blir involvert i arbeidet.