Kjøpt katta i sekken? Biblioteket hjelper deg!

12-13_grnnestad_-_forbrukerinfo-web.jpgEldre og innvandrere vegrer seg mot å ringe Forbrukerrådet eller sjekke rådets nettsider. Terskelen for å søke forbrukerinformasjon er mye lavere når tilbudet finnes i biblioteket, forteller Johanne Fossland, biblioteksjef ved folkebiblioteket på Høylandet i Nord-Trøndelag.

 

- Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

12-13_grnnestad_-_forbrukerinfo-web.jpgEldre og innvandrere vegrer seg mot å ringe Forbrukerrådet eller sjekke rådets nettsider. Terskelen for å søke forbrukerinformasjon er mye lavere når tilbudet finnes i biblioteket, forteller Johanne Fossland, biblioteksjef ved folkebiblioteket på Høylandet i Nord-Trøndelag.

 

Å spre forbrukerinformasjon utenfor Forbrukerrådets egne regionkontorer startet som en idé i 2004. Forbrukerrådet hadde satset på nettbasert informasjon via sin forbrukerportal, men spørsmålet en stilte seg var om en greide å nå alle forbrukerne på den måten. Det viste seg at mange falt utenfor.

     Ifølge en undersøkelse fra MMI i 2004 var det kun 2% av de over 60 år som hadde brukt nettet for å finne informasjon om forbrukerrettigheter og klagemuligheter. Undersøkelsen viste også at Forbrukerrådets typiske kunde var en mann i 25-59-årsalderen, bosatt i en by, heltidsarbeidende, høyt utdannet og med høy inntekt.

     Det var denne erkjennelsen som ga støtet til ideen om å bruke biblioteker og kommunale servicekontor til å spre forbrukerinformasjon. Prosjektet fikk navnet "forbrukerinfo".

 

Godt samarbeid

I perioden 2004-06 ble det etablert 150 slike forbrukerinfoenheter rundt om i landet (per i dag er det 149 igjen). Mange ble lagt til distriktskommuner, men noen ble også etablert i de større byene, som for eksempel på flere av Deichmanske biblioteks drabantbyfilialer i Oslo øst. Grunnen var at en ønsket å nå en annen viktig målgruppe, utenom de eldre: innvandrerne.

     Problemene som forbrukerne tar opp på bibliotekene, er stort sett de samme som hos Forbrukerrådet selv.

     Samarbeidet om forbrukerinfo er tuftet på en avtale der Forbrukerrådet stiller som innholdsleverandør med brosjyrer og annet informasjonsmateriell. De holder også kurs hver 2. år, eller etter forespørsel.

 

Indre Namdalen

De seks "IN-kommunene" i Indre Namdalen i Nord-Trøndelag; Høylandet, Grong, Snåsa, Lierne, Røyrvik og Namsskogan, er blant dem som har valgt å bli forbrukerinfoenheter.

     - Etter at biblioteket i Røyrvik var på kurs i forbrukerinfo, informerte biblioteksjefen der oss andre om tilbudet, forteller Johanne Fossland, biblioteksjef ved folkebiblioteket på Høylandet. Fossland har vært en pådriver for forbrukersaker etter at bibliotekene i Indre Namdalen startet opp med forbrukerinfo. - Jeg synes dette er interessant å holde på med, sier hun.

     Siden de seks kommunene i Indre Namdalen er en samarbeidende region, har hun tatt på seg oppgaven som koordinator for forbrukerinfo for hele regionen, mens de andre bibliotekene i regionen har andre spesialoppgaver, som for eksempel å kontakte forfattere for forfatterbesøk.

     - Vi biblioteksjefer var for to år siden på kurs i Trondheim finansiert av Forbrukerrådet, med oppfølgingskurs nå i vår, forteller Fossland. - Nå kan vi informere om det meste av hva folk etterspør, sier hun og legger til at de fleste spørsmålene dreier seg om bil, bolig og mobiltelefoner.

     De får ikke mange henvendelser om hjelp hver måned, men så er også Høylandet en liten kommune (1273 innbygger per 1.1.2008). - Det som er viktig er at bibliotekene er aktive i forhold til informasjon om forbrukerspørsmål, og at folk vet det er mulig å få hjelp hos oss.

 

Ikke penger

Biblioteket har lagt ut informasjon om at de hjelper med forbrukerspørsmål på hjemmesidene sine, og en godt synlig reol med forbrukerinformasjon er satt ut i biblioteklokalene. Dessuten har biblioteket på Høylandet fått flere store presseoppslag når det gjelder forbrukerinfo det siste året, både når det gjelder informasjon om husleiekontrakter for studenter på hybeljakt, bytterett av julepresanger, og ikke minst et helsides oppslag i Namdalsavisa i mars om kjøpevettregler ved bruktbilkjøp. - Vi fikk mange positive tilbakemeldinger etter den saken i avisa, smiler Fossland.

     - Vi kan ikke se at vi har fått flere besøk fordi vi begynte med forbrukerinformasjon. Det er de vanlige brukerne våre som spør om hjelp. Ikke minst gjelder det for å få hjelp til å finne fram til klagebrevene på Forbrukerrådets hjemmesider, såkalt "Klikk og klag".

     Johanne Fossland ser ikke på forbrukerinformasjon som noe bibliotekene i distriktene må ty til for å overleve, siden enhver kommune er lovpålagt å ha et bibliotek og siden skoleelevene også har krav på tilgang til et bibliotek. Egentlig er hun glad for at de ikke har hatt et rush av spørsmål om forbrukerinfo, siden det ikke følger med lønnsmidler for å bli en forbrukerinfoenhet.

     - Hvis vi hadde fått svært mange spørsmål om forbrukersaker, kunne det gått på bekostning av våre vanlige bibliotekoppgaver, sier hun. Men hun ser at forbrukerinformasjon er én måte som biblioteket kan profilere seg på. - Det viser at vi er her for brukerne. Biblioteker handler ikke bare om bøker, men er en møteplass der det er et mangfold av informasjon, slår hun fast.

 

- Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist