“Bibliotek for framtiden - framtiden for bibliotek” - 100. Deutscher Bibliothekartag i Berlin

18 RatzekVil data-bibliotekaren overta for den tradisjonelle bibliotekaren, var et av spørsmålene som ble drøftet i Berlin i juni. Også i Tyskland søker bibliotekene nye måter å utvikle tradisjonen på og mange problemstillinger har klare paralleller til norske forhold.

Av professor Wolfgang Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart

18 RatzekVil data-bibliotekaren overta for den tradisjonelle bibliotekaren, var et av spørsmålene som ble drøftet i Berlin i juni. Også i Tyskland søker bibliotekene nye måter å utvikle tradisjonen på og mange problemstillinger har klare paralleller til norske forhold.

Av professor Wolfgang Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart

I begynnelsen av juni 2011 var 4600 fagpersoner fra over 40 land samlet i Berlin. Målet var å drøfte konferansens motto “Bibliotek for framtiden - framtiden for bibliotek”. Mottoet passer også godt for den norske bibliotekdebatten, siden debatten om privatisering, betaling og litteraturhus har utløst en opphisset stemning. Mer en 300 foredrag organisert i ni moduler gjorde det vanskelig å velge ut det som passer best. Sentrale emner var “bedriftsøkonomi”, “tjenesteyting” “innovasjon”, “markedsføring” og “kvalifisering”. På 2350 kvadratmeter presenterte om lag 180 internasjonale foreninger, forleggere og stiftelser sine tjenester. Når det gjelder bibliotekenes rolle i Norge i fremtiden, er blant annet disse temaene relevante.

Teknologiradar. Rudolf Mummenthaler som er leder for innovasjon og markedsføring for biblioteket ved ETH Zürich, presenterte bibliotekets nye innovasjonskultur. Bibliotekets nye innovasjonskultur  vektlegger: prosess,  produktledelse og personalmotivasjon. Medarbeiderne er oppmerksomme på trender i marked for informasjon og medier. Observerer de noe nyttig, blir dette gitt fokus, og vurdert for en potensiell bibliotektjeneste. Hittil ble om lag 30% av ideene realisert. Til orientering brukes en kompleks teknologiradar.

Utfordringer knyttet til sammenslåing. Bibliotekdirektør Albert Bilo orienterte om utfordringer knyttet til sammenslåingen av universitetene/bibliotekene i  Duisburg og Essen. Ved fusjonen av HiO og HiA til HiOA, opplevde personalet at lederposisjonene eller fagreferentposisjonene inneholdt en del dobbeltarbeid. I tillegg måtte ledelsen redusere 15 fulltidsstillinger. Bilo demonstrerte metodene for hvordan endringsledelse ble gjennomført, dvs. hvordan redusere sorg og frustrasjon og etablere en ny kultur. Til sorgreduksjonen benyttet man Elisabeth Kübler-Ross sin modell som viser veien fra hendelse via frustrasjon til aspekt/integrasjon, mens John Kotter og Holger Rathgeber sin modell demonstrerer via en parabel – pingvin Fred – hvordan endringsledelsen foregår. Pingvin Fred oppdager at Arktisisen smelter. Mens Fred ser faren for hele populasjonen, hengir hans kamerater seg til det de liker best: å fange fisk.

Kulturfinansiering. Økonomien i tyske kulturinstitusjoner, især folkebibliotekene, er en utfordring. Olaf Zimmermann, daglig leder i den politisk uavhengig organisasjon “Deutscher Kulturrat e.V.”, fokuserte på betydningen av lobbyvirksomhet. Resultatene ville blir best når flere institusjoner slår seg sammen. “Deutscher Kulturrat” fungerer som både som motor og koordinator i denne konteksten.

Privat-Public-Partnership (OPS). Michael Golsch, stedfortreder for generaldirektør ved “Sächsische Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden” (SLUB Dresden), beretter i “lykketreff” (Der große Wurf) om et offentlig-privat samarbeid (OPS). I samarbeid med ”Schweitzer Fachinformation” utviklet begge partnere “Dresdner Erwerbungsmodell”. Akkvisisjonsmodellen (brukerinitiert akkvisisjon) som er  basert  på “Approval plans” sammen med et innmatningssystem for akkvisisjons data i et lokalt nettverk.  Reduksjon i utgifter er betydelig. SLUB kunne redusere utgifter tilsvarende tre fulltids stillinger.

Intern Outsourcing. Gerald Schleiwis, sjefen ved Frechen folkebibliotek, overrasket med sin “intern outsourcing” (tjenesteutsetting) som en del av et felles service senter. "Forretningsidéen" gir nye inntektskilder for folkebiblioteker eller forvaltnings-biblioteker. Bibliotekene tilbyr bibliotekariske tilleggstjenester og/eller tverrsnitt tjenester (over alle virksomheter) innen offentlig administrasjon. Dette kan omfatte forvaltning av informasjon, innkjøp av medier eller assistere kommunen ved oppbygging av elektroniske bibliotekkataloger.

PR-suksesser. Dirk Wissen, sjefen ved Frankfurt an der Oder folke- og regionalbibliotek, overbeviste i sitt foredrag “Presse, fjernsyn og Internett – hvilken mediekompetanse har biblioteker?”. Han viste hvordan et bibliotek oppnår godt omdømme med manglende eller svært lite markedsføringsbudsjett. Nøkkelen til suksess er kreativitet og et intenst pressearbeid i alle type media. Alt i et bibliotek kan være av interesse for mediefolk. I 2007 plasserte han seks pressemeldinger. Pressemeldingene økte i 2010 til 436, tillegg til dette  50-100 radio- og TV-innslag. Høydepunktet i hans strategi er det månedlige TV-showet “Kunnskapsmøter -- den kulturelle samtalen ved Oder” (dvs. elven Oder, red.anm.)

Mystery Shopping i bibliotek. Master studentene Maria Bertele og Ilona Obermaier ved Høgskolen i Stuttgart presenterte hvordan “Mystery Shopping” med bibliotekkunder fungerer. Evalueringsmetoden blir også brukt for å bestemme kvaliteten av bibliotektjenester. Vanligvis gjennomføres slike prosjekter med testpersoner som ikke er kunder. Maria Bertele og Ilona Obermaier satset for første gang i Tyskland på viktige kundegrupper for å evaluere service desken i Mannheim folkebibliotek. Metoden, gjennomføring og anbefalinger er del av deres mastergrad oppgave.

Automatisk indeksering. Matthias Lösch ved universitetsbibliotek i Bielefeld fokuserte på et hittil uløst problem: I den tyske bibliotek-infrastrukturen er respositorer vel etablert, men det finnes ingen standard for emneindeksering.  Matthias Lösch presenterte prosjektet “Automatisk anrikning av OAI Metadata” som er subsidiert av “Deutsche Forschungsgemeinschaft” (DFG), som er en institusjon som finansierer forskningsprosjekter med penger fra staten eller delstater. Normalisering oppnås gjennom automatisk tildeling av notasjoner, i første omgang fra Deweys desimalklassifikasjon.

Digitaliseringstrategi for Tyskland? Ute Schwens, direktøren ved “Deutsche Nationalbibliothek“ (DNB) i Frankfurt am Main spurte, “Trenger Tyskland en digital strategi – og hva kan det tyske nasjonalbibliotek yte?” Fra desember 2009 gjelder følgende: Staten og delstater finansierer utviklingen av en infrastruktur for et digitalt nettverk (Deutsche Digitale Bibliotek) for kultur og vitenskap. Via en sentral portal får brukerne tilgang til digitale dokumenter, bilder, filmer, etc. Målet er å etablere et tysk digitalt bibliotek. Medlemmer av kompetansenettverket er blant annet, Bayrische Staatsbibliothek, Bundesarchiv, Deutsches Filminstitut, DNB, SLUB.

Miljøstudie. LIS-studenter ved “Hochschule für Angewandte Wissenschaften Hamburg” (HAW) kartla ved hjelp av Microm Geo Milieus miljøstrukturen i bydelstaten Bremen, og i Bremen folkebibliotek. Det viste seg blant annet at miljøfordelingen -- i motsetning til andre byer – tilsvarer både i Bremen og i Bremen folkebibliotek fordelingen i hele Tyskland. Resultatene mates direkte inn i markedsføring-management, dvs. i folkebibliotekenes strategiske forretningsenheter som “Ung livsverden” eller “Generasjon 65 +”.

Framtidsverksted. “Zukunftswerkstatt”  (Framtidsverksted) og KIBA-Lounge (se avsnitt nedenfor) organiserte en slags motkonferanse med mange aktiviteter, alumni-møt for tidligere studenter, presentasjoner, utstilling stender eller korte foredrag. Den ikke-kommersielle foreningen “Framtidsverksted kultur- og kunnskapsformidling” satser på forskning og presentasjon av blant annet sosiale medier, dataspill eller andre trender i informasjonsteknologi. Høydepunktet ved “Bibliothekartag” var en „Smartphone-Happening”. I en avslappet atmosfære, presenterte “Zukunftswerkstatt” noen apps for iPhone. Inkludert i dette var også virtuelle turer i bibliotekene, den nyeste katalog-app og selvfølgelig Twitter. Dessuten ble det presentert noen smarte apps for det daglige bibliotekarbeidet, som en RSS-leser og en brainstorming verktøy.

KIBA-Lounge. KIBA står for “Konferanse i informasjons- og bibliotekvitenskapelige utdannings- og studieprogrammer”. De fleste LIS-Høgskoler var med. I år presenterte KIBA seg under temaet “Fra forskning til praksis". Utstillingsarealet var i tråd med  KIBAs motto: “Velkommen til informasjonens øy – all informasjon går i våre nett”, dekorert med passende innretning. Særlig bør her nevnes presentasjonen av Stephan Büttner, LIS-professor ved Høgskolen i Potsdam, om “Interflex” og “Data Libarian”.

Interflex. På bakgrunn av debatten tidligere i Bok og Bibliotek om “Innovasjon og ledelse” (Tord Høivik), og  “Bibliotekene og fremtiden” (Hans Martin Fagerli) var spesielt Stephan Büttners bidrag interessant. Büttner påpeker at i Tyskland fokuserte studieopplegg innenfor LIS “i gamle dager” bare  på undervisning, mens i dag oppfordres LIS-høgskoler via  lovverket til forskning. Hovedsakelig med økonomisk støtte fra næringslivet. Integrering av forskningen i undervisning er løsningen, og blir praktisert i de fleste LIS-studieprogrammer, f.eks. Interflex. “Interflex” er et  prisbelønt prosjekt ved Høgskolen i Potsdam innenfor konkurransen “Eksellent undervisning” lansert fra “Kulturministerkonferenz” (delstatens konferanse av kultusminister som påta seg blant annet saker med nasjonal betydning innenfor høyere utdanning,  forskningspolitikk og kulturpolitikk) og “Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft” (den ikke-kommersielle forening for den tyske vitenskap identifiserer og  løser strukturelle problemer innen vitenskap og høyere utdanning).

“Wibaklidama” kunnskapsbasert klima data management og “DataCreativity verktøy”, et sett med verktøy for den kreative utviklingen av ideer og produkter for forskning, er to prosjekter ved Høgskolen i Potsdam.

“Data Librarian”. FoU ved Høgskolen i Potsdam har bidratt til et nytt yrkesimage, og Stephan Büttner ser i “Data Librarian” et slags paradigmeskifte. Data-dreven vitenskap trenger et LIS-støttet forskningsdata-management. Mens den tradisjonelle bibliotekaren tilbyr hjelpefunksjoner, er Data Librarian snarere en prosessforsterker. Med andre ord, Data Librarian fungere ikke lenger i back-office, eller som Jon Bing sa i et invervju med Ronald Kaiser, Marlies Ockenfeld og forfatteren i “Information – Wissenschaft und Praxis” (1/2010) “Tiden som lagerarbeidere er over for bibliotekarene”. “Data Libarian“ blir et viktig ledd i tilretteleggingen av verdiøkende prosesser og tjenester. Stephan Büttner nevnte et innlysende eksempel: Ved Charité, et velrennomert  universitetssykehus i Berlin,  utføres hver dag tusenvis av CT-scanninger av nyrer. Ingen av de ansatte er i stand til å indeksere, katalogisere eller utvikle spesielle tjenester. Studenter ved Høgskolen i Potsdam har påtatt seg denne utfordringen.