Bokmessen i Göteborg 2011: Tre land – ett språk

bokbibl-logoTo nobelprisvinnere i litteratur – fjorårets vinner, peruaneren Mario Vargas Llosa og tyskrumenske Herta Müller, som fikk prisen i 2009  - kommer til årets bokmesse i Göteborg. Det gjør også den amerikanske forfatteren Jonathan Franzen og det tyske punkikonet Nina Hagen. Men først og fremst blir messen denne gangen en manifestering av tyskspråklig litteratur, i de tre landene Tyskland, Østerrike og Sveits.

Av frilansjournalist Reidar Jensen

To nobelprisvinnere i litteratur – fjorårets vinner, peruaneren Mario Vargas Llosa og tyskrumenske Herta Müller, som fikk prisen i 2009  - kommer til årets bokmesse i Göteborg. Det gjør også den amerikanske forfatteren Jonathan Franzen og det tyske punkikonet Nina Hagen. Men først og fremst blir messen denne gangen en manifestering av tyskspråklig litteratur, i de tre landene Tyskland, Østerrike og Sveits.

bokbibl-logo

 

Mottoet for bokmessen, som varer fra 22. til 25. september, blir derfor «Tre land, ett språk – Tyskland, Østerrike, Sveits». Et 30-tall moderne forfattere fra de tre landene er innbudt, og den berømte tyske historikeren Theodor Mommsen, som var den første tyskspråklige forfatteren som fikk nobelprisen i litteratur, får æren av å smykke årets messeplakat. Han fikk prisen i 1902, for sin trilogi om romersk historie fram til Julius Cesar. Bøkene hans er blitt stående som milepæler i historisk formidling – men etter Cesar la Mommsen det romerske prosjektet fra seg, ettersom han ikke likte keisere.

Bokmessen blir som vanlig møtt med bred internasjonal interesse, og det er ventet tilreisende og gjester fra store deler av verden. Mange av dem er forleggere, som vil orientere seg om hva som skjer. Det tyskspråklige temaet blir gjennomført i samarbeid med blant andre det svenske Goethe-instituttet og bokmessen i Frankfurt. Alt i alt er det over 2500 innslag på messen, som i år blir arrangert for 27. gang.

 

Nye navn

Mange av de tyskspråklige forfatterne er for skandinaver ganske nye navn, som stjerneskuddet Dorothee Elmiger fra Sveits og Ferdinand von Schirach fra Tyskland. Tyngdepunktet er lagt på ung litteratur, med navn som Felicitas Hoppe, Melinda Nadj Abonji og Doron Rabinovici. Østerrikeren Doron Rabinovici har gjort seg kjent gjennom sitt engasjement mot antisemittisme og rasisme, mens ungarsk-sveitsiske Melinda Nadj Abonji har mottatt den prestisjefulle tyske bokprisen - Deutscher Buchpreis - for romanen «Tauben fliegen auf», som ifølge prisutdelerne gir et utdypet bilde av et nåtidig Europa i oppbrudd.

Ferdinand von Schirach er en av Tysklands mest kjente forsvarsadvokater, og har fått meget god kritikk for sine kriminalnoveller. Når det gjelder sveitsiske Dorothee Elmiger, som nå lever i Berlin, er hun prisbelønt for romanen «Einladung an die Waghalsigen», som forteller om to søstre som er truet av undergang etter at huset deres brenner ned, men som likevel klarer å skape seg en bedre framtid. Prisbelønt er også tyske Felicitas Hoppe, som skriver fantasieggende prosa i grenselandet mot ren lyrikk, og som har fått en pris av Det tyske akademi for språk og litteratur. Et annet navn som blir trukket fram i programmet er den tyske lyrikeren og performancekustneren Nora Gomringer, som nå blir oversatt til svensk og sier at hun er spent på det svenske bokmarkedet.

 

Nina Hagens selvbiografi

I tillegg kommer blant andre den unge tyske romanforfatteren Benedict Wells, som slo gjennom med romanen «Becks letzter Sommer» om en antihelt og mislykket lærer i München, den bulgarskfødte dramatikeren og romanforfatteren Dimitré Dinev fra Østerrike, som begge nå blir oversatt til svensk, samt den tyske barnebokforfatteren Cornelia Funke, som er kjent også i Norge for sin filmatiserte fantasy-roman «Blekkhjerte».

Barnebokillustratøren Nadia Budde er også tysk, og det  samme gjelder tegneserieartisten Arne Bellstorf, litteraturkritikeren Kristina Maidt-Zinke, lyrikeren Silke Scheuermann og barnebokforfatteren Uwe Timm. Den prisbelønte østerrikske essayisten, romanforfatteren  og litteraturviteren Anna Mitgutsch er i dag en av Østerrikes mest anerkjente intellektuelle forfattere, og det samme gjelder essayistkollegaen Bettina Balàka. Også den østerriske romanforfatteren Richard Obermayr er prisbelønt, og det samme gjelder sveitseren Peter von Matt, som er ekspert på den tidlige grøsser- og eventyrforfatteren E.T.A. Hoffmann. Felles for dem er at de ikke er særlig godt kjent blant det brede publikum i Norge. En deltaker som derimot ikke trenger nærmere presentasjon og som er kjent for de aller fleste, også hos oss, er Nina Hagen. Hun var tysk punkikon på 1980-tallet, og kommer nå med sin selvbiografi. Hun er stedatter av den kjente tyske protestsangeren Wolf Biermann, som i sin tid ble utvist fra det daværende DDR, slik at familien måtte bosette seg i Vest-Tyskland.

Selvbiografien blir beskrevet som «usminket», noe det neppe er særlig grunn til å tvile på. Men tross er innholdsrikt liv var heller ikke punkidolet Nina Hagen ferdig utviklet som menneske og kunstner. I 2009 lot hun seg døpe i den tyske reformerte kirken, og i fjor gjennomførte hun en bejublet kirketurné i Europa. På bokmessen skal hun delta i et eget seminar, foruten at hun skal opptre for den svenske kirken. I tillegg blir det en konsert i Arendalskyrkan i Göteborg lørdag 24. september.

 

«Kelterens drøm»

Mario Vargas Llosa kommer for å fortelle blant annet om sin nye roman, «Kelterens drøm». Den handler om den irske nasjonalisten, diplomaten og tidlige menneskerettsforkjemperen sir Roger Casement, som ble henrettet av britene i forbindelse med det irske påskeopprøret i 1916.

Casement levde et komplisert liv, blant annet som homofil i en periode da dette var alt annet enn velsett. Samtidig var han mannen som avslørte de grusomme tilstandene i den daværende «Fristaten Kongo» og de umenneskelige forholdene indianske gummitappere i Amazonas ble tvunget til å leve under. Men da han gjorde et mislykket forsøk på å overtale irske krigsfanger i Tyskland til å bli med og kjempe for et fritt Irland, gikk det galt, og han mistet både liv, venner og anseelse. En dagbok med hans erotiske opplevelser, der autensiteten den dag i dag er omstridt - «Sir Roger Casements svarte dagbok» - ble også brukt av britene for alt hva den var verdt. Etter den irske selvstendigheten ble Casement rehabilitert, og nesten nitti år etter hans død har Vargas Llosa, en av verdens største fortellere, skrevet en besettende beretning om ham.

 

Seriemord og falsk frihet

Den andre nobelprisvinneren, Herta Müller, kommer til å utvikle sine tanker om språk og om det særtyske begrepet «heimat» - hjemsted. Dette gjør hun sammen med den ungarske forfatteren Peter Nadas, som er forfatter, dramatiker og fotograf. Han har skrevet flere romaner, og er blitt sammenlignet med Marcel Proust. Siden begynnelsen av 1970-tallet har han oppholdt seg mye i Tyskland, der han har en høy stjerne.

En av fiksstjernene på det litterære firmamentet de siste årene, amerikaneren Jonathan Franzen, kommer for blant annet å snakke om sin bok «Frihet». Romanene hans har ofte et satirisk og samfunnskritisk siktepunkt, og han har fått ros for språklig oppfinnsomhet. «Frihet», som handler om en dysfunksjonell  moderne familie, med mennesker som aldri er blitt voksne, ble mottatt med ovasjoner både i Norge og USA, der president Barack Obama lot seg avbilde med boken i hånden. Enkelte kritikere mente likevel at Franzen tok litt for enkle grep, uten helt å ramme målet. Franzen har svensk far, og han har studert i Tyskland.

Den amerikanske forfatteren Lionel Shriver blir også et av trekkplastrene. Lionel Shriver – hun er kvinne og het tidligere Margaret Ann Shriver – er kjent for romanen «Vi må snakke om Kevin», som handler om de psykologiske mekanismene som kan skape en seriemorder. Den prisbelønte boken, som kom ut i USA i 2005, var ytterst kontroversiell, og dessverre later det til at Shriver er sørgelig aktuell.

 

Hviterussland – nærmere enn du tror

Den amerikanske journalisten Sebastian Junger tar leserne og tilhørerne med seg til Afghanistan i en ny bok om krigen der, og den britiske skribenten og historikeren Simon Sebag Montefiore i sin bok «Jerusalem» presenterer den hellige byens historie og spør hva byen står for i dag. Den britisk-pakistanske journalisten og forfatteren Tariq Ali drøftet på sin side hvordan USA er blitt forandret etter at Barack Obama ble president.

Flere av Hviterusslands fremste forfattere og kulturpersonligheter besøker også messen. Dette gjelder blant andre Svetlana Aleksijevitj, som skriver reportasjebøker og har vært fribyforfatter i Göteborg, og Artur Klinau, som er forfatter, kunstner og arkitekt og redaktør for Hviterusslands eneste tidsskrift om moderne kunst. Flere av innslagene på messen kommer til å handle om ytringsfrihet og forfattervilkår, i dette landet som er kalt «Europas siste diktatur» - og messeprogrammet slår fast at Hviterussland ligger nærmere enn vi tror.

 

Bibliotekenes framtid

I tillegg til hovedtemaet blir det også avholdt en rekke konserter, foruten at det blir vist filmer, utstillinger og en rekke andre innslag. Ikke mindre enn 438 delseminarer, med over 800 deltakere, skal avvikles i forbindelse med bokmessen. Mange av disse seminarene kommer til å legge vekt på skole og bibliotek, og flere av dem vil komme til å handle om litteratur for barn og ungdom. Blant temaene er interkulturell pedagogikk og læremetoder i etnisk sammensatte storbyområder.

Når det gjelder bibliotekene, sier messearrangørene at disse befinner seg i en brytningstid. Spørsmålet er derfor om de skal utvikles mer som opplevelsessentrer, om de skal beskytte sin gamle rolle som folkeopplysningsinstitusjoner, eller om de skal forsøke å gjøre begge deler. Det er avsatt en rekke seminarer, over to dager, til å belyse disse spørsmålene.

Både forfattere, historikere, politikere, kunstnere og opinionsdannere skal delta i de mange seminarene og debattene. Messen får dessuten en bred seksjon for helse og livsstil. Her skal blant andre den tidligere svenske action-helten Dolph Lindgren fortelle interesserte hvordan de holder seg i form. I tillegg får vi informasjon om stress blant barn og unge, og vi får vite hvordan vi blir påvirket psykologisk av sosiale medier, og kanskje ikke bare i heldig retning. Et annet tema i år er alderdom. Her vil professor emeritus Bodil Jönsson fortelle om sin bok «När horisonten flyttar sig – att bli gammal i en ny tid» om usikkerhet, misforståelser og muligheter ved å bli gammel i en moderne tid.

 

Litteraturpriser og fotballkamp

Nordisk Råds litteraturpris fyller i år 50 år, og bokmessen markerer dette ved å be inn prisvinnere som vil fortelle hva prisen har betydd for dem. Blant disse er finske Sofi Oksanen og islandske Gyrdir Eliasson, som fikk prisen i 2011 – til stor overraskelse både for nordmenn og svensker, men likevel ikke mindre velfortjent. Også den islandske prisvinneren fra 1995, Einar Mar Gudmundsson, kommer.

Det nordiske blir også markert på andre måter. Karl Ove Knausgård, som er et like stort navn i Sverige som han er i Norge, forteller om sin kamp og sin «ekstremrealistiske» romanserie, og Roy Jacobsen kommer for å fortelle om sitt forfatterskap. Dessuten skal to norske vinnere av Nordisk Råds litteraturpris, Per Petterson og Dag Solstad, samtale om bøkene sine.

Finland blir, i tillegg til Sofi Oksanen, representert av kriminalforfatterne Matti Rönkä og Marko Leino. Den danske sykehuspresten Preben Kok stiller selveste Gud til ansvar i sin nye bok og krevet et svar av ham, og det blir dessuten flere seminarer om levende og avdøde nordiske og utenlandske forfattere og kulturpersonligheter.

Det er blant annet 50 år siden FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld og den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway døde, 100 år siden den svenske redaktøren og kulturskribenten Olof Lagercrantz ble født, og 80 år siden Sveriges kanskje mest kjente nålevende lyriker, Tomas Tranströmer, ble født. Og i tillegg blir det fotballturnering mellom svenske, norske og tyske forfattere, der Norge stiller med blant andre Thomas Marco Blatt, Oddmund Vaagsholm og Eivind Evjemo.

Først og fremst er det imidlertid den tyskspråklige litteraturen som står i sentrum ved årets bokmesse i Göteborg. Det tyske språkområdet er et av Europas største, og har i hundrevis av år stått sentralt i europeisk litteratur, med betydelig nedslagsfelt også i Norge og Skandinavia. At det de siste tiårene har vært amerikansk, angelsaksisk og fransk litteratur som har dominert smaken hos oss, kan ha historiske årsaker. Årets Göteborg-messe åpner imidlertid portene til en større og for mange kanskje ukjent litterær verden – vel møtt i Göteborg i september!

 

-- Av frilansjournalist Reidar Jensen