Lærere ga Kirkenes bibliotek

52-55_-_HildurKirkeneslærerne takket befolkningen i Sør-Varanger ved å gi dem nytt -bibliotek. I år har man markert at det er 70 år siden norske lærere ble deportert til Kirkenes som krigsfange, og at det er 60 år siden biblioteket ble etablert. - Historien om Kirkeneslærerne er levende kulturformidling den dag i dag, sier biblioteksjef Hildur Eikås.

Av Geir Johansen, frilansjournalist

52-55_-_HildurKirkeneslærerne takket befolkningen i Sør-Varanger ved å gi dem nytt -bibliotek. I år har man markert at det er 70 år siden norske lærere ble deportert til Kirkenes som krigsfange, og at det er 60 år siden biblioteket ble etablert. - Historien om Kirkeneslærerne er levende kulturformidling den dag i dag, sier biblioteksjef Hildur Eikås.

Av Geir Johansen, frilansjournalist

Biblioteksjef Hildur Eikås ved Sør-Varanger bibliotek, har både et sterkt personlig og bibliotekfaglig engasjement i forhold til historien om Kirkeneslærerne. Hun begynte å arbeide som bibliotekar i Kirkenes i 1975, og har vært sjef for Sør-Varanger bibliotek siden 1985, kun avbrutt fire og et halvt år fra 2002, da hun var prosjektleder ved Finnmark fylkesbibliotek. Hun har stått sentralt i arbeidet med flere markeringer av Kirkeneslærerne – og hun trekker perspektiver fram til i dag.

Kulturformidling

– For ethvert bibliotek bør det etter mitt syn være viktig å spre kunnskap utad. Den spesielle forhistorien til Sør-Varanger bibliotek gjør at vi har et rikholdig materiale å ta av. Til årets jubileumsutstilling, som både markerer at det er 70 år siden Kirkeneslærerne ble deportert til Kirkenes, og at biblioteket i kommunen er 60 år, har det kommet inn nye gjenstander som dokumenterer historien om Kirkeneslærerne, forteller Eikås.

– Vi fikk en stokk som en av lærerne lagde under fangenskapet, vi fikk en vakker sang som en annen lærer skrev til sin lille datter mens han oppholdt seg i leiren på Elvenes. Etterkommerne av Kirkeneslærerne kommer på besøk til Kirkenes for å se på jubileumsutstillingen. Historien om Kirkeneslærerne blir ut fra dette til levende kulturformidling den dag i dag, sier Hildur Eikås.

Biblioteket i kommunen har vært sentral aktør i markeringene som er blitt foretatt opp gjennom de siste tiårene – både i 1977, 1982, 1992, 2002 og 2012.

– I forbindelse med disse markeringene kom mange av Kirkeneslærerne på besøk, og jeg har selv blitt kjent med flere av dem. Den markante tidligere rektor Jacob Vaage var mangeårig leder for Kirkeneslærerne. I 1982 sammenfalt vår markering med at Kong Olav V var på besøk i Finnmark. Flere av lærerne som var til stede fikk da hilse på kongen, og han skrev seg inn i bibliotekets gjestebok. Daværende leder for Norsk Lærerlag, Kari Lie, viste også stort engasjement i forhold til saken om Kirkeneslærerne, forteller Eikås.

Nytt bibliotek

Årets hovedmarkering fant sted 8. og 10. mai. 8. mai foretok lederen av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, kransenedleggelse ved det gamle biblioteket i bibliotekhagen. Etterpå var det en sammenkomst i det nye biblioteket med rundt 130 lærere som var på konferanse i Kirkenes. Sigbjørn Sildnes holdt foredrag både for lærerne og på et åpent møte som samlet rundt 60 interesserte personer.

– Sigbjørn Sildnes holdt et veldig godt foredrag, og hans interesse og innsikt i historien har stor betydning for den samlede markeringen av Kirkeneslærerne, sier Eikås.

Biblioteket som Kirkeneslærerne samlet inn penger til, ble formelt åpnet 10. august 1952.

– For folk i Kirkenes, som hadde måttet se hjemstedet bli brent og rasert på slutten av krigen, var det av stor betydning at man fikk et nytt og moderne bibliotek. For folket her kom biblioteket og historien om Kirkeneslærerne til å henge tett sammen. Det er på denne bakgrunn vi må forstå at det ble reist betydelig motstand innen lokalbefolkningen, da det ble snakk om nytt bibliotekbygg på begynnelsen av 1990-tallet. Det ble samlet inn 4000 underskrifter – mot flytting av biblioteket! Fra Kirkeneslærerne selv ble det imidlertid uttrykt stor forståelse for at nye tider og flere oppgaver for biblioteket også krevde nye lokaler. I 1994 kunne vi så flytte inn i nytt bygg i Kirkenes sentrum – og i løpet av veldig kort tid sa folk i kommunen seg godt fornøyd med den nye løsningen, forteller Eikås.

Viktig historie

Jubileumsutstillingen ved Sør-Varanger bibliotek sto til 17. august. Biblioteket har også fått utgitt to egne jubileumshefter om Kirkeneslærerne og biblioteket. Det første omhandler perioden fra starten i 1952 til 1977 for det som da het Kirkenes bibliotek, mens det andre omhandler perioden fra 1952 til 2002.

– Historien om Kirkeneslærerne og alt det som denne historien innbefatter, av enkeltmenneskers integritet og mot, av lokalbefolkningens ukuelige vilje til å trå til og hjelpe de som led nød, og av så mye mer – denne historien er det viktig å formidle den dag i dag. Ikke minst til våre etterkommere. For vi kan lære noe viktig av historien, noe som betyr noe for våre liv i dag, og noe som også vil bli viktig i framtiden, sier Eikås.

En av dem som er sterkt opptatt av lokal- og krigshistorie, er Sigbjørn Sildnes, pensjonert lærer i Sør-Varanger. 10. mai holdt han foredrag om Kirkeneslærerne i forbindelse med 70-årsmarkering for Sør-Varanger bibliotek på Samfundshusets lillesal i Kirkenes. Foran rundt 60 tilhørere satte Sildnes Kirkeneslærernes innsats inn i et større historisk og samfunnsmessig perspektiv.

Lærernes motstand

– Etter mitt syn har den sterke motstanden som lærerne sto for under andre verdenskrig på langt nær fått sin rettmessige plass i norsk krigshistorie. De norske lærerne fikk pålegg fra Quisling om å drive med ungdomsopplæring i nazistisk ideologi og tankegang i norsk skole, og dette nektet de. Lærere som gjorde motstand nektet også å stå som medlemmer av det nazistiske Norges Lærersamband. Lærernes bastante motstand ble til et alvorlig problem for okkupasjonsmakten og for Quisling. Under et møte som Quisling innkalte til på Stabæk gymnas i 1942, uttalte han overfor de frammøtte lærerne: «Dere har ødelagt alt for meg!».

Norske lærere hadde satt seg grundig inn i hva nazistene sto for – og de ville ikke støtte opp om nazistenes ideologi og praksis gjennom sitt arbeid, påpeker Sigbjørn Sildnes. Han viser til den amerikanske professoren Gene Sharp, som skrev den etterhvert så velkjente boken «Fra diktatur til demokrati», ei bok som blant annet ble brukt som en mal blant opprørerne som felte makthaverne i Egypt.

– Sharp var en god venn av filosofen Arne Næss, og han kjente godt til forholdene i Norge. Sharp har klart gitt uttrykk for at den motstanden som norske lærere sto for i forhold til nazistene, hadde langt større effekt for den samlede motstand i Norge enn hva aktiviteten til «gutta på skauen» hadde. Å sørge for oppmerksomhet omkring Kirkeneslærerne også langt utenfor Sør-Varangers grenser, er også et viktig bidrag for å sette norske læreres innsats under siste verdenskrig inn i et riktig historisk perspektiv, mener Sigbjørn Sildnes.

Stalag 322

Sildnes har inngående og detaljert kjennskap til historien om Kirkeneslærerne. – De 636 lærerne som ble deportert til Kirkenes kom fra Østlandet, Sørlandet og sørlige del av Vestlandet. På grunn av deres motstand mot i stå i Norsk Lærersamband, og fordi de nektet å gi norsk ungdom undervisning i nazi-ideologi, så skulle opphold i fangleire i Kirkenes være straff og et tiltak som skulle sørge for at de ville samarbeide med okkupasjonsmakten.

De første lærerne sørfra ankom Kirkenes 28. april 1942. Lærerne ble plassert i fangeleiren Stalag 322 på -Elvenes ved Kirkenes, og herfra ble de etterhvert utplassert i forskjellige arbeidsleire. Lærerne nektet imidlertid fortsatt å samarbeide med okkupasjonsmakten og Quisling--regjeringen, og etterhvert ble lovforslaget om naziopplæring i norsk skole trukket -tilbake. Lærerne ble sendt hjem igjen. Første pulje forlot Kirkenes 29. august, mens de siste lærerne dro fra Kirkenes 4. november 1942, forteller Sildnes.

Gave som takk

– Allerede mens de satt i fangenskap diskuterte lærerne hva de skulle foreta seg etter krigen. De hadde sett at den kom til å ta slutt om ikke altfor lenge. Det var bred enighet om at noe burde gjøres for å få takket befolkningen i Sør-Varanger for all den hjelp og støtte de hadde gitt til lærerne. Etter frigjøringen i mai 1945, møttes en del av lærerne som hadde vært deportert til Kirkenes i en kinosal i Oslo. Der ble man enige om å skrive en bok om oppholdet. Det ble til boka «Kirkenesfærda». De fant også ut at inntektene fra alt som ble skrevet fra lærernes side, og penger fra alle foredrag som ble holdt, skulle gå inn i et fond til støtte for befolkningen i Sør-Varanger. Også alle inntekter fra boksalget gikk inn i dette fondet. Lærerne besluttet at pengene skulle gå til et nytt bibliotek i Kirkenes, og høsten 1952 kunne så det nye biblioteket tas i bruk. Biblioteket var lærernes gave til befolkningen i Sør-Varanger; som takk for all hjelp og støtte de hadde fått i løpet av de vanskelige månedene i 1942, forteller Sigbjørn Sildnes.

Han mener at det ikke er rart at historien om Kirkeneslærerne gang på gang trekkes fram i Sør-Varanger:

– Det lever enda folk som husker hva som skjedde, folk som så lærerne bli fulgt av tyskerne gjennom gatene, som så hvor kummerlige forholdene i de mange fangeleirene hvor lærerne oppholdt seg var. Motstanden til lærerne vakte respekt blant folk, og det var nok en viktig årsak til at hjelpen de ga ble så omfattende som den ble. Mange fra Sør-Varanger beholdt også kontakt med lærere som de hadde blitt kjent med i lang tid etter krigen. Det at lærerne valgte å samle inn penger til nytt bibliotek på et sted som var blitt brent ned av tyskerne, bidro til å ytterligere forsterke båndene mellom lærerne og lokalbefolkningen, sier Sigbjørn Sildnes.

70-årsmarkering. I forbindelse med 70-årsmarkeringen av Kirkeneslærernes ankomst til Kirkenes og 60-årsjubileum for Sør-Varanger bibliotek, ble det holdt en stor jubileumsutstilling i biblioteket i Kirkenes

Gatemarsj. Lærere på marsj gjennom Kirkenes sine gater i 1942, fulgt av tyske soldater. Tegningen er laget av en av lærerne som selv ble deportert.