ABM-utvikling - nødvendig, men foreløpig ikke perfekt

16-18_bakken-web.jpgABM-utvikling (ABM-u) er et stikkord som får Frode Bakken til å tenne. Som mangeårig leder av Norsk bibliotekforening (NBF) var han sterkt engasjert i etableringen, og har fortsatt skarpe meninger om den statlige organisasjonen. Bakken er i dag leder for biblioteket ved Høgskolen i Telemark.

 

Av Odd Letnes, redaktør

ABM-utvikling (ABM-u) er et stikkord som får Frode Bakken til å tenne. Som mangeårig leder av Norsk bibliotekforening (NBF) var han sterkt engasjert i etableringen, og har fortsatt skarpe meninger om den statlige organisasjonen. Bakken er i dag leder for biblioteket ved Høgskolen i Telemark.

 

Av Odd Letnes, redaktør

 

BoB: Du var en av dem som tidlig kjempet for en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn (SB) og Riksbibliotektjenesten (RBT).

 

16-18_bakken-web.jpgBakken: Ja, og vi kom nesten i mål i 1997 under regjeringen Jagland. Så tror jeg det er riktig å si at utdanningsminister Gudmund Hernes og kulturminister Åse Kleveland satte en foreløpig stopper for saken. Presset fra SB og RBT for opprettholdelse av status quo, var for sterkt.

      Da jeg ble leder igjen i NBF i 2000, var det første det nye hovedstyret gjorde å nedsette en arbeidsgruppe med mandat å arbeide for en sammenslåing av SB og RBT. Vel et år senere, i juni 2001, vedtok Stortinget at det nye ABM-utvikling også skulle omfatte RBT i tillegg til Norsk museumsutvikling og Statens bibliotektilsyn.

 

BoB: Hvorfor var det så nødvendig med denne sammenslåingen?

 

Bakken: Vi så det allerede på 70-tallet og det ble tydeligere på 80- og 90-tallet: Det kom altfor lite ut av arbeidet deres. Splittelsen i et RBT og et SB fanget ikke opp de store utfordringene som lå foran et biblioteklandskap i endring. Det var for øvrig Per Ongstad som i sin tid reiste dette spørsmålet med solid faglig tyngde.

      Det er selvsagt vanskelig å anslå nøyaktig, men jeg vil hevde at de brukte en betydelig og høy prosent av tiden på å krige med hverandre om smått og stort, og de framsto som temmelig handlingslammede. Posisjonering og selvskryt ble viktigere enn å gjennomføre saker til beste for biblioteksektoren.

 

BoB: Men mange fagbibliotek savner RBT, og for eksempel det lille meldingsbladet Synopsis?

 

Bakken: Selvsagt hadde RBT mye for seg. Jeg sa for eksempel til RBT-leder Kirsten Engelstad den gang at hun burde bli leder av det nye sammenslåtte bibliotekorganet. For hun var meget dyktig. Jo, både Synopsis, RBT-skrifter og utdanningsprogrammet for ledere, var bra tiltak. De var tidlig ute med lisensavtaler for bruk av elektronisk materiale og, ikke minst, de hadde tett kontakt med ansatte i fagbibliotekene.

 

BoB: Det taler for at RBT burde ha fortsatt i en eller annen form?

 

Bakken: Nei, og RBTs plussider ville det ikke ha vært noe problem for ABM-u og videreføre. Det har de beklageligvis ikke klart. Men det var helt nødvendig å slå dem sammen hvis norsk bibliotekvesen skulle ha mulighet til å utvikle seg videre. Noe annet ville vært sabotasje av viktige biblioteksaker. Et av flere eksempler kan være fjernlånsaken i 1997, hvor RBT nektet å støtte arbeidet med et felles regelverk. En helt utrolig sak.

 

BoB: Du kjempet for bibliotekenes sak, for B'en. Men på kjøpet måtte dere ta med A og M - arkiv og museer?

 

Bakken: Det var i denne saken temmelig irrelevant. Vi var opptatt av B. Nå kan man jo si at hele ABM-u er en konstruksjon uten særlig politisk forankring. Den ble nok først og fremst utviklet i byråkratiet i Kulturdepartementet - med Stein Sægrov i spissen.

 

BoB: Hva er det viktigste som har kommet ut av ABM-u så langt?

 

Bakken: Vi har fått en felles bibliotekutredning, Bibliotekreform 2014. Det ville aldri ha kunnet skje hvis vi fortsatt hadde hatt SB og RBT. Da ville partene fortsatt ha drøftet sammensetning av gruppen som skulle utforme mandatet. Det andre viktige er at også fagbibliotekene har mulighet til å søke på prosjektmidler på lik linje med folkebibliotekene. Det hadde de ikke før. Så når enkelte i fagbiblioteksektoren klager på den nye situasjonen, blir det ikke troverdig før de tar med disse viktige momentene.

 

BoB: Hva skjedde med behandlingen av den såkalte ABM-meldingen, St.meld. nr. 22 (1999-2000)?

 

Bakken: En lang historie, men for å gjøre den kort: Stortingsmeldingen ble lagt fram 17. desember 1999. Da hadde akkurat Inger Anne Lahnstein (Sp) gått av som kulturminister, så meldingen ble lagt fram av Åslaug Haga (Sp). Lahnstein var nok konsolidert politisk på ABM-tenkningen. Haga var ny og kjøpte sannsynligvis "ABM-pakka" som den var. Så blir det regjeringsskifte i februar 2000, Jens Stoltenberg kommer inn som statsminister og Ellen Horn tar over som kulturminister. Hun var enda mer ukjent med dette. Det er hun som etter hvert loser dette gjennom i stortinget, på hengende håret. Dette forteller at den politiske forankringen hele tiden har vært syltynn.

 

BoB: Som NBF-leder spilte du en rolle her?

 

Bakken: NBF ga saken høy prioritet, det er klart. Det ble Ola T. Lånke (Kfr) som ble saksordfører i kulturkomiteen for ABM-meldingen. Han har også i ettertid blitt en viktig ABM-politiker. ABM var et nytt tema, og Lånke hadde i utgangspunktet ikke sterke oppfatninger om hovedgrepene. Arkivsektoren var nokså svak og sa ikke så mye, Museumssektoren var skeptisk. Så hva bibliotekfeltet og Norsk bibliotekforening sa fikk stor betydning.

      Jeg deltok blant annet tidlig på et møte med Arbeiderpartiets fraksjon i kulturkomiteen, hvor spørsmålet ble stilt helt åpent "ABM - hva gjør vi med det?" Det var jo som sagt et nytt politisk tema. Utover høsten 2000 og våren 2001 jobbet vi intensivt med å spille inn våre synspunkter til sittende regjering.

 

BoB: Hva med RBT?

 

Bakken: Parallelt med prosessen rundt ABM-meldingen ble det framlagt en annen stortingsmelding om den såkalte Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Vi hadde også i sammenheng med ABM-meldingen stilt krav om at RBT måtte bli del av ABM-utvikling som en forutsetning for å støtte prosjektet. Denne argumentasjonen ble ytterligere presisert med innspill til stortingsmeldingen om den Kvalitetsreformen som kom våren 2001. Dette ble skrevet inn i den innstillingen om Kvalitetsreformen som ble vedtatt i stortinget i juni 2001. Her sto saksordfører Sigvald Oppebøen Hansen fra Telemark sentralt.

      I juni 2001 vedtok Stortinget sammenslåing av RBT og SB som del av det nye organet ABM-utvikling. Universitets- og høgskolerådet under ledelse av daværende generalsekretær Per Nyborg ble her helt avgjørende og NBF utviklet et tett samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) om strategi. I vår NBF-delegasjon satt bibliotekdirektør Helge Salvesen fra Universitetet i Tromsø og han var samtidig leder av UHRs bibliotekutvalg.

 

BoB: Og veien ble åpen for å etablere den store B?

 

Bakken: For oss var det ikke med en stor B. Vi ønsket en effektiv B som gjerne kunne være liten. Vi ønsket ikke et stort byråkrati. Svenske Bibsam var i en slik sammenheng et forbilde med bare en håndfull dyktige mennesker som får sakene unna.

      Vi har gitt uttrykk for det ved flere anledninger, at det kan være nødvendig å vurdere å slanke organisasjonen. Dette førte for noen år tilbake til stort rabalder på Biblioteknorge-lista med ABM-utviklings Tone Moseid og daværende redaktør for Bok og Bibliotek, Chris Erichsen, i spissen. Vår hensikt var ikke å sprenge organisasjonen, men vi mente man burde vurdere styrt nedbemanning for å frigjøre penger til prosjektarbeid og strategiske tiltak ute i biblioteksektoren.

 

BoB: "ABM-utvikling - kan bli et nyttig redskap" sier dere i høringsuttalelsen til ABM-meldingen. Har det blitt det?

 

Bakken: Det er viktig at de tidligere bibliotekorganene SB og RBT er samlet slik at ABM-U kan utvikle felles strategier og grep for norsk bibliotekvesen. Det har etter min oppfatning aldri vært viktig at A, B og M er samlet i en institusjon, men det er avgjørende at de nevnte bibliotekorganer er samlet. Det har gjort det mulig å etablere norsk digitalt bibliotek - akkurat det går forresten altfor sakte, - gjennomføre en felles bibliotekutredning for hele biblioteksektoren og andre felles grep

      Dessuten: ABM-u samordner og planlegger nasjonalt og deler ut prosjektmidler og er selv ikke - eller skal i prinsippet ikke være - involvert i operativ virksomhet hvor det oppstår interessekonflikter om prosjektmidler.

 

BoB: På hvilken måte?

 

Bakken: Et nærliggende eksempel ville være at Nasjonalbiblioteket hadde ansvaret for utdeling av nasjonale prosjektmidler - Nasjonalbiblioteket er selv involvert i en omfattende operativ drift og vil alltid stå i fare for å bli mistenkt for å tildele for mye til egen institusjon.

 

BoB: Og de svake sidene ved ABM-u?

 

Bakken: Institusjonen er i altfor stor grad bundet opp i eget byråkrati. Den er viklet inn i operativ virksomhet som forhandlinger om lisensavtaler og Kulturnett Norge. Det kan synes som om mange i ledelsen i ABM-U mener det er viktig bruke ressurser på å profilere institusjonen gjennom glansede publikasjoner. Det burde være helt unødvendig - det viktige er å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte.

      Utrolig mye ressurser går åpenbart med til intern organisering som ikke gir noen positiv effekt på utviklingen av norsk bibliotek eller hele feltet. Et eksempel kan være: Etter etablering satt man med et sted mellom 30 og 40 mennesker som hadde jobbet med bibliotek. Det burde holde med et vesentlig lavere antall - slik man har hos Bibsam i Sverige.

 

BoB: Hva mener du ABM-u kan gjøre for å styrke sin posisjon?

 

Bakken: Redusere staben gjennom naturlig avgang og sluttpakker og gradvis flytte ressurser til utviklingstiltak, prosjektmidler og så videre.

      Men skal ABM-u styrke sin posisjon? Nei, spørsmålet er feil stilt. Det er tvert i mot slik at ABM-u skal bidra til at det er bibliotekenes - og resten av feltets - posisjon som skal bli styrket.