Folkebibliotekets verdi

For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen.

 

For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen.

 

Samfunnet omformes raskt og grunnleggende av så sammensatte utviklingstrender som IKT og digitalisering, mangfold og flerkulturell tyngde, markedsliberalisering og økt press på offentlig sektor.

   - Hva betyr dette for bibliotekenes legitimitet, rolle og verdi - i forhold til den enkelte innbygger, lokalsamfunnet og samfunnet som helhet? De store samfunnsendringene stiller nye krav til bibliotekene. Hva må endres, hva bør beholdes, hva må utvikles fra bunnen av?

   For å kunne ha begrunnede meninger trengs kunnskap, og gjennom forskning kan vi nærme oss ny innsikt, sier førsteamanuensis Svanhild Aabø, som forsker innenfor område bibliotek og samfunn ved Høgskolen i Oslo.

 

Mål og handling. Aabø er opptatt av økonomi som grunnlag for at bibliotekene skal kunne fylle samfunnsrollen sin godt.

   - Denne samfunnsrollen er omfattende og ligger i skjæringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og en politikk for å styrke demokratiet. Tilgang til informasjon og litteratur skal ikke være avhengig av økonomisk evne. Den enkelte skal ha tilgang nødvendig materiale når behovet melder seg. Biblioteket skal være en samfunnssolidarisk institusjon som skaffer, eier og forvalter dette materialet til bruk for flest mulig i befolkningen, slår Kulturdepartementet fast.

   Ved å sammenstille statstikk fra bibliotekbruk og offentlig finansiering i de nordiske landene har Aabø dokumentert at det er en lineær sammenheng mellom økte investeringer til folkebibliotek og økt bruk av dem. Tallene avdekker et sprik mellom mål og handling fra myndighetenes side. Norge ligger på jumboplass i Norden, med klart lavere bibliotekinvesteringer og dermed lavere bruk av folkebibliotekene enn våre nordiske naboland.

   - Hva kunne være årsaken til dette spriket? Har ikke bruk av offentlige midler til bibliotekene legitimitet i befolkningen? Synes ikke innbyggerne i Norge at folkebibliotekene er verdt det de koster? Slike problemstillinger inspirerer til videre forskning.

 

Folkebibliotekets verdi. Disse spørsmålene resulterte i en større undersøkelse om hvilken verdi folkebibliotekene i Norge har sett fra befolkningens side. I undersøkelsen ble befolkningen spurt om å verdsette folkebibliotekene. Konklusjonen var klar. Bruk av offentlige midler til folkebibliotek har legitimitet. Hele 94 prosent av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha et folkebibliotek i kommunen. Biblioteket er klart mer verdt enn det koster.

   - For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen, sier Aabø.

   Undersøkelsen var den første både nasjonalt og internasjonalt som brukte den økonomiske metoden 'betinget verdsetting' for å anslå hvilken verdi folkebibliotek har på et nasjonalt nivå. Forskningsfeltet bibliotekverdsetting er nytt internasjonalt, men er i ferd med å nå en kritisk masse av verdsettings- og 'return-on-investment'-studier av folkebibliotek. For fag- og forskningsbibliotek, skolebibliotek og nasjonalbibliotek er det fortsatt gjennomført svært få verdsettingsstudier.

   - Min verdsettingsstudie viste at biblioteket har verdi både for brukerne og de som ikke selv bruker biblioteket. Som motiver for å verdsette biblioteket oppgir flertallet både egeninteresse og samfunnsinteresse. Verdien av egen og familiens bruk er størst og utgjør vel 60 prosent av totalverdien. I tillegg verdsetter folk også at andre personer bruker biblioteket, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet.

   Spesielt interessant er det at så mye som 35-40 prosent av bibliotekets verdi begrunnes med kulturelle og sosiale motiver, forteller Aabø. Biblioteket ses på som et fellesgode og en institusjon for alle i kommunen.

 

Møteplass. På den ene siden øker mangfoldet, og samfunnet blir mer nyansert og rikholdig ved å bli tilført nye stimulanser. På den andre siden, når det finnes et vell av alternativer, oppstår en tendens til å holde seg til sine egne, til folk som har samme verdier og interesser som en selv og dermed føle avstand og i verste fall mistro til "de andre".

   - Samfunnsforskere er opptatt av at det multikulturelle og digitaliserte samfunnet kan bli svært fragmentert, at det er få arenaer der et tverrsnitt av lokalsamfunnet kan møtes og se hverandre. Det fins en mengde tilbud for spesielle interessegrupper, men få steder der er en møtes på tvers av generasjon, kultur og interesser. Bekymringen er at dette kan føre til mindre politisk og sosial deltaking i samfunnet og til redusert sosial kapital.

   - I forskningsprosjektet PLACE, Public Libraries as Arenas for Citizenship, skal vi undersøke hvilket potensial folkebiblioteket i multikulturelle lokalsamfunn har for å utvikle seg til en arena som alle grupper finner relevant, som kan fungere som et offentlig rom og en møteplass, og som bidrar til tverrkulturelle kontakt som er nødvendig i den demokratiske prosessen.

 

Spørsmål i kø. En større undersøkelse er allerede gjennomført i tre bydeler i Oslo og i Tromsø, og arbeidet med å analysere resultatene er i gang. Et hovedspørsmål er vært å kartlegge i hvilken grad biblioteket i dag brukes til ulike typer møter.

   - Er det forskjeller mellom de som bruker biblioteket som møteplass og de som ikke gjør det i forhold til kjønn, etnisk bakgrunn, utdanningsnivå og bosted?

   Et annet hovedspørsmål er hva slags møter som finner sted i biblioteket. Fungerer de som et offentlig rom som støtter opp under den enkeltes rolle som samfunnsborger, og i tilfelle i hvilken grad? Fungerer de som lavintensive møteplasser hvor en treffer på og legger merke til folk fra alle grupper i lokalsamfunnet? Fungerer de som en høyintensiv møteplass der en møter venner, familie eller kolleger for å gjøre noe sammen, enten det er en fritidsinteresse eller en arbeidsoppgave. Er det forskjeller mellom demografi og sosiale grupper i måten de bruker biblioteket som møteplass på? Har de tre bydelene i Oslo med ulik sosial, demografisk og multikulturell sammensetning behov for ulike slags møteplasser?

- Svar på slike spørsmål vil bli utgangspunkt for videre forskning, som også vil omfatte en undersøkelse av hvilken verdi biblioteket har som møteplass, sier Svanhild Aabø.

 

 

Av Odd Letnes, red.