Mannen som leser

32-33_jofrid_-__g_ls_p_stereotypier-web.jpgHan blir provosert når noen sier at menn ikke leser - på samme måte som menn heller ikke lager mat eller bryr seg om ungene sine... Det er en virkelighetsoppfattelse han ikke kjenner seg igjen i. Førsteamanuensis Jofrid Karner Smidt har sett nærmere på menn som leser.

 

- Av Odd Letnes, redaktør

Han blir provosert når noen sier at menn ikke leser - på samme måte som menn heller ikke lager mat eller bryr seg om ungene sine... Det er en virkelighetsoppfattelse han ikke kjenner seg igjen i.

 

32-33_jofrid_-__g_ls_p_stereotypier-web.jpgDet finnes mange stereotypier og myter omkring lesing, og disse står i veien for både litteraturformidling og leseopplevelse, mener Jofrid Karner Smidt, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo.

      Å gå løs på stereotypier - er en av de tydelige røde trådene i Smidts forskning. Hun gjorde det i doktorgraden sin i 2002, hvor hun så nærmere på bibliotekarene. Nå gjør hun det igjen, men i dag er det menn som lesere som står i fokus. En myte sier at menn ikke leser, en annen at de bare leser matnyttig faglitteratur, en tredje myte er at lesing er noe feminint, bare for å nevne noen.

      - Fører slike oppfatningene til at vi setter i gang formidlingstiltak i bibliotekene overfor menn som kanskje ikke treffer, spør hun og legger til at menn som lesere er en lite utforsket gruppe. Det finnes noe statistikk og det finnes enkelte påstander. Et eksempel er 2000-utgaven av standardverket Boknorge, hvor det står at menn leser mer faglitteratur enn skjønnlitteratur.

      - Det er feil! Bildet er slik: Både kvinner og menn leser mer skjønnlitteratur enn faglitteratur, men menn leser mer faglitteratur enn kvinner.

      Hittil i prosjektet har hun intervjuet åtte menn. Mennene er godt voksne, fra 35 år og oppover, de leser reglemessig og hører hjemme i forskjellige yrkesgrupper: En fotograf, en rockemusiker, to bygningsarbeidere, en kommunikasjonsrådgiver, to bankfunksjonærer og en IT-leder.

      - Jeg har lagt opp det som kan kalles en eksplorerende metode, det vil si at jeg i utgangspunktet er nokså åpen for så å sirkle inn temaer og problemstillinger som det er viktig å utforske ytterligere.

 

Menn i by

Å være mann er ikke noe statisk. Oppfattelsen av maskulinitet, på samme måte som femininitet, endrer seg i forhold til klasse, sted, tid og så videre. Smidt valgte å ta utgangspunkt i menn i storby over 35 år, og begynte med spørsmålet: Hva er det som har gjort disse til interesserte boklesere? Hun går inn på det hun kaller leserkarrierer - hva det er som har formet dem som lesere fra barndommen og opp i voksne alder.

      - Her vidererører jeg et viktig poeng fra doktorgraden min: Leser er ikke noe du på et visst punkt er, men noe du blir, noe du utvikler deg til.

      Hun spør også hvordan det er med lesing i de enkelte informantenes miljø. Her varierer svarene fra at "ingen av kollegene mine leser" til "noen" eller "alle kollegene mine leser". En av dem sier: "Det er aldri noe problem å finne fire kamerater på puben å diskutere litteratur med."

      Men kanskje dette siste likevel er unntaket? For på spørsmålet om menn diskuterer litteratur, slik kvinner ofte gjør, er svaret negativt: Menn diskuterer sjelden litteratur seg imellom. Menn ser på lesing som et frirom man kan trekke seg tilbake til, alene. Samtidig har informantene et ganske "avslappet" forhold til det å lese og moraliserer ikke over det: Noen leser, noen leser ikke - og det er greit.

      De mannlige leserne skiller seg også fra kvinnelige lesere på et annet punkt: Menn vil gjerne selv finne fram til de bøkene de skal lese. De gresser i bokhandlene, de surfer på Amazon og merker seg ting i avisene, og spør nødig om hjelp. Spør du noen ganger om råd, hvis du er i biblioteket, har Smidt spurt. "Jeg tror ikke på tankeoverføring," svarte den ene.

 

Lite utforsket i Norge

Smidt er også opptatt av hva de leser. Her er variasjonen stor, fra én ren sakprosaleser til én ren skjønnlitterær leser med blandingsleserne i mellom.

      Man skulle kanskje tro at det å lese skjønnlitteratur og sakprosa er to vidt forskjellige ting. Men her melder mennene at de ofte leser skjønnlitteratur og sakprosa på samme måte, hvor "nytelse og nytte" går sammen i én opplevelse.

      Felles for dem alle er at mange av bøkene de leser, er på engelsk. Dette forklarer Smidt med at de i tenårene begynte å lese bøker på engelsk, gjerne spenningslitteratur. Etter hvert sluttet de fleste med spenningslitteratur, men fortsatte å lese på engelsk.

      - Dette bekrefter antakelsen om at menn leser flere engelske bøker enn kvinner, og det er jo interessant sett fra bibliotekets ståsted.

      Et annet mønster er at menn først og fremst leser bøker skrevet av menn, ja, faktisk kan være noe skeptiske til bøker skrevet av kvinner. Det som gjerne kalles kvinnelitteratur, er "helt utelukket", mener en av mennene.

      Jofrid Karner Smidt sitter nå igjen med et vell av data og et råmanus som er altfor langt. Nå gjenstår "kill my darlings"-fasen, som vil resultere i en oppsummerende artikkel i løpet av vinteren. Men hun akter ikke å slippe mennene med dette.

      - Jeg har i dette prosjektet bevisst søkt etter informanter som leser mye og som bor i storby. I neste omgang kan det være spennende å se på en gruppe som leser lite eller ingen ting. Eller som bor i spredtbygde strøk.

      - Litteratursosiologien har aldri hatt noen stor plass ved de norske universitetene. Å kartlegge folks lesevaner er derfor et forholdsvis lite utforsket felt. Men det er viktigere enn noen gang, i en tid hvor den tradisjonelle boka får stadig nye utfordringer fra de digitale mediene.

 

- Av Odd Letnes, redaktør