Populære barnehagefilialer

En måte å skape bedre lesere på, er å flytte biblioteket inn i barnehagen.

 

- Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

En måte å skape bedre lesere på, er å flytte biblioteket inn i barnehagen.

 

- Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

For ti år siden ble det nasjonale prosjektet "Troll i ord" satt ut i livet i Stavanger, med mål om å finne metoder for å fremme lesestimulering. Etter inspirasjon fra Danmark var en av metodene en prøvde ut, å flytte biblioteket inn i barnehagene.

     På grunnlag av erfaringene en fikk da, inviterte Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og ABM-utvikling folkebibliotekene i Drammen, Klæbu og Sortland til å delta i BOKTRAS (BOK+TRAS som er et materiale for Tidlig Registrering Av Språkutvikling).

     - En erfaring med å ha bøker i barnehagen under Troll i ord-prosjektet, var at skulle dette være vellykket, måtte det til et forpliktende samarbeid mellom bibliotek og barnehage, forteller Trude Hoel, universitetslektor ved Lesesenteret.

 

Økt samlet utlån. En fordel ved at biblioteket oppretter en filial i en barnehage, er at det blir enkelt å låne en bok. "Filialene" i barnehagene har rundt 200 titler hver. Det satses på å ha et godt og bredt tilbud. Det ser ut til at en konsekvens av å opprette filial i barnehagene, har vært litt mindre besøk på selve folkebiblioteket. Siden en får lånt barnebøker i barnehagen, legger ikke nødvendigvis foreldrene lørdagsturen innom biblioteket lenger. Men utlånsmengden av bøker har gått opp, sier Hoel.

     - Det som blir spennende å følge med på, er om dette tiltaket gir flere brukere på sikt. Om barna som har blitt vant med bøker, oppsøker folkebiblioteket etter at de har sluttet i barnehagen.

 

Obligatoriske lesing. Bøkene blir ikke bare lånt ut. De inngår også i aktivitetene i barnehagene. Det kan være leseaktiviteter i større samlinger med 15-20 barn, eller i mindre lesegrupper som for eksempel kan være oppdelt i alder og kjønn.

     Trude Hoel understreker sterkt at leseaktivitetene i barnehagene ikke skal være valgfrie. Alle skal bli lesestimulert. Årsaken er at de som har en tendens til å velge bort aktiviteter som innebærer språk, ofte er de med det dårligst utviklede språket. Og som dermed har størst behov for å delta i leseaktivitetene.

     Ved å gjøre leseaktivitetene obligatoriske, får spesielt utsatte grupper, som barn med minoritetsspråklig bakgrunn, sjansen til å forbedre sin språkforståelse. Noe som vil gi dem en bedre skolestart enn de ville fått dersom de fikk lov til å velge bort språktreningen i barnehagen.

 

Lite svinn. En tanke melder seg kjapt når en hører om bøker i en barnehage. Det må da bli mye svinn? Men slik er det faktisk ikke. - Bøkene er ikke avlåst. De er framme hele tida. I barnehøyde. Til tross for det, er det blitt mindre slitasje på bøkene enn fryktet, sier Hoel.

     - En grunn til det kan være at når barna får tilgang til bøker så tidlig, så blir de vant til å behandle dem.

     En positiv effekt som Hoel har merket seg, er at foreldre og barnehagepersonell har begynt å diskutere litteratur. -De diskuterer kvaliteten på bøkene, og det er bra, slår hun fast.

     Det å få bøker inn i barnehagen er ikke bare gunstig for barnas språktrening, det har også vært nyttig for foreldrene. Svensedammen barnehage i Drammen har en avdeling for multihandikappa barn. Etter at de fikk bøker inn i barnehagen så vi at foreldrene fikk noe nytt å gjøre sammen med barnet. Det å lese høyt for sitt multihandikappa barn oppleves som meningsfullt, noe som gir glede for både barn og foreldre.

 

Vinn-vinn i Klæbu. Liv Ranum, biblioteksjef ved Klæbu folkebibliotek, mener BOKTRAS har vært et vinn-vinn prosjekt.

     - Vi har fått oppjustert vår kompetanse innen barne- og billedbøker. Vi har kjøpt inn mer av denne litteraturen, noe som kommer hele kommunen til gode. Kompetansen i barnehagene er også oppjustert, så på en måte har jeg fått flere kolleger. Hun ser ingen ulemper, selv om deltakelsen i BOKTRAS har betydd noe mer arbeid, siden det ikke fulgte med ekstra personalressurser. - Vi har fått mye igjen for å delta. Vi låner ut mer bøker nå, og det er det som er målet.

     I Sentrum barnehage, like ved Klæbu folkebibliotek, er både enhetsleder Unni Åsen og kontaktperson Tone Smistad, begeistret for BOKTRAS. -Det var spennende å komme til en barnehage med BOKTRAS, sier Åsen. -Det er en annen måte å bruke bøker på enn jeg var vant til. Hun bekrefter at bøkene brukes mye mer enn før, ikke minst til lesing utenom de faste samlingsstundene.

 

Finansieringsmuligheter. - BOKTRAS har vekket stor interesse, også utenom forsøkskommunene, forteller Hoel. -Når prosjektet nå er over og en ikke lenger får prosjektmidler til dette, må en bearbeide kommunen for å få penger til å videreføre bibliotekfilialene i barnehagene. Eventuelt etablere nye, legger hun til.

     For å hjelpe til med dette, skal Lesesenteret og ABM-utvikling utarbeide en oversikt over finansieringsmuligheter for dem som ønsker å etablere bibliotekfilialer i barnehager. Denne oversikten skal være ferdig i juni, sammen med sluttrapporten for BOKTRAS. Den blir utgitt som et hefte i ABM-utviklings skriftserie, og vil også legges ut på hjemmesiden til ABM-utvikling.

     Metodikken fra BOKTRAS skal dessuten videreføres i et nytt prosjekt: Lesefrø. Dette nye prosjektet vil ta for seg barnehager med hovedvekt av minoritetsbarn.