Webteknologi ved bibliotekarutdanningen

3-rough-leder.jpgdebatt-red.jpgBok og bibliotek nr. 4, 2009, har bibliotekarkompetanse som hovedtema. Mye kan sies om artiklene som handler om dette, men jeg vil gripe fatt i Odd Letnes' leder.

Her oppsummerer han intervjuene i hovedartikkelen Nye krav til bibliotekarene, og stiller på dette grunnlaget noen kritiske spørsmål til generalistutformingen av den norske bibliotekarutdanningen.

 

Han trekker spesielt fram litteraturformidling og webpublisering, men jeg vil konsentrere meg om det siste.

 

Av Tor Arne Dahl, stipendiat, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

3-rough-leder.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

debatt-red.jpgBok og bibliotek nr. 4, 2009, har bibliotekarkompetanse som hovedtema. Mye kan sies om artiklene som handler om dette, men jeg vil gripe fatt i Odd Letnes' leder.

Her oppsummerer han intervjuene i hovedartikkelen Nye krav til bibliotekarene, og stiller på dette grunnlaget noen kritiske spørsmål til generalistutformingen av den norske bibliotekarutdanningen.

Han trekker spesielt fram litteraturformidling og webpublisering, men jeg vil konsentrere meg om det siste.

 

Letnes skriver: "Hvorfor skal bibliotekarer leke webdesignere - med grunnkurs i HTML - når det finnes en stor skare av personer som er spesialutdannet til å utvikle og vedlikeholde websider?"

  Jeg antar at Letnes her henviser til KoG-emnet Vevpublisering, som bachelorstudentene i bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo blir introdusert for allerede første semester. Kurset består i dag av sju to-timers forelesninger med tilhørende øvelsestimer. Ja, det stemmer at studentene lærer koding, men det er viktig å understreke at dette er etter webstandardene XHTML og CSS. Webstandarder er åpne tekniske spesifikasjoner publisert av World Wide Web Consortium (W3C), som sikrer at websider kan leses av alle typer nettleserutstyr. Det er også et poeng at studentene lærer XHTML og ikke HTML, som Letnes nevner. XHTML er et XML-basert språk i motsetning til HTML, og inngår derfor i et større XML-undervisningsopplegg.

 

I kodeundervisningen legger vi vekt på et kjerneprinsipp i digital publisering: Skillet mellom struktur/innhold (XHTML) og presentasjon/utseende (CSS). Fire av forelesningene går med til dette. Hele emnet innledes med en forelesning om World Wide Webs historiske røtter. I tillegg inngår en forelesning om gjenfinning (sammenhengen mellom koding og søkemotorer og metadata) og en forelesning om tilgjengelige nettsider (universell utforming, som nå er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). I tilknytning til forelesningen om tilgjengelighet pleier vi å arrangere en studietur til Deichmanske biblioteks filial på Torshov, der publikum har tilgang til nettleserutstyr for blinde og svaksynte som en del av prosjektet Det tilgjengelige bibliotek. Her får studentene se sammenheng mellom koding og tilgjengelighet i praksis.

Gjør vi nå dette for at studentene skal bli webdesignere? Absolutt ikke. Likevel mener vi at dette er sentral bibliotekarkunnskap. Noen grunner, fra det hverdagslige og praktiske til det politiske:

 

·         • Weben er kanskje det viktigste arbeidsverktøyet for bibliotekarer. Det er viktig å forstå hvordan den virker for å kunne gjøre en bedre jobb.

·         • For bibliotekarer som skal arbeide med teknologi i biblioteket, for eksempel sette opp nettsted og blogger eller arbeide med fri programvare, er spesielt CSS nyttig for å kunne tilpasse verktøyene til egen grafisk profil.

·         • Alle som kjøper tjenester fra IKT-firmaer, bør forstå webteknologi for å kunne stille krav til leverandørene og unngå å kjøpe katta i sekken. Digi.no rapporterte for eksempel nylig at NTNUs nye lønns- og rapporteringssystem ikke fungerer for mange ansatte på grunn av teknologibindinger til Microsoft Windows, Internet Explorer og Java (se http://www.digi.no/822664/ny-ntnu-losning-krever-utgaatt-ie ).

       • Webteknologi er særlig viktig for bibliotekarer som skal arbeide utenfor biblioteksektoren, for eksempel som webredaktører eller informasjonsarkitekter. XHTML og CSS er lingua franca i slike miljøer.

·         • Filformater og teknologivalg er politikk. Vi vil at norske bibliotek skal velge åpne standarder framfor firmaeide formater. Dette bidrar til å sikre åpen tilgang til informasjon, og er en viktig informasjonspolitisk holdning i tråd med profesjonens historiske rolle.

 

Vi prøver å sette teknologien inn i en historisk og politisk sammenheng. Dette bør gjøre at våre studenter blir motstandsdyktige mot et voksende teknologipress i retning merkevarer (iPhone, Second Life, Facebook, Google etc.), og i stedet ser verdien av bærekraftig og framtidsrettet infrastruktur.

  Vevpublisering er ikke er et isolert emne i første semester. Vi ser det i sammenheng med PHP-programmering (for å forstå hvordan moderne webtjenester er bygget opp) og XML (særdeles viktig for det meste som skjer på weben i dag og for å forstå digital kunnskapsorganisasjon), som er obligatoriske emner på andre årstrinn. Denne typen kunnskap er også en forutsetning for å kunne ta en mastergrad med KoG-spesialisering i dag.

  Dette er rasjonalet for at koding er en del av den obligatoriske bibliotekarutdanningen. Man kan gjerne være uenig i denne prioriteringen, men Letnes er for lettvint i sin lederartikkel. Det er også interessant at Letnes sier at det finnes personer som er spesialutdannet til å utvikle og vedlikeholde websider. Det stemmer, men vi skal ikke glemme at bibliotekarene Louis Rosenfeld og Peter Morville argumenterer godt for at bibliotekarkompetanse (spesielt «kat og klass») er relevant på det samme markedet med sin innflytelsesrike bok Information Architecture for the World Wide Web fra 1998. De mener at denne kompetansen er viktig for weboppgavene som faller utenom programmering og grafisk formgiving.

  Tanken her er altså å bidra til å konstruere nettsteder og webtjenester, ikke bare være passive brukere av dem. Utfallet av denne profesjonsstrategien er foreløpig uavklart, men vi har også dette i tankene når vi utarbeider fagplanene. I valgfaget Utforming av nettsteder som vi tilbyr tredje år, trekkes derfor profesjonsteori og spesielt arbeidsfordelingen blant «webprofesjonelle» inn som et tillegg til det praktiske arbeidet.

  Vi kan ikke bare resignere og overlate dette arbeidsmarkedet til andre aktører.

 

 

Av Tor Arne Dahl, stipendiat, Høgskolen i Oslo, avd. JBI