Bibliotekene og ”mobil 2.0”

twitter_logo_3Det meste av hva du kan gjøre på nettet i form av sosiale aktiviteter, kan snart alle gjøre fra sin telefon.

Av Vegard Krog Petersen, Sarpsborg bibliotek

 

twitter_logo_3Det meste av hva du kan gjøre på nettet i form av sosiale aktiviteter, kan snart alle gjøre fra sin telefon. *)

 

Av Vegard Krog Petersen, Sarpsborg bibliotek

 

Denne framtiden er allerede ankommet. Den spådde konvergensen mellom data og telefoni er til stede i dag, enten i form av nyere og større smarttelefoner, enkle minibærbare pc-er eller nye hybrider som nettbrett og leseplater (Ipad) og e-boklesere. Felles for dem er at de er styrt av en databrikke, et operativsystem og har internett-tilkopling. Og et meget viktig aspekt er at standardstørrelsen på skjermene på selv de minste mobiltelefonene er blitt større.

Idet denne artikkelen sendes til trykking spekuleres det på om Facebook kommer til å lage sin egen mobiltelefon. Bare spekulasjonene om en egen facebook-telefon viser hvor langt sammensmeltningen mellom internett, sosiale medier og mobiltelefoner har kommet. Ett annet utviklingstrekk er spådommene om at mengden av informasjon over internett vil synke dramatisk om den ikke er mobilvennlig.

Om ABM-u-rapportens konkrete forslag har gitt noen resultater er ukjent for undertegnede. Derfor vil jeg kun ta utgangspunkt i dagens eksisterende muligheter - som ikke er spesielt utviklet for bibliotek. Spørsmålet man kan stille nå, er hvordan dette vil påvirke bibliotekenes tjenester og hvilke sosiale/digitale tjenester skal vi satse på? I tillegg blir det en generell oversikt over de forskjellige tjenestene.

 

Argumenter

Det gamle mantraet er at man skal være til stede i alle kanaler der brukerne til enhver tid er. Et argument imot er mangel på ressurser og muligheten til å opprettholde kvalitet samtidig på alle stedene.

Det andre argumentet er kanskje ikke lenger like relevant. Funksjonen ”klipp-og-lim” er enkel og burde bety at det er tilstrekkelig å skrive ”saken” en gang. I tillegg har alle kanalene (Facebook, blogg, Twitter, SMS, Chat) enkle brukergrensesnitt. Kan man først benytte en kanal, skulle terskelen for å beherske de andre kanalene være overkommelig. Det er enkelt å ta i bruk flere av de sosiale mediene og de er enkle å vedlikeholde. Se f.eks. rapporten fra studentene ved HIØ i juni 2010.

Det tredje argumentet er at de eldre ikke er på de sosiale nettverkene. Det stemmer ikke lenger. Nyere undersøkelser viser at hver femte person over 70 år bruker Facebook, Twitter eller YouTube. Over en tredjedel av de over 50 år benytter sosiale medier.

 

Bibliotekenes 2.0-ønsker:

Bibliotekene ønsker to saker: Å markedsføre og formidle sine tilbud, og kommunikasjon med og tilbakemeldinger fra brukerne. La oss se nærmere på de enkelte verktøyene.

 

Blogg: Det verktøyet har bibliotekene brukt så lenge nå at det kan kalles det tradisjonelle verktøyet. For mange bibliotek har det vært den første snublende inngangen til web 2.0-verdenen. Og det har gitt mange ett godt grunnlag for å ta i bruk andre og flere web 2.0-tjenester.

Veksten i antall blogger generelt (og blogger av bibliotek) avtar. Bloggenes død har vært kunngjort mange ganger, men det er fortsatt liv i bloggen som ett verktøy. Det må bare brukes rett.

Hvilke fordeler har en blogg gitt oss i forhold til de tradisjonelle hjemmesidene? Fleksibilitet; integrering med lyd, bilde og film; mulighet for kommunikasjon med og kommentarer fra brukerne (interaktivitet); RSS (de "yngre" i hodet abonnerer på nyheter, de søker ikke etter den).

Nå har de tyngre publiseringsløsningene (CMS) for nettsider tatt inn over seg de fleste av disse verktøyene. Flere bibliotek har forlatt den tradisjonelle nyhetsbloggen. Tidligere var kommentarer på blogg den laveste terskelen for brukerne å legge inn kommentarer. Nå har mikrobloggingen på Facebook og delvis Twitter overtatt den rollen. Selv om skjermstørrelsen på de håndholdte enhetene er økt i det siste, er ingen av de store bloggverktøyene godt tilrettelagt for lesing på slike skjermer.

Betyr det at bibliotekene skal legge ned sine blogger?

Ja, hvis kommunens nettside nå dekker de fleste og viktigste funksjonene man ønsket da man opprettet en blogg. Inntil da er blogg fortsatt en god løsning. Spesielt hvis man ønsker å snevre inn tilbudet til spesielle målgrupper og temaer er det fornuftig med det man kan kalle nisjeblogger. Eksempler her er podkaster, prosjekter, litteratur, barn- og ungdom. Men den tradisjonelle bibliotekbloggen som dekker alle aspekter av bibliotekets tilbud, kan være er en døende sjanger.

Ett annet aspekt er at biblioteket kan bruke bloggen til lengre artikler - gå i dybden på enkelte saker - enn man kan gjøre på mikrobloggingstjenesten Facebook og Twitter. På begge disse verktøyene finnes det enkle funksjoner for å henvise videre for mer informasjon til en en blogg eller hjemmeside. Alternativt å henvise til Facebook fra ett blogginnlegg.

Twitter: På mange måter er Twitter perfekt. Det har en lav terskel for mikroblogging og interaktivitet. Den er enkel å opprette og vedlikeholde og poste. Twitter passer godt på de håndholdte enhetenes relativt små skjermer. Men verktøyet har dårlig støtte for bilder og film. Det største problemet er kanskje at kommentarene er offentlige og som en annen tvitrer så treffende sa det: "Get a room". Å føre en "samtale" er vanskelig.

Twitter er Norges 18. mest besøkte nettsted. Men likevel er det "bare" 107.000 nordmenn som er registrert med egne profiler. Ett utrykk er at ”ingen på Tveita tvitrer”. Undersøkelser viser at det er personer med fagkunnskap innen sine områder og de profesjonelle innen nyhetsformidling som dominerer på Twitter. Det er i ferd med å endre seg fra å være et sosialt nettverk til å bli en nyhetsformidler. Twitter er også den raskest voksende søketjenesten på nett. Best effekt av verktøyet får antagelig bibliotekene ved å benytte det til å sende ut korte meldinger som henviser til ytterligere informasjon på hhv. blogg, nettside eller Facebook.

Chat: Denne formen for direkte kommunikasjon er vurdert til å ha høy nytteverdi for både kommunens innbyggere og kommunen selv (HIØ-rapporten) og passer godt på mobiltelefoner.

Men det er urealistisk for det enkelte bibliotek å tilby denne tjenesten selvstendig. Det hadde vært spennende å se folkebibliotek som hadde integrert ett chat-tilbud i ett felles kommunalt tilbud. Og det er ingen tvil om at den nasjonale tjenesten Biblioteksvar trenger kompetansen fra flere deltagende bibliotek.

SMS: Hva definisjonen av "Mobil 1.0" er, er det nok ingen som har. Men det bør omfatte den forholdsvis enkle måten alle bibliotekene burde ha kommunisert med sine brukere på: Enkel fornyelse og søk i katalogene og generelle henvendelser. Noen bibliotek har begynt med eksterne SMS-løsninger, men få har det fullt integrert i sine biblioteksystemer. Her har alle både bibliotekene og leverandørene et ansvar for å skape fortgang i prosessen. En lovende tjeneste er moBibl fra Libriotech som tilbyr søk i bibliotekkataloger på iPhone og mobiler med Android-operativsystemet.

Facebook: En opptelling i mai i år viste at mer enn 160 norske biblioteker har tatt i bruk Facebook og opplevd mange av fordelene med dette verktøyet. Hva er så styrken og fordelene for brukerne? Det er der folket er: 2,4 millioner nordmenn. Og de fleste bruker det hyppig. Man kan nesten si at Facebook er synonymt med internett for tiden. "Alle" bedrifter og institusjoner er til stede. Ikke dårlig for et nettsted uten egenprodusert innhold. Det er brukerne som skaper verdiene på Facebook.

Tjenesten er også svært godt tilrettelagt for de håndholdte enhetenes mindre skjermer. Det er like enkelt, om ikke enda enklere, enn å sende SMS-meldinger. Det betyr at terskelen for mikroblogging er veldig liten. Tusenvis av nordmenn "blogger" på Facebook. De ville ikke ha gjort det ellers.

I tillegg har Facebook med sine sider og grupper skapt inntrykk av at man er i et "lukket og trygt" rom. Dermed er terskelen for å gi tilbakemeldinger mye mindre enn på det "offentlige" internettet (jfr. blogg). Dette med "lukket rom" er en sannhet med modifikasjoner, men inntrykket av det er det viktigste.

At terskelen for å gi kommentarer er svært lav passer hånd i hanske med bibliotekenes ønske om kommunikasjon med sine brukere. Stadig flere tilbakemeldinger og eventuelt senere brukerskapt innhold, er noe av det mange bibliotek ønsker.

 

Viktig med retningslinjer

Mange brukere oppfatter det som naturlig at man på sitt eksisterende sosiale nettverk (Facebook) også får den informasjonen man trenger fra bibliotekene om arrangementer, nyheter, lesetips og liknende. Her har man integrert kommunikasjon direkte med biblioteket. Facebook (og Twitter) er øyeblikksmedium som passer for enkle beskjeder og passer de yngre gruppene som "konsumerer" fortløpende informasjon.

Til bibliotekets fordel er også at det er enkelt å opprette en Facebook-side og å vedlikeholde den. Noen ressurser til "overvåking" må påregnes, men ikke mer enn at det skulle være overkommelig. Integrasjon mot film, bilder og andre verktøy som Twitter og blogger, er også meget bra.

Men bibliotekene må huske på at Facebook har regler som gjør at alt man legger ut på deres sider blir Facebooks eiendom og kan senere benyttes i deres markedsføring. Man bør tenke gjennom dette. Jeg ser ingen grunn til at bibliotekene skal ta enklere på Facebook enn når det gjelder å opprette blogger: Fastlå en hensikt med å ta i bruk verktøyet, sett av ressurser og lag retningslinjer for å videreføre tjenesten på ett høyt kvalitativt nivå.

 

Et forsøk på en oppsummering

Ha fokus på tilbudet rettet mot mobiltelefoner med begrenset skjermstørrelse. Vær bevisst at det er ett øyeblikksmedium når du vurderer hvilke sosiale kanaler du skal ta i bruk for å markedsføre bibliotekets tilbud og ha en interaktiv kommunikasjon med dem.

Hvis kommunens nettløsning ikke dekker dine behov, er en blogg en fornuftig løsning. Alternativt å opprette nisjeblogger. Alle bibliotek bør satse på Facebook og Twitter. Meld dere inn i Biblioteksvar eller undersøk mulighetene for felles chat-tjeneste med resten av kommunen. Og kryss fingrene for at noen, enten det er systemleverandørene eller en kommersiell aktør, kommer med løsninger for fornyelser og søk i katalogene våre som fungerer godt på mindre skjermer og ved hjelp av SMS.

 

*)Sitatet er hentet fra ABM-utviklings rapport “Mobile og sosiale teknologier”. Under ett sitat fra kapittel 5.2: Fremtiden – trender rundt mobile teknologier: konsekvenser for abm-sektoren