Litteraturhus - diskusjonen går om finansiering og lokalisering

8Biblioteketsomdebattarena-LitteraturhusetLitteraturhuset i Oslo har skapt positive ringvirkninger. Men de nye litteraturhusene må driftes fra dag en og trenger betydelige summer friske penger.

 

8Biblioteketsomdebattarena-LitteraturhusetLitteraturhuset i Oslo har skapt positive ringvirkninger. Men de nye litteraturhusene må driftes fra dag en og trenger betydelige summer friske penger.

Formidling er nedprioritert, mener forfatter Erik Fosnes Hansen, som også er leder av faglig utvalg for litteratur i Norsk kulturråd. Hvert år bevilger kulturrådet rundt 120 millioner kroner i året til innkjøp av litteratur. Det tilsvarende støttebeløpet til formidlingstiltak lå opprinnelig på litt over 1 million kroner.

            – Vi har jobbet for å øke dette beløpet. Nå er det tredoblet. Det håper jeg merkes, for støtte til litteraturformidling, som på festivaler, gir mye kultur igjen for pengene, sier han, som deltok på bibliotekseminar 12 med temaet «Biblioteket som litteraturhus?» under Kapittelfestivalen i Stavanger.

            Fosnes Hansen fulgte opp med å si at han ikke hadde noe i mot planene for litteraturhus rundt om i landet. Men han var skeptisk til å gi støtte fra kulturrådet til slike prosjekt.

            – Det er problematisk å sammenligne seg med litteraturhuset i Oslo siden de ikke har kostet skattepenger. Frem til nå har de drevet med støtte fra Fritt Ord, og må nå finne en egen driftsmodell. Noe de har hatt lang tid til å forberede seg på. De nye litteraturhusene som planlegges rundt omkring, må driftes fra dag én. Det koster å drive slike hus. Mye mer enn det koster å honorere forfattere på ymse festivaler, sier han.

            Han satte også spørsmålstegn ved hvorvidt det er behov for litteraturhus når man har bibliotek.

            – Uansett er innholdet viktigst. Jeg vil prioritere å støtte kunstnere, ikke nye hus selv om det er det rådmenn og politikere vil ha, sier Fosnes Hansen.

 

Nordtrøndersk samarbeid

Kari Hortman fra Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, fortalte om erfaringene med samarbeidsprosjektet Litteraturhus Nord-Trøndelag. Hun er leder for dette tre-årige prosjektet som startet høsten 2010, hvor ni folkebibliotek i Nord-Trøndelag, samt Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, er med.

            – Bibliotek er litteraturhus. Men i Oslo har de fått til noe rundt litteraturen som vi ikke har fått til. Vi tror at folk også utenfor de store byene vil møtes rundt litteraturen i biblioteket, sier Hortman.

            Bibliotekene i prosjektet har ikke tidligere hatt noe formelt samarbeid, men det er nettopp samarbeid som er kjernepunktet i Litteraturhus Nord-Trøndelag. Erfaringer i et bibliotek skal deles med de andre. Sammen er bibliotekene også sterke nok til å kunne ha arrangement som turnerer fra bibliotek til bibliotek.

            – Det hadde ikke blitt mange slike arrangement uten samarbeidet i Litteraturhus Nord-Trøndelag, slår Hortman fast.

 

Uventa koblinger

Hun har sett mange uventa koblinger gjennom samarbeidet. Hun mener også at den lavmælte magien som bibliotekene representerer, må dyrkes og formidles utad.

            – Vi har hatt hovedfokus på litteraturformidling. Det går på hvordan bøker stilles ut, hvordan man kommuniserer på nett, hvordan de ansatte møter publikum, i tillegg til den muntlige formidlingen, sier hun.

            Ved siden av å øke de bibliotekansattes formidlingskompetanse, er det også lagt vekt på at bibliotekene skal finne nye samarbeidspartnere. For heller ikke i Nord-Trøndelag er det gitt at et litteraturarrangement må holdes innenfor bibliotekets egne trygge vegger. Blant annet er den lokale puben og store industriarbeidsplasser blitt brukt som arena for litteraturformidling.

            – Dette er forbilledlig tenkning. Slik utnytter dere synergieffektene. Store bibliotek kan trekke de små med seg, sa Erik Fosnes Hansen.

 

Husløs i Stavanger

Ingeborg Sanner, som har vært prosjektleder for litteraturhuset i Stavanger siden 2010, fortalte om bakgrunnen for oljebyens litteraturhustanker. De startet opprinnelig som et ønske om et Kiellandsenter. Men etter å ha sett suksessen i Oslo, ville man ha et Kiellandsenter som også er et litteraturhus, i Stavanger.

            – Litteraturhuset i Stavanger startet uten eget hus. Derfor har vi hatt arrangement rundt omkring i byen, forteller hun.

            Men hvorfor et nytt litteraturhus når man allerede har biblioteket på Sølvberget:

            – Det er fordi et bibliotek er et bibliotek. Hovedformålet der er å formidle litteratur innefor gitte rammer og innenfor huset.Vi ser at det kommer andre folk til våre arrangement enn til biblioteket. Det gjelder både menn og folk i 30-/40-årene, poengterer hun.

            Så langt har litteraturhuset ikke funnet fast husly i Stavanger, selv om de har hatt flere arrangement i Kulturbanken som holder til i de gamle lokalene til Norges Bank (kanskje mer kjent som NOKAS-bygget).

            – Vi vil ha Kulturbanken. Samtidig vil vi være organisert sammen med Sølvberget. Stavanger er ikke Oslo. Vi må skape et litteraturhus som er tilpassa byens størrelse. Da trenger vi bibliotekets kompetanse. Det er bortkasta penger å bygge opp parallell litteraturkompetanse i litteraturhuset når dette allerede finnes i biblioteket, sa hun.

            Stavangers kulturpolitikere har valgt å foreta en ny utredning for å se om litteraturhuset skal inn i Kulturbanken eller i Kongsgata 47/49 ved bredden av Breiavatnet.

 

Odda

Marit Eikemo, som leder litteratursymposiet i Odda, fortalte om erfaringene fra indre Hardanger. Mot alle odds har Odda fått på plass landets andre rene litteraturhus i eget bygg. Det ligger i Sentralbadet som tidligere var garderobebygg på det gamle smelteverket.

            – Litteratursymposiet er snart det eneste vi er enige om i Odda. Det virker samfunnsbyggende og identitetsskapende. Men vi er en pressa administrasjon og mye er basert på frivillighet. Vi skulle ønske oss mer støtte fra kommunen, og det er vanskelig å få lokalt næringsliv på banen, sier hun.

            Bygget ble gitt vederlagsfritt til Stiftelsen Sentralbadet litteraturhus av Odda kommune i 2010 og kunne åpne 12. oktober 2011 etter 3000 dugnadstimer samt økonomisk støtte fra Norsk kulturråd, Kulturminnefondet, Fritt Ord og Hordaland fylkeskommune. Huset har, i den forfatning det ble gitt stiftelsen, generert over seks millioner kroner tilbake til Odda i form av et nå fungerende, men enda ikke ferdigbygd litteraturhus.

            Også Eikemo fremhever samarbeidet med det lokale biblioteket.

            – Vi planlegger å få på plass en bibliotekfilial i Sentralbadet, med selvbetjent utlån, sier Eikemo.

 

Trenger penger

Enten man liker det eller ei, er penger avgjørende for fremtidige litteraturhus.

            – Finnes det nok penger til å drive en kontinuerlig litteraturfestival, slik som litteraturhuset i Oslo er, spør Erik Fosnes Hansen.

            – Hvis økonomien blir dårlig, slik at litteraturhusene må satse på høye besøkstall, blir det da pengene som styrer innholdet? undrer Sigmund Løvåsen, leder av Den norske forfatterforening.

            Ingeborg Sanner var ikke så bekymra. I hvert fall ikke på egne vegne.

            – Vi snakker om veldig ulike litteraturhus. De må tilpasses lokale forhold. Men et litteraturhus i en by som Stavanger vil ha et stort inntjeningspotensial, mener hun.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist