Dugnadsånd i Haugesund

57-59 Haugesund Ikoner.jpgBarnebiblioteket i Haugesund var overmodent for oppussing. For å sikre barna et verdig tilbud, tok de ansatte malerkosten og sparkelskjeen i egen hånd, forteller Kjersti Beiermann, avdelingsleder ved barne- og ungdomsavdelinga.

 

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Barnebiblioteket i Haugesund var overmodent for oppussing. For å sikre barna et verdig tilbud, tok de ansatte malerkosten og sparkelskjeen i egen hånd.

 

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

Haugesund folkebiblioteks bygg var nytt i 1967. Førti år senere var kravet om renovering av barneavdelinga høyst påkrevd. - Fargene var ikke tidsriktige, alt var rotet og slitt, og gulvteppet av filt var ikke rent, for å si det mildt, forteller Steinar Feen, nestleder ved biblioteket, og Kjersti Beiermann, avdelingsleder ved barne- og ungdomsavdelinga.

 

Bra for arbeidsmiljøet

I likhet med så mange andre bibliotek, hadde biblioteket i Haugesund en heller slunken pengepung å ta av. Skulle barneavdelinga oppgraderes, måtte de ansatte trå til selv.

    57-59 Haugesund Tegninger.jpg - Vi holdt barne- og ungdomsavdelinga, som ligger like ved siden av hverandre, stengt i tre måneder i slutten av 2006. Nyåpningen fant sted 20. januar 2007, forteller Feen. I denne perioden var tilbudet på barne- og ungdomsbøker naturlig nok noe redusert. En provisorisk skranke ble etablert på galleriet i voksenavdelinga med et utvalg av de mest populære bøkene og dvdene. Biblioteket fikk ikke negative reaksjoner fra publikum. Det tror Feen skyldes at de kunngjorde stengingen god tid i forveien.

     Bibliotekarene og kontorpersonalet på barne- og ungdomsavdelinga, med god hjelp fra kollegene i voksenavdelinga, stod selv for riving, rydding, sparkling, maling og innkjøp av nye møbler og nytt utstyr. Det eneste de ikke fikset selv, var legging av nytt gulv og nytt tak.

     - Vi tok oss av det interiørmessige selv, uten hjelp fra biblioteksentralens interiørtjeneste, forteller Beiermann stolt. De var imidlertid ikke helt uforberedt til interiørjobben. For tre år siden ble det gamle magasinet omgjort til ny ungdomsavdeling med hjelp av elever fra tegning, form og fargelinja ved Haugaland videregående skole. Som takk for strevet fikk elevene et foredrag av en av Haugesunds interiørarkitekter, et foredrag som bibliotekets ansatte også fikk delta på. Det ga dem nyttige tips og idéer som de fikk god bruk for under renoveringen av barneavdelinga.

     - Det var gøy! Forandring fryder, og det er godt for trivselen å gjøre noe sammen utenom det daglige arbeidet, sier Feen, og legger til at biblioteket i Haugesund skårer høyt på trivsel, noe som underbygges av den lattermilde og gode stemningen under intervjuet. - Det gode arbeidsmiljøet gjør at alle får lyst til å være med når noen foreslår noe nytt, sier han.

     Beiermann forteller at hun ble så inspirert av oppussinga at hun deretter pusset opp sitt eget kontor. - Det ble svært så fint og ryddig, men det er nok dessverre ikke like ryddig nå lenger, ler hun.

 

Trivelig og mer rasjonelt

Kommunen satte av kr 850.000,- til oppussingen, og en må si de fikk valuta for pengene. Resultatet er lyst og trivelig. Dessuten er barneavdelinga blitt lettere å drive og lettere å ommøblere ved behov, for eksempel ved forestillinger og filmfremvisning.

    57-59 Haugesund Ikoner.jpg - Siden bibliotekfilialen på Bleikemyr var nedlagt, kunne vi overta reolene deres. Rødfargen på dem dannet grunnlaget for fargevalget i resten av avdelinga, mens hjulene gjør at reolene er svært lette å flytte, sier Beiermann fornøyd. Barneavdelingas gamle reoler hadde bein, så når de først var plassert et sted, ble de stående.

     Rødfargen er fint avstemt til de nymalte hvite veggene og søylene, det nye lysegrå linoleumsgulvet og den opprinnelige trehvite dekoren. Rødfargen går også igjen på søylene og de dekorerte veggene inne i ungdomsavdelinga. Gjennomført bruk av ikoner i like rammer, bidrar til å gi stedet et ryddig og trivelig preg.

 

Økt bruk og økt utlån

Utenom god gammeldags dugnad, har den blide gjengen flere tips for hvordan få mye ut av lite. De sier som Rema-Reitan: - Det enkle er ofte det beste.

     Ikonene til å avmerke seksjoner med, for eksempel en hane over bøkene som egner seg til «Høytlesning» har de laget selv ved å hente dem fra clipart på datamaskinen. De er skrevet ut og hengt opp på veggen i svarte bilderammer fra Ikea. -Når vi er i Stavangerområdet på grunn av kurs eller konferanser, benytter vi anledningen til å handle på Ikea, forklarer Feen. - Det vi kjøper der er både rimelig og brukbart.

     De samme ikonene brukes også til å merke bøkene. Det gjør det enklere å plassere dem riktig. Dessuten blir brukerne kjent med ikonene og hva de står for når de går igjen både på veggen og bokryggen.

     Både Feen og Beiermann brenner for at biblioteket skal brukes, og de er stolte over at utlånet i barne- og ungdomsavdelinga har steget med hele 32% fra 2000 til 2007. - Ikke bare den nyrenoverte barneavdelinga, men også lesestimuleringstiltakene våre, er årsak til det, tror Beiermann.

     Et nytt tiltak av året, var å invitere barna til biblioteket i vinterferien for å tegne over temaet «bøker». Et utvalg av disse tegningene ble deretter brukt til å dekorere datolappene som følger utlånsbøkene. - Barna synes det er spennende å få tegningene sine spredd på denne måten. Det er et virkemiddel som skaper blest, samtidig som det er både enkelt og billig, forteller Feen. De dekorerte datolappene er ikke brukt opp, så barnas tegninger spres fortsatt rundt til de haugesundske hjem.

 

Minkende mediebudsjett

Dessverre opplever den kreative gjengen at mediebudsjettet minker, til tross for at flere av bøkene stiger i pris. - Uansett hva kjedene sier, så har bokprisene økt, ikke minst på barne- og billedbøker, slår Beiermann fast.

     - Vi nærmer oss en smertegrense, medgir Feen, og legger til at de har måttet gjøre flere tiltak for å strekke budsjettet. For at brukerne skal kunne finne aktuelle bøker på biblioteket er lånetida for de mest populære bøkene redusert fra fire til tre uker. Dessuten blir et eksemplar forbeholdt ti dagers lånetid uten mulighet for reservasjon. Bøkene de får fra Kulturfond kjøpes stort sett ikke inn, med unntak av de mest aktuelle og populære. Men hverken Feen eller Beiermann legger skjul på frustrasjonen over å måtte bruke av egne skrinne budsjett for å kunne tilby brukerne disse bøkene. - I beste fall tar det 2-4 måneder før bøkene fra Kulturfond kommer, sukker de oppgitt.

     Heldigvis finnes det lyspunkt. - Ifølge rådmannens budsjettforslag ser det ut til at biblioteket får økt sitt mediebudsjettet i 2009, samtidig som det er satt av midler til videre renovering i årene som kommer, forteller Feen.