Samtale om hvorfor du ikke skal velge Fagforbundet - og mye mer

20-23_Monica.jpgIblant er vi som mus som løper i et hjul. Det eneste vi konsentrerer oss om, er å treffe neste rille, mener Monica Deildok, leder i Bibliotekarforbundet. Hun har også meninger om en masse annet - Fagforbundet, bibliotekdebatt, søndagsåpne bibliotek og ABM-u, bare for å nevne noe.

 

Av Odd Letnes, redaktør

 

Iblant er vi som mus som løper i et hjul. Det eneste vi konsentrerer oss om, er å treffe neste rille, mener Monica Deildok, leder i Bibliotekarforbundet. Hun har også meninger om en masse annet - Fagforbundet, bibliotekdebatt, søndagsåpne bibliotek og ABM-u, bare for å nevne noe.

 

Av Odd Letnes, redaktør

 

Bok og Bibliotek (BoB): Er det ikke strengt at man må være bibliotekar for å være medlem i Bibliotekarforbundet?

 

20-23_Monica.jpgMonica Deildok (MD): Vi er et profesjonsforbund for bibliotekarer, og det er naturlig at vi har klare opptakskriterier. Det hender temaet kommer opp i Bibliotekarforbundet, men det er ikke noe stort trykk i den debatten nå. Bibliotekarer har ikke hatt et profesjonsforbund særlig lenge, vi ble opprettet i 1993, så de opplever det som veldig godt at de nå har sitt eget forbund.

 

BoB: Så dere ser ikke på merkantilt ansatte eller IT-personal som mindre viktige?

 

MD: På ingen måte. Vi vet at bibliotek er nødt til å ha forskjellige yrkesgrupper. De er våre gode kolleger. Men selv om både merkantilt ansatte og IT-folk er viktige, hører de ikke hjemme i vårt forbund. Bibliotekarer har jevnt over har hatt lavere lønn enn mange yrkesgrupper det er naturlig å sammenlikne seg med. Selv om det blir bedre, er vi langt fra i mål. Derfor er det viktig å ha et forbund som taler bibliotekarenes sak.

 

BoB: Hvorfor skal ikke bibliotekarer velge Fagforbundet?

MD: Bibliotekarer må velge Bibliotekarforbundet fordi det er vi som har fokus på bibliotekarer - hver eneste dag. Fagforbundet og andre store samleforbund er viktige fagforbund, men i så store organisasjoner kommer bibliotekarene til kort. Bibliotekarene er en liten gruppe i de store forbundene og sitter ikke ved forhandlingsbordet når lønn og andre arbeidsvilkår bestemmes. Det er ikke bibliotekarer Jan Davidsen har fokus på. Sånn er det også lokalt i kommunene. Hovedfokus ligger på lavtlønnstillegg for de som ikke har utdanning. Vi trenger tillegg for dem med høgskoleutdanning.

 

BoB: Men BF er et lite forbund. Når dere fram?

 

MD: Vi er til stedet ved forhandlingsbordet på de stedene hvor vi har medlemmer som skal i varetas, både sentralt og lokalt. Det kan man se på de resultatene vi har fått til. Våren 2006 ble bibliotekarer fremhevet i media som en av de yrkesgruppene som kom best ut av lønnsoppgjøret. Det viser at Bibliotekarforbundet fungerer. Dessuten er det bibliotekarene selv, våre medlemmer, som fører ordet i lokale forhandlinger. Dette har en oppdraende effekt på rådmenn og andre beslutningstakere.

 

BoB: Medlemstallet i forbundet har mer enn tredoblet seg i den tiden du har vært leder. Hva er oppskriften på suksessen?

 

MD: Vi har vist at vi er kommet for å bli og at vi er i stand til å oppnå resultater. Medlemmene ser at de får gode oppgjør lokalt og sentralt og hjelp i situasjoner der det oppstår et problem.

 

BoB: Hva får medlemmene igjen for kontingenten sin?

 

MD: Budsjettet vårt går til drift av organisasjonen, hvor lønning til sentralt ansatte utgjør en betydelig del. Vi har nok en noe større andel sentralt ansatte enn flere andre fagforbund, hvis vi ser på antall ansatte prosentvis i forhold til medlemstall. Grunnen er at vi ikke er store nok til å kunne kjøpe fri tillitsvalgte. Derfor må vi ha ressurser sentralt og en lav terskel for henvendelser fra medlemmene. Kurs for medlemmene våre er en viktig budsjettpost. Reiser, møter og juridisk bistand, er andre viktige poster.

 

BoB: Har dere ansatt egen advokat?

 

MD: Nei, de tjenestene kjøper vi inn, og denne beredskapen er viktig. Vi opplever stadig uoverensstemmelser og lovbrudd på arbeidsplasser, for eksempel i forbindelse med ulovlig ansettelse. Vi har eksempler på at folk har gått i vikariater og engasjementer i over fire år. Slike saker håndteres gjerne i flere trinn. Først får vi kanskje en henvendelse fra et medlem som påpeker tvilsomme eller ulovlige forhold. Da setter vi oss inn i saken og gir en første tilbakemelding til arbeidsgiver og påpeker forholdene. Hvis det ikke fører til endring, blir vi nødt til å koble inn advokat. Da vinner vi som regel fram, selv om det også hender at advokaten selv må reise ut på møter og være med i konkrete drøftinger.

 

BoB: Hva slags saker snakker vi om?

 

MD: Det kan være ulovlig midlertidige ansettelser, mangelfull utbetaling av lønn eller ulovlige oppsigelser. Vi har som prinsipp at dersom saken er så alvorlig at den handler om jobb eller ikke jobb, så skal advokat kobles inn. I slike tilfeller er råd og avgjørelser så alvorlige at vi ikke tør å ta jussen i vår egen hånd, for å si det sånn.

 

BoB: I hvilken grad føler dere ansvar for å påvirke politikkutformingen i biblioteksektoren?

 

MD: Vi må innrømme at vi skulle hatt bedre kontinuitet i forhold til å påvirke politikerne på feltet. Vi har et naturlig hovedfokus på lønns- og arbeidslivsspørsmål. Det politiske arbeidet har vært mer ad hoc-preget. Men nettopp det er en utfordring vi kommer til å ta tak i.

 

BoB: Når var dere på Stortinget sist og snakket bibliotekvesenets sak?

 

MD: I mai. Da sto blant annet bibliotekmeldingen på dagsordenen. Vi hadde en god samtale og fikk vite at tidspunktet var riktig. Vi ønsker å jobbe mer på denne måten, og har planer om å systematisere dette arbeidet. Vi - og da tenker jeg på biblioteksektoren generelt - må bli bedre på å sette dagsordenen. Det er lett å reagere på et vedtak. Det er vanskeligere å få et blankt ark og svare på hva du vil prioritere. Hvilke saker skal vi fronte nå, og hvordan skal vi gjøre det?

 

BoB: Ja, hvordan?

 

MD: Kanskje skal vi blinke ut en sak i kvartalet som vil skal gå dypere inn i og markere for eksempel overfor Stortinget? For å få tyngde må vi forankre sakene i organisasjonen. I spørsmål om lønn og tariff er gløden i BF kjempestor. Den gode diskusjonskulturen vi har utiklet her, skulle jeg ønske vi klarte å ta med oss over i faglige og politiske spørsmål. Vi kan ikke sitte i forbundsledelsen og vedta politikk, medlemmene må være med.

 

BoB: Det er forståelig at engasjementet er sterkt når det gjelder lønnsspørsmål. Alle vil ha mer penger. Hvorfor er det så vanskelig å få til det samme engasjementet innenfor faglige og politiske saker?

 

MD: Jeg tror det henger sammen med den enorme omstillingen biblioteksektoren har vært gjennom og fortsatt står midt oppi. I denne omstillingsprosessen har vi dratt på oss det jeg vil kalle en uvane: I et oppjaget tempo har vi hatt lett for å hoppe på det nye - og ikke tenke. Vi har vært flinke til å ta det nye i bruk. Det er en god egenskap, men samtidig har det jaget opp farten i det daglige arbeidet slik at det blir vanskelig å heve blikket og få øye på de store spørsmålene og temaene.

 

BoB: Som for eksempel hva bibliotekarer skal kunne og hva de skal gjøre?

 

MD: For å sette det på spissen: Iblant er vi som mus som løper i et hjul. Det eneste vi konsentrerer oss om, er å treffe neste rille. Det høye tempoet gjør at vi har liten tid til å evaluere det vi setter i gang. Hva skjedde da vei begynte å satse på dataspill? Hva kan vi bruke web 2.0 til? Vi må bli flinkere til å se på oss selv med kritiske øyne og ikke bare fortape oss i nye gjøremål. Samtidig er jeg imponert over bibliotekarenes evne til å tilrettelegge nye tjenester, ta i bruk ny teknologi og utvikle sine bibliotek i takt med nye forventninger.

 

BoB: Hvordan spiller utdanningen inn her? Er den god nok til å møte utfordringene som kommer?

 

MD: Det er et vanskelig spørsmål å svare kort på. Jeg merker at noen snakker negativt om bibliotekarutdanningen. Men ofte generaliserer vi ut fra egne erfaringer. Hvor riktig blir det da? Skal vi kunne si at vi har en dårlig eller god utdanning, må vi ha et faktabasert grunnlag for å si det. Jeg skulle gjerne sett at utdanningen hadde blitt evaluert regelmessig. Det er viktig at utdanningen bygger på gjennomtenkte strategier og ikke er et resultat av tilfeldige interesser og kjepphester.

 

BoB: Så du svelger ikke uten videre påstanden om at utdanningen er dårlig?

 

MD: Nei, for den innebærer to defensive og lite konstruktive momenter: På den ene siden sier vi da at kompetansen vår er for dårlig. På den andre siden skyver vi ansvaret fra oss og skylder på utdanningen. Dersom vi sier at utdanningen er for dårlig, må vi samtidig komme med konstruktive alternativer for at kritikken skal være troverdig.

 

BoB: Hva slags kompetanser trenger bibliotekarer?

 

MD: Kjernekompetansen må ligge innenfor formidling av informasjon, kunnskap og kultur. KORG-fagene - kunnskapsorganisering og -gjenfinning - er i denne sammenheng bare verktøy. Bibliotekarer har i dag mange ulike jobber i forskjellige sektorer, fra søkemotorfirmaer til det lille biblioteket innerst i fjorden. Nettopp det kan være et interessant utgangspunkt for å diskutere utdanningen. For hvis det er slik at den ikke favner mangfoldet, men først og fremst sikter seg inn mot å utdanne biblioteksjefer i små og mellomstore kommuner, da har utdanningen et problem.

 

BoB: Det dukker av og til opp påstander om at det fysiske biblioteket har utspilt sin rolle. Snart vil alle kunne ha tilgang til alt via sin egen PC. Kjøper du den?

 

MD: Jeg klarer ikke en gang å hisse meg opp over det, for påstanden er så til de grader uten rot i virkeligheten. Biblioteket og bibliotekarene vil ikke bli overflødige av at stadig mer blir digitalisert. Den digitale informasjonsstrømmen kommer til å være fragmentert. Det kan være så som så med kvalitetssikringen. Det må finnes et bindeledd mellom denne informasjonsstrømmen og brukerne. Her vil bibliotekene og bibliotekarene fortsatt spille en viktig rolle. Om jeg ser noen trender, må det være at kravet til å levere gode og skreddersydde tjenester til brukerne, bare vil øke i årene som kommer.

 

BoB: Og da tenker du først og fremst på biblioteket som et lavterskeltilbud?

 

MD: Både ja og nei. Jeg er selvsagt for gratisprinsippet og de demokratiske verdiene folkebiblioteket er tuftet på. Men jeg mener at biblioteket ikke bare skal være et lavterskeltilbud. Vi skal også ha et tilbud til brukere med høyere utdanning, forskere, folk i lederposisjoner og så videre. Biblioteket skal favne hele spekteret av brukere.

 

BoB: Dette får også konsekvenser for åpningstiden? Er du for utvidet åpningstid?

 

MD: Dette er ikke noe enkelt spørsmål for et fagforbund. Men jeg tror faktisk at utvidet åpningstid, først og fremst på lørdag og søndag, vil være viktig for å nå flere og nye brukere. Men det krever selvsagt at de bibliotekarene det angår, skal få skikkelig kompensasjon for denne ekstra ytelsen.

 

BoB: Hvilke nye brukere tenker du vil komme på lørdag og søndag?

 

MD: La meg svare med å spørre: Hvem er det som kan bruke biblioteket mellom klokka 9 og 16 på en hverdag? Det er i alle fall ikke brukere i travle jobber, brukere i beslutningsposisjoner og så videre. Men ved å åpne biblioteket på lørdager og søndager gir vi et signal om at vi er til for alle. Da vil kanskje også en travel politiker eller næringslivstopp kunne legge turen innom biblioteket med familien en regntung formiddag. Jeg tror det er viktigere med lørdags- søndagsåpne bibliotek enn å ha åpent til langt på kvelden.

 

BoB: Flertallet av medlemmene i BF er folkebibliotekarer. Hvorfor mener du at også fagbibliotekarer bør melde seg inn?

 

MD: Fagbibliotekarer hører like naturlig hjemme hos oss som folkebibliotekarer. I de sentrale forhandlingene i vår fikk BF gjennomslag for viktige endringer i lønnsplanen for fagbibliotekarer i statlige virksomheter, universiteter og høgskoler. Fagbibliotekarer trenger også det sikkerhetsnettet vi kan tilby. I de gode tider kan det kjennes som unødvendig å organisere seg, enten man jobber i Fast, Statoil eller Orkla. Men den dagen det skjer noe dramatisk på arbeidsplassen, en forskjellsbehandling, en omorganisering med sluttpakke, eller en trussel om ureglementert oppsigelse - da er det godt å ha den forsikringen som ligger i et forbund som kjemper for din sak. Fag- og folkebibliotekarer tilhører i bunn og grunn samme yrkesgruppe. Jo, flere medlemmer BF har, jo bedre kan vi stille opp for våre medlemmer.

 

BoB: Hvis vi ser på folkebiblioteksektoren, ser vi at paragraf 5 i Bibliotekloven er i ferd med å bli en vits. Altfor mange kommuner har ikke fagutdannet bibliotekar. Det er en fallitterklæring?

 

MD: Det er en ubehagelig sannhet, ja. Her mener jeg at ABM-utvikling er altfor rask til å gi kommuner dispensasjoner. ABM-u har riktig nok ingen sanksjonsmuligheter. Men det går an å være mer aktiv i forhold til kommunene og forsøke å få dem til å utlyse 100 prosent stillinger. Denne unnvikelsen fra ABM-u sin side bidrar til å skape et bilde av at "pytt, pytt, er det så viktig da?". Det tjener på ingen måte bibliotekvesenet.