Folkebibliotek forplikter

8-11 Vefsn - Serielitteratur 3.jpgPå Vefsn bibliotek i Mosjøen har de et tilbud til hele folket. Også til de som foretrekker lett litteratur, forteller biblioteksjef i Vefsn Irene Bergsnev.

 

Tekst og foto: Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

 

8-11 Vefsn - Serielitteratur 3.jpgPå Vefsn bibliotek i Mosjøen har de et tilbud til hele folket. Også til de som foretrekker lett litteratur, forteller biblioteksjef i Vefsn Irene Bergsnev.

 

Tekst og foto: Frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

 

Helt siden 1993, har Vefsn bibliotek holdt til i 2. etasje på kjøpesenteret Sjøsiden Senter i Mosjøen. Beliggenheten betyr mye for besøket. Folk får anledningen til å kombinere handlerunden med å stikke innom biblioteket og låne med seg hjem ei bok eller tre.

            Lokalet har en spennende utforming. Ikke rommet i seg selv, som er mer eller mindre firkantet. Det handler om hvordan bokreolene er plassert. De står ikke lydig på rad og rekke. De står på skrå, danner spennende vinkler, passasjer og åpne rom. En hel liten labyrint med bøker å utforske. Dermed virker lokalet større enn det er.

            Biblioteket har i overkant av 4,5 årsverk. De fleste jobber ved hovedbiblioteket, men Vefsn har også en mindre filial ved Granmoen skole. Filialen er en kombinasjon av folke- og skolebibliotek.

 

Nettverk. Det er ikke bare ved Granmoen skole, at folkebiblioteket har godt samarbeid med skolebibliotekene.

            - For noen år tilbake, via prosjektet "Gi rom for lesing", fikk vi prosjektmidler fra Regionalt kurs- og kompetansesenter (RKK) for vi ønsket å samarbeide bedre med skolebibliotekene, forteller biblioteksjef i Vefsn Irene Bergsnev. - Hensikten var å opprette et faglig nettverk oss i mellom, som igjen skulle løfte skolebibliotekenes kompetanse, fortsetter hun.

            Bergsnev synes prosjektet var vellykket. Skolebibliotekene er med i en felles bokbase sammen med Vefsn bibliotek. Slik utnyttes basen bedre. Det gir igjen en mer rasjonell innkjøpspolitikk, da bibliotekene ikke behøver å kjøpe inn de samme bøkene. Samtidig betyr automatisert katalog en faglig styrking av bibliotekene, og at de får langt bedre kontroll på eget utlån.

            - Nå er prosjektperioden over. Dermed møtes vi ikke like ofte, men nettverket har vi beholdt, sier hun.

 

Folkebibliotek for hele folket. Det er viktig å ta vare på lystleserne. Også de som liker bøker langt nede på statusskalaen. For å komme deres behov i møte, har biblioteket i Mosjøen valgt å kjøpe inn serielitteratur. En hel reol er disponert til disse bøkene, naturlig integrert blant resten av skjønnlitteraturen. - Vi var strengere på dette før. Men det var så mange som spurte etter slike bøker. Det føltes negativt å hele tida si nei, forteller Bergsnev.

            Navnet folkebibliotek forplikter. Hele folket har rett på litteratur. Også de som ønsker lettere lesestoff. Mange forblir tro mot disse bøkene, men noen kan også bli nysgjerrige på litteraturen som står i nabohyllene.

            - Det viktigste er å få folk til biblioteket. Og å få dem til å lese. Med serielitteraturen ivaretar vi et viktig segment av befolkningen. Mange voksne kvinner låner dem, men også et overraskende stort antall menn, forteller Bergsnev. Dette utgjør ikke noen stor kostnad for biblioteket. For selv om seriene består av mange bøker, er de billige i innkjøp.

 

Fristed. Men det er ikke bare lesere av serielitteratur som tas vare på i Mosjøen. Ved spørsmålet om hvilken brukergruppe som er den ivrigste, blinker Bergsnev straks ut utlendingene. I tillegg til innvandrere, har Mosjøen et asylmottak med 138 plasser i sentrum av byen (jf. tall fra UDI).

            - Det første de gjør når de ankommer, er å møte opp på biblioteket for å få lånekort, smiler Bergsnev.

            De er ivrige brukere av bibliotekets datamaskiner. De chatter, eller leser nettaviser fra hjemlandet. Men flere setter seg også ned i sittegruppene for å bla i lokalavisene. Slik lærer de seg norsk, noe som er bra for integreringen.

            - Biblioteket oppfattes som et nøytralt rom. Her føler de seg frie. De er ikke under oppsyn fra de ansatte på asylmottaket, forklarer hun.

            Samarbeidet med asylmottaket er godt. Siden såpass mange av beboerne bruker datamaskinene på biblioteket, kunne det bli vel lange køer. For å avhjelpe det, har mottaket kjøpt inn to datamaskiner som er plassert på biblioteket.

            Når det gjelder fremmedspråklig litteratur, får biblioteket de fleste bøkene på lån fra Det flerspråklige bibliotek i Oslo. Men de har også så smått begynt å bygge opp sin egen samling. - Vi sendte inn søknad til kommunen om midler til å kjøpe bøker. Vi fikk tildelt kr 40.000 fra det statlige integreringstilskuddet til det formålet, sier hun.

 

Mange jern i ilden. Irene Bergsnev er travel. Ved siden av å være biblioteksjef, er hun aktiv både i Folkeakademiet og i det lokale kulturlivet. Det gir henne verdifulle kontakter. Biblioteket er mye brukt til kulturarrangement. Dagen etter besøket fra Bok og bibliotek, stod for eksempel barneforestillingen "Dyrene i jungelen" på plakaten. Den ble til i samarbeid med Folkeakademiet og den kulturelle skolesekken.

            Tilbudene om å være stoppested for omreisende turnéer, er mange. Ikke minst gjelder det foredrag. For å sikre et lokalt tilsnitt, kobler de ofte inn lokale innledere.

            - Dette er naturlig å trekke inn i et bibliotek. Folkeakademiets idealer som demokrati, folkeopplysning og informasjon, står sterkt også i biblioteket, sier Bergsnev.

            Hver høst arrangerer de en lokal bokdag. Lokale forfattere og redaktører inviteres til biblioteket for å fortelle om den lokale bokhøsten. Det er populært og samler mye folk.

            Det blir stadig enklere å gi ut bøker, ikke minst på egne forlag eller forlag som tar seg av den tekniske utgivelsen. Så tilfanget av lokallitteratur er det ikke noe å si på. Alt er riktignok ikke av like høy kvalitet. Noen bøker fra slike forlag kan være uferdige. De har ikke fått den nødvendige motstanden de ville fått i et tradisjonelt forlag. Men siden også disse bøkene speiler lokalsamfunnet, blir de tatt med på bokdagen.

            Opprinnelig var det også et juleverksted for barn, samtidig med bokdagen. Men det ble så populært at det måtte flyttes til en egen dag. Biblioteket hadde rett og slett ikke plass til alle som ville være med.

            - I forbindelse med Galleria kunstfestival i juli i år, hadde vi bokbad på pub. Jeg var bademester for brødrene Leines Nordaas som ga ut en roman og en novellesamling. Vi var spente på hvordan dette ville gå, men pubpublikummet viste seg å være svært lydhøre, smiler hun.

 

For lite tid. Sjøsiden Senter inneholder ikke bare kjøpesenter og biblioteket. Bygget huser også kontorer for kulturskole, kulturhus og kino. Fram til 2007 var de egne enheter, men ble det året slått sammen til en enhet. - Vi har fagledere på alle driftsenhetene, men som enhetsleder med det overordna administrative ansvaret for både bibliotek, kulturskole, kulturhus og kino, ser jeg at jeg får lite tid til å drive utviklingsarbeid for biblioteket. Det er et tankekors, sier Bergsnev.

            Til tross for sammenslåingen av enheter, har hun gode erfaringer med Vefsn kommune. - Vi har alltid blitt behandla skikkelig. Vi trekkes med i aktuelle utredninger og høringer. Vi kan ikke klage på arbeidet dette medfører, for skal vi bli hørt må vi også være villige til å si noe. Men alt merarbeidet gjør at vi ikke får nok tid til å følge med på det nye som skjer. Det skorter på tid til å omstille oss i forhold til teknologiske utfordringer, og forberede oss til tida når den trykte boka får konkurranse fra e-bøker og lignende, sier hun.