Viktig formidlingskompetanse

debatt-red.jpgHvem egner ser best til å formidle litteratur - journalister, skuespillere eller bibliotekarer?

- Det handler om å gi impulser, knytte sammenhenger mellom tekster og være en veileder. Her har bibliotekarene sin spesialkompetanse, mener Høgskolelektor i Bibliotek- og informasjonsvitenskap, Åse Kristine Tveit.

 

Odd Letnes, redaktør av Bok og Bibliotek skriver sin leder  "For mange og feil kvalifiserte bibliotekarer" i nr. 4, 2009:

"Enkelte funksjoner er personavhengige, for eksempel formidling. Hvorfor skal bibliotekarer på død og liv ha som oppgave å formidle litterære opplevelser, når jobben iblant kan gjøres bedre av folk med annen yrkesbakgrunn? Lærere, skuespillere, journalister, for å nevne noen."

Letnes spør hvorfor bibliotekarer "på død og liv" skal formidle litterære opplevelser. Mange bibliotekarer i folke- og skolebibliotek vil nok forundres over et slikt spørsmål, og si at dette er blant deres viktigste, mest meningsfylte og samtidig mest utfordrende oppgaver.

 

Ved utdanninga på Høgskolen i Oslo vektlegger vi litteraturformidling, gjennom kunnskap om litteratur og om lesernes mottakelse av den, kombinert med øvelser i skriftlig og muntlig formidling. Vi som underviser her er enige om at formidling er noe som kan læres, og altså ikke er basert på personlige egenskaper, slik Letnes synes å mene.

Litteraturformidlerens rolle i biblioteket er å uttrykke seg synlig og hørbart om litteratur på mange måter, muntlig, skriftlig, visuelt og digitalt. Formidleren må bestrebe seg på å uttrykke noe i en form som er tilpasset publikum, enten det er enkeltmennesker eller grupper, og det handler om å skape leselyst, vise lesere noe de ikke visste fra før. Folkebibliotekene skal være litteraturformidlende institusjoner, det er ettertrykkelig fastslått i alle de styrende dokumenter og utredninger som foreligger.

 

Å formidle vil si å informere, engasjere, glede, overraske og provosere bibliotekets brukere. I slikt arbeid er det bruk for mange ulike kunnskaper, og Letnes har sjølsagt rett i at en skuespiller iblant vil være den beste til å stå på scenen under en litterær forestilling. Eller at en journalist kan være bedre rustet til å skrive engasjerende om litteratur. Folkebibliotekene har da også i sin formidling gjort bruk av både skuespillere og journalister. Men litteraturformidlingen handler om mye mer enn den enkelte forestillingen. Formidling handler om å koble lesere til tekster, å skape gode rom og situasjoner for lesing og for samtaler omkring litteratur i det daglige. Det handler om å gi impulser, knytte sammenhenger mellom tekster og være en veileder. Her har bibliotekarene sin spesialkompetanse.

Litteraturformidling er et sammensatt felt som trekker veksler på innsikter og kunnskap fra blant annet pedagogikk, litteraturvitenskap, kunnskapsorganisasjon og kommunikasjonsteori. Det skal mye litteraturkunnskap, mye lesing og mye praksis til for å utvikle seg til en god formidler. Utdanningen legger et grunnlag å bygge denne utviklingen på.

 

- Åse Kristine Tveit, Høgskolelektor, Bibliotek- og informasjonsvitenskap, HiO/JBI