Den viktigste kompetansen i 2015

Brukeren i fokus, kommunikative ferdigheter inkludert formidling og IKT, var de kvalifikasjonene som oftest ble nevnt av deltagerne på seminaret. Det vi kan karakterisere som bibliotekarens kjernekompetanse, kunnskapsforvaltning- og organisering ble bare nevnt av i underkant 10%.

 

Brukeren i fokus, kommunikative ferdigheter inkludert formidling og IKT, var de kvalifikasjonene som oftest ble nevnt av deltagerne på seminaret. Det vi kan karakterisere som bibliotekarens kjernekompetanse, kunnskapsforvaltning- og organisering ble bare nevnt av i underkant 10%.

På bibliotekmøtet i Stavanger våren 2012 arrangerte vi seminaret Nye blikk på bibliotekarens roller og praksis, der vi presenterte erfaringer fra utviklingsprosjekter vi tidligere hadde gjennomført. Prosjektene er forskjellige, men alle handler om utvikling av bibliotek: veiledningspraksis for sykepleiestudenter, erfaringer med bruk av ulike tiltak og verktøy i forbindelse med kassering og samlingsutvikling og utvikling av bibliotektjenester for forskere.

Som en del av arrangement fikk tilhørerne utdelt “gule lapper». På dem ble de bedt om å svare på disse to spørsmålene:

Brukeren skal bli enda mer fornøyd med ditt bibliotek – nevn tre ting du vil endre for å oppnå det?

Hva er bibliotekarens tre viktigste kvalifikasjoner i 2015?

Omtrent 150 personer deltok på seminaret, og over halvparten av dem svarte på vår utfordring. Svarene på de gule lappene viste at deltakerne hadde mange ønsker om endringer i sitt bibliotek for å få mer fornøyde brukere og de hadde også meninger om de tre viktigste kvalifikasjonene.

       Vi har analysert dataene i forhold til Birgitta Olanders forskning (2010) om hvilke kvalifikasjoner og ferdigheter som må til for at praksisfelt og utdanning skal spille godt sammen. Olander, som er forsker og dosent i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Lunds Universitet, deler inn kvalifikasjonene og ferdighetene i seks kategorier som beskrives nærmere nedenfor.

 

Metode

Deltakernes respons har blitt kategorisert. Dataene er ikke blitt analysert etter de metodene som brukes ved kvalitativ forskning, der dataene kodes før de kategoriseres for seinere presentasjon. De fleste svarene kunne sorteres i flere forskjellig kategorier, og ved å kategorisere dem i flere omganger sikret vi at vi fikk fram forskjellige aspekter av datamaterialet.

       Det er ikke absolutte eller entydige konklusjoner som kan trekkes av materialet, til det er utvalget for lite og datainnsamlingen for lite systematisk. Vi mener likevel at dataene gir et godt bilde på en tendens og representerer det inntrykket deltakerne på seminaret har om sin nære framtid.

       I forskning om hvem som svarer på statistiske undersøkelser viser det seg at det i stor grad er de som er særlig interessert i et tema som svarer. Vi kan anta at de som deltok på seminaret var mer interessert i dette emnet enn deltakerne på Bibliotekmøtet sett under ett. Videre var de som svarte på undersøkelsen de mest engasjert i disse spørsmålene blant de som satt i salen. Funnene er dermed ikke representative synspunkter for bibliotekarstanden som sådan, heller ikke for deltakerne på Bibliotekmøtet. Men en kan anta at de som uttalte seg er de som er mest engasjerte i utvikling av bibliotekets tjenester.

 

Svarene sett i forhold til Olanders kvalifikasjons-kategorier

Dataene er analysert i forhold til de kriterier for ferdigheter eller kvalifikasjoner som Olander mener at en faglig, dyktig bibliotekar bør inneha. Hun deler inn ferdigheter og kvalifikasjoner i seks kategorier:

Social skills – sosiale ferdigheter

Communication skills – kommunikative ferdigheter, formidling
Information management skills – informasjonshåndtering- og forvaltning, kat & klass, metadata

ICT skills – IKT ferdigheter

Openness to change – -Endringsvilje

Strategic competence – strategisk kompetanse

Vi har foretatt en grovinndeling av svarene som ble gitt under foredraget og analysert dem i forhold til disse. Det er stor grad av samsvar mellom svarene i de to spørsmålene vi stilte – om bibliotekarenes kvalifikasjoner og ønsker om endringer i det fysiske biblioteket.

       Respondentene vil ha endringer i biblioteket som setter brukeren i fokus. Kommunikative ferdigheter inkludert formidling og IKT er de kvalifikasjonene som nevnes oftest av deltagerne på seminaret. Det vi kan karakterisere som bibliotekarens kjernekompetanse, kunnskapsforvaltning- og organisering nevnes bare av i underkant 10%. Nesten tre fjerdedeler av de kvalifikasjonene som listes opp av deltagerne handler om sosiale og kommunikative ferdigheter. For respondentene betyr de sosiale og kommunikative ferdighetene betydelig mer enn de fagtekniske bibliotekarferdighetene som kunnskapsorganisering.

       Det kom over 70 innspill på hvordan respondentene ønsket å formidle tjenester og kommunisere med brukerne. De handlet konkret om å ha flere arrangementer for ulike målgrupper, seminarer og kurs. Flere nevnte at det var viktig at bibliotekrommet er tilpasset bruken og de ulike funksjonene. I materialet fant vi flere eksempler på ønsket om å møte brukerens behov bedre: møte brukeren der brukeren er, ta kontakt med samarbeidspartnere, gå ut av biblioteket, markedsføre egne kunnskaper, økt satsing på bestemte målgrupper i form av mer skreddersydde tjenester.

       Å ha gode IKT-ferdigheter ble sett på som svært viktig. Det å være tilgjengelig fysisk og digitalt ble nevnt flere ganger, men også å kunne kommunisere og formidle i ulike digitale medier. For noen år siden var det mye snakk om det hybride biblioteket, og det er tydelig ut i fra materialet at mange bibliotekarer vier mye oppmerksomhet til både det fysiske og det digitale biblioteket og hvordan disse to dimensjonene kan spille sammen.

       I materialet kom det også fram at respondentene ønsket bibliotekarer som jobber strategisk mot beslutningstakere. Det kom til uttrykk i form av behov for mer statistikk, analyse og strategisk tenkning. Det ble brukt uttrykk som: “behov for kjennskap til brukermønstre», “kvalitetsforbedre med statistikk», “FoU-tid til alle ansatte», “det trengs behovskartlegging» og “mer offensive».

 

Oppsummering av resultater

En oppsummering av våre resultat viste at tre fjerdedeler av respondentene framhevet sosiale og kommunikative ferdigheter som de viktigste egenskapene. Det samsvarer med Olanders funn. Hun begrunner det med at vi jobber mer i team, gjerne prosjektorganisert for å skreddersy tjenester for brukerne. Hun framhever også god kommunikasjon med brukerne som en viktig egenskap fremover.

       Svarene som ble samlet inn viste et stort faglig engasjement og vilje til strategisk utvikling av eget bibliotek. De ferdighetene som hadde størst forekomst var kunnskapsbasert formidling, fleksibel, informasjonskompetent, mer samhandlende, oppdatert på digital teknologi/sosiale medier og serviceorientert. Dette er funn som kan gå inn under Olanders kategori 5 og 6 om henholdsvis endringsvilje og strategisk kompetanse.

       Et interessant funn i Olanders forskning er at de som har en solid fagutdanning, er mer åpne for endringer. Hun forklarer dette med at faglig trygghet gir bibliotekaren økt trygghet når omgivelsene endrer seg og et større repertoar for å håndtere endring.

 

I overensstemmelse med kompetansebehovet?

Når sosiale ferdigheter vektlegges så høyt, stiller det store krav når det gjelder rekruttering av studenter og som ferdige profesjonsutøvere. Her har både utdanningsinstitusjonene og praksis-feltet et ansvar. Praksisperiodene vil være sentrale for å gi et sannferdig bilde av hva det innebærer å være bibliotekar. Det er mange år siden en bibliotekar kunne gjemme seg blant reolene eller i katalogavdelingen for å slippe kontakt med publikum. Utdanningen har tilsvarende et ansvar for å veilede studenter ut av yrket når de opplever at studenten ikke vil ha mulighet til å jobbe som bibliotekar etter dagens krav.

       Fagområdene katalogisering, klassifikasjon og indeksering er viktige “tekniske» kunnskaper for å forvalte fysisk og digital samling. Det handler om å forstå hva som ligger bak systemet for å kunne drive gjenfinning best mulig. Hvis en ser på kakediagrammet med oppsummering av svar på Bibliotekmøte 2012, finner en ikke igjen denne kompetansen. Våre foredrag under Nye blikk på bibliotekarers rolle kan ha gitt noen føringer, men vi antar at denne kompetansen tas for gitt som del av vår kjernekompetanse. Men, hvor synlig er brukeren i disse tekniske bibliotekfagene?

       Våre respondenter og Olander mener at de viktigste kompetansene er sosiale ferdigheter og det å kunne kommunisere med brukerne. Dette handler ikke bare om kommunikasjon på individ- og gruppenivå, men også på organisasjonsnivå. Spørsmålet er hvor stor plass dette «emnet» har i utdanningen og i praksisfeltet. Lærer vi dette, innehar vi den kompetansen eller trengs det mer øving?

       Tiltak i praksisfeltet kan være kollegaveiledning, skape arenaer for å diskutere nyere forskning om ulike metoder og innhente andres erfaringer. Dersom en skal ta praksisfeltets erfaringer på alvor, trengs det mer formell utdanning også. Vekten på alt som går inn under sosiale og kommunikative ferdigheter bør bli større i bachelorutdanningen, men bør også gjenspeiles i etterutdanninger og i kurstilbud.

       Utvikling av den faglige samtalen mellom utdanningen og praksisfeltet om hvilke ferdigheter fremtidens bibliotekarer trenger, er sentral for å komme brukeren bedre i møte. For at bibliotekene skal fungere som lærende organisasjoner, må bibliotekansatte være åpne for nye måter å jobbe på for å forbedre eksisterende praksis. Bibliotekfeltet er avhengig av å jobbe på en måte som fremmer refleksjon og kritisk blikk på praksis. n

Lesetips

Aabø, S., Audunson, R.& Vårheim, A. (2010). How do public libraries function as meeting places. I: Library & Information Science Research 32 (1), 16–26. Lastet ned 26.09.2012: https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/335/2/503013.pdf

Jarning, H. (2006). Dewey Square: Lærerarbeid, didaktikk og improvisasjon. I: Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill.. Oslo: N.W.Damm & Søn. s. 215–237

Olander, B. (2012). Shaping the Information Professional of the Future. Evidence Based Library and Information Practice, North America, 5, mar. 2010. Lastet ned 22.10.2012:

http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/EBLIP/article/view/7403>.