Åpent og fleksibelt på Nye Deichman

14-15NyeDeichman{jcomments on}Lys, luft og siktlinjer. Et fleksibelt bygg med varig kvalitet. Det er sentrale stikkord for arkitekturen på nye Deichmanske hovedbibliotek.

 

 

14-15NyeDeichmanLys, luft og siktlinjer. Et fleksibelt bygg med varig kvalitet. Det er sentrale stikkord for arkitekturen på nye Deichmanske hovedbibliotek.

«Diagonale» kaller de bygget, arkitektfirmaene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo, som sammen vant arkitektkonkurransen i 2009 om nye Deichmanske hovedbibliotek. Navnet er betegnende, for både innendørs og utendørs går diagonaler igjen i arkitekturen.

     Ute finner vi det diagonale temaet i en av fasadene. Her er bygningskroppens hjørne mot vest kappet vekk, slik at den vestvendte fasaden danner en diagonal.

     Løsningen er langt fra bare et fiffig påfunn. Vel så mye handler det om å ta hensyn til bibliotekets spesielle beliggenhet ved siden av Operaen.

     - Oslopolitikerne hadde vedtatt at det skulle være en synsakse mot Operaen når folk kommer ned Karl Johan til Jernbanetorget, forklarer arkitekt Einar Hagem (bildet). - Med et diagonalt kutt i fasaden mot vest og et overheng lenger oppe, ble denne synsaksen ivaretatt. Overhenget var nødvendig for å få plass til alle funksjonene biblioteket trengte.

Få permanente rom

Nye Deichmans ambisjon er å være en institusjon som er dynamisk, nytenkende og med evne til å endre seg i takt med teknologiutviklingen. En viktig oppgave for arkitektene har vært er å få til et bygg som lett kan tilpasses ulike behov og ønsker.

     I «Diagonale» har de derfor lagt opp til minst mulig faste skillevegger og konstruksjonsmessige barrierer. En betydelig del av bibliotekets 20 000 kvadratmeter blir åpne publikumsarealer med flyttbar innredning. Permanente rom, heiser, nødutganger og faste installasjoner vil bli samlet rundt tre «kjerner». Kjernene vil også være del av byggets bærende konstruksjon.

     - Å lage et bygg som både er fleksibelt og har en varig kvalitet, kan være et dilemma, sier Hagem. Spesielt infrastrukturen – strøm, lys, data og luft – kan være vanskelig å legge opp slik at alle framtidige funksjoner og rom får det som trengs når behovet melder seg.

     I «Diagonale» er all infrastruktur lagt i gulvene. Det er uvanlig når det gjelder luft.

     - Vanligvis legges lufttilgangen i himlingene. Men det ønsket ikke vi, for da ville arealene blitt mindre fleksible. Dessuten er himlingene veldig viktige i bibliotek. I gamle bibliotek ser vi at det er himlingen og overlyset som skaper den rolige sammenhengen mellom de ulike rommene.

Overbygget bytorg

Oslos nye hovedbibliotek blir på seks etasjer, der fem ligger over gateplan. Bygget kommer til å rage 30 meter i været og få fasader av glass.

     Om lag halvparten av glassfasadene blir gjennomskinnelige eller gjennomsiktige vinduer. Fra arkitektenes side er det valgt for at man skal få dagslyskvalitet langt inn i de dypere bibliotekrommene.

     Biblioteket får tre innganger. Alle fører rett inn til en samlingsplass som er tenkt lik et torg, et overbygget bytorg. Her blir det tidsskrifter og aviser, innlevering og utlevering av bøker, smakebiter av tilbudene som finnes oppover i etasjene, en kafé og store skjermer som viser nasjonale og internasjonale nyheter.

     - Tanken er at dette torget skal være en samlingsplass. Kanskje en av de få, ikke-kommersielle overdekkede samlingsplassene som er i byen, forteller Hagem.- Det skal være et sted som er åpent veldig store deler av døgnet, og hvor du bare kan være, eller du kan møte andre og betrakte andre.

     Inngangene er plassert slik at det også er naturlig å gå gjennom biblioteket og krysse torget på vei til og fra steder utenfor biblioteket.

Hver etasje sitt særpreg

Hagem og hans kolleger har lagt vekt på at biblioteket skal ha ulike soner og atmosfærer, fra pulserende vrimleområder til stille soner for konsentrasjon. Hver etasje får sin egen, unike identitet både når det gjelder innhold og design.

     I etasjen over inngangen blir det barneavdeling, skjønnlitteratur og uterestaurant, og i tredje kommer lyd, bilde og musikk med blant annet egne spillrom og studioer. Fjerde etasje er reservert til populærvitenskap, mens femte blant annet får studierom og den historiske Deichman-samlingen. Underetasjen rommer kino og foredragssal.

     - Tanken har vært at etasjene skal organiseres på en slik måte at det blir stillere jo lenger opp man kommer, sier Einar Hagem. Med spesielle materialer i himlingene, dempes lyden i det ellers så åpne bygget.

Diagonale lyssjakter

Et av de overordnede grepene i nye Deichmans arkitektur er tre «lyssjakter» som skjærer gjennom alle etasjene. Lyssjaktene går fra hver av de tre inngangene i første etasje og skyter opp i diagonaler som gjør at åpningene kommer på ulike steder i de ulike etasjene. Midt i bygget krysser de hverandre og danner et sentrum.

     - De tre diagonale lyssjaktene gjør at etasjene bringes sammen og at man får en oversikt. Når man kommer inn kan man se oppover og ha kontakt med alle etasjene før man så ser himmelen gjennom overlys i taket, sier arkitekt Einar Hagem.

     - Tanken er at den som kommer inn skal dras innover og oppover og få lyst til å utforske hva som skjer i de forskjellige etasjene i biblioteket.

- Av Merete Lindstad, frilansjournalist