Løfter frem de skeive historiene

21. april 1972 gikk Kim Friele opp på talerstolen i Venstres hus, kledd som fru Justitia, med Norges lover i hånden. Så skar hun ut paragraf 213 med skalpell. Vekk med loven som forbød seksuelle handlinger mellom menn. Som leder av DNF-48, forgjengeren til dagens Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, hadde Friele kjempet for dette i årevis. Nå var paragrafen opphevet.

– Dette var et vannskille i den moderne norske homohistorien. Signaleffekten fra staten til befolkningen var enorm. Fjerningen av paragraf 213 banet vei for endringene som skulle komme: fjerningen av homofili som psykiatrisk diagnose i 1977, og at homofili ble innlemmet i diskrimineringsloven i 1981, forteller seniorkonsulent Bjørn André Widvey ved Skeivt arkiv.

Hele 2022 markeres derfor som Skeivt kulturår.

– Det handler om å være seg bevisst at man ikke har vært likestilt i all tid. Noen gikk foran og tok en kamp og sikret oss det frie livet vi har i dag, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Bibliotekenes rolle

Hun mener bibliotekene står i en unik posisjon for å bevisstgjøre om og skape engasjement rundt skeiv rettighetskamp.

– Bibliotekene er et godt eksempel på de små fellesskapene som er åpne og tilgjengelige for absolutt alle. Gjennom å være der kan folk bli presentert for og oppdage ting de kanskje ikke visste fantes, sier Trettebergstuen.

Hun tipser om at man kan kontakte lokale, skeive organisasjoner for kunnskap og samarbeid. Bjørn André Widvey håper bibliotekarer rundt om i landet benytter anledningen til å lete frem skeiv litteratur fra arkivene.

– Se og bli overrasket over at det faktisk finnes såpass mye. Tenk på at dette er litteratur som er interessant for allmennheten, ikke bare for en bestemt gruppe. Se på det mer som allmennkunnskap, sier Widvey.

Skeiv utstilling

Skeivt kulturår startet som et initiativ fra Skeivt arkiv, Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket. Sistnevnte har gjort et intenst dypdykk i samlingene og åpnet nylig sin mest omfattende utstilling noensinne, Stoltheit og fordom. Skeive forteljingar frå samlinga. Den består av rundt 400 objekter som kan knyttes til skeiv kultur, inkludert filmklipp, antikvariske lovtekster, tegneserier, dagboksnotater og flygeblader.

– Det vi viser, er at det alltid har vært ulike former for skeiv kultur i Norge, både på tross av og i protest mot lovverk. Det er veldig mangfoldig, mangefasettert, paradoksalt og spennende, og vi finner stadig mer når vi graver, sier forfatter Bjørn Hatterud, som er hanket inn som kurator for utstillingen.

Han understreker at dette ikke er den komplette norske homohistorien, men et sett av fortellinger. Kjernen i utstillingen er 11 knutepunkter, hvor hvert av dem representerer et historisk øyeblikk for det skeive miljøet.

– Det kanskje mest kjente er da stortingsrepresentant Wenche Lowzow møtte Kim Friele. Vi viser hva de gjorde hver for seg før de møttes, og samtidens reaksjoner, inkludert kritikken mot at Lowzow sto frem som lesbisk, sier Hatterud.

Gratis plakater til alle biblioteker

Det ligger en svært omfattende søkejobb bak utstillingen. Nasjonalbibliotekets samling er nemlig ikke ferdig tagget med metadata som indikerer hva som handler om for eksempel lesbisk kjærlighet, transtematikk eller homofili.

Derfor laget Hatterud en søkeguide til de ansatte på mer enn 40 sider, internt kjent som «monsterdokumentet». Det inneholdt stikkord, navn, organisasjoner, begreper og lignende som kunne hjelpe til med gravejobben.

– Det eldste materialet er fra en tid da disse begrepene ikke fantes. Vi bruker vårt samtidsblikk på samlingen for å forstå de skeive historiene som ligger gjemt der, og som kanskje ikke ble betraktet som skeive i sin samtid, forteller utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen.

Nasjonalbiblioteket tilbyr også en plakatutstilling til folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek over hele landet. Den sendes ut gratis i ukene før 21. april, selve avkriminaliseringsdagen. Da står både fagdag og fest på programmet.

– Vi oppfordrer alle til å lage egne markeringer og bruke plakatutstillingen som bakteppe til å løfte frem materiale fra egne samlinger, sier Sandengen.

Flere av Deichmans lokalbibliotek planlegger arrangementer og samtaleserier hvor det skeive vil komme i fokus, i tråd med strategien om å speile Oslos mangfold.

– Når det gjelder å formidle skeiv kultur og kunnskap om denne, er Deichman, med sine lokalbibliotek over hele byen, en viktig arena for å nå bredt ut til Oslo-befolkningen, sier Ranveig Stende Johnsen, seksjonsleder og programkoordinator for Deichmans lokalbibliotek.

Skeive svar på biblioteket

Historisk sett har bibliotekene spilt en viktig rolle for folk med spørsmål omkring egen identitet. Bare tenk på hvordan verden var før internett og man ikke kunne google det man lurte på.

For Bjørn Hatterud betød det «enormt mye» å kunne låne bøker han kjente seg igjen i på biblioteket i Ringsaker.

– Jeg er nok ikke den eneste som har brukt katalogposten for homofili for å finne litteratur på lokalbiblioteket. For veldig mange skeive tror jeg det å kunne gå på biblioteket og diskré få låne en bok når du veit at bibliotekaren har taushetsplikt, det er en trygghet som man ikke fant ved å gå i bokhandelen. Man hadde en form for anonymitet, sier Hatterud.

Forfattere som Per Knutsen og Odd Klippenvåg er blant dem som har gitt Hatterud gode lesestunder. Kultur- og likestillingsministeren trekker frem klassikeren Villskudd av Gudmund Vindland fra 1979, som hun lånte på biblioteket da hun var rundt 16 år.

– Den var en åpenbaring, forteller Trettebergstuen.

Skeivt arkivs Bjørn-André Widvey glemmer heller ikke sitt første møte med Villskudd.  Den sto tilfeldigvis i bokhylla i kollektivet Widvey bodde i på begynnelsen av årtusenet.

–Villskudd har en veldig fin innledning om en gutt som sleper seg opp en bakke. Det traff meg skikkelig, helt uventa. Boken er en slags selvbiografi, det er nok derfor den treffer så hardt. Det er en blodig, hudløs ærlighet. Jonas-karakteren er egentlig Jens Bjørneboe, siden Vindland i virkeligheten hadde et forhold til Bjørneboe, sier Widvey.

Viktig signaleffekt

Begrepene og tenkemåtene vi har rundt kjønn og seksuell orientering, har endret seg mye opp gjennom årene.

– Straffeloven som ble fjernet i 1972, er et eksempel på én måte å tenke rundt seksualitet. Den er veldig interessant fordi den kun berører menn som har sex med menn. Dermed sier den også noe om synet på kvinner, sier Hatterud.

Gulatingsloven var den første loven i Europa som forbød sex mellom menn. I 1687 sørget kong Christian V for at det ble nedfelt i hans Norske Lov at «omgjengelse mot naturen» skulle straffes med døden. I 1842 ble dette redusert til straffarbeid i ett år, og i 1902 var loven oppe til diskusjon.

– Men man valgte å opprettholde den for å kunne slå ned på de mest synlige tilfellene. Det er snakk om en 800 år lang kontinuitet i lovmessig fordømmelse og en virkelighetsforståelse der Gud og Guds bud er i sentrum. Det at den loven i det hele tatt var der, er en form for statssanksjonert hat, siden den sier at dine kjærlighetsforhold er potensielle lovbrudd, sier Bjørn Hatterud.

Dette er dessverre dagens virkelighet mange steder i verden. Ifølge Amnesty International er homofili kriminalisert i 68 land, og i åtte av dem kan man i verste fall bli dømt til døden.

– Veldig, veldig mange kan bare drømme om den friheten vi i Norge har i dag, sier Anette Trettebergstuen.

Likestillingsministeren mener en bred markering og feiring av Skeivt kulturår sender viktige signaler utover Norges grenser – både til undertrykkende myndigheter og til skeive folk som kjemper for bedre levekår.

– Alt vi gjør som markerer at vi skal ivareta menneskerettighetene til LHBTI-personer, er med på å gjøre det litt lettere for de som jobber med å forandre verden der ute, sier Trettebergstuen.