Nancy Drew under lupen

Det begynner med en telefon fra opphavet. «Vi skal male og jeg må rydde i de gamle bøkene dine. Er det noe vi kan kvitte oss med?»

Nostalgien hugger til i brystet. Det første jeg tenker på er Frøken Detektiv-samlingen, som jeg ikke har plass til selv.

Jeg, kvinne 39, elsket nemlig Nancy Drew. På barneskolen slukte jeg bøkene etter min mor, og deretter var det en stadig (detektiv-)jakt blant venner og familie etter flere mysterier. Denne lesegleden må jo bringes videre. Eller?

Etter å ha bladd litt i noen av de gamle utgavene, så blir jeg plutselig i tvil: Er ikke noe av dette litt ... bakpå?

I bibliotekene er ikke denne ambivalensen noe nytt. Her har det vært en lang debatt om Frøken Detektiv er verdt plassen i bokhylla.

Spørsmålet trenger seg på: Hvordan skal vi egentlig forholde oss til Frøken Detektiv i dag?

Det er på tide å oppsøke ekspertene for å finne svar.

Feminist-Nancy

Ett navn peker seg raskt ut i etterforskningen: Anne Kristin Lande ved Nasjonalbiblioteket. Forskningsbibliotekaren kan betegnes som en ekspert på Nancy Drew – både privat og profesjonelt.

– Frøken detektiv har fulgt meg hele livet. Det er noe med å ha kvinnelige forbilder, for veldig mange var hun det. Å tørre å gjøre ting, ikke være en som venter på å bli oppdaget. sier Lande.

– Dessuten er hun selvstendig, handlekraftig, snill og hun hjelper folk. Hun var en feminist. Det må vi ikke glemme.

– Er hun en rollemodell i dag?

– Ja, bortsett fra at hun nok har gått ut på dato. Bøkene er gammeldagse i språket, de er fra en helt annen tid. Jeg er svak for de første bøkene, men mer skeptisk til de senere, og på et eller annet tidspunkt så går jo tida fra dette, sier Lande.

– Det er nok mer ideen om Nancy Drew som har overlevd, enn selve bøkene, legger hun til.

– Er hun i ferd med å forsvinne?

– Ja, og det må være greit.

Svarene hennes overrasker meg litt. Burde ikke en som har vært så engasjert i Nancy Drew være en sterkere pådriver for å la den unge mesterhjernen leve videre?

Før vi nøster videre i aktualitetsgåten, så må vi få med oss litt av historien. Siden 1930 har den vakre og smarte detektiven fra den fiktive byen River Heights i USA løst mysterier, og universet hennes utvides fremdeles.

Carolyn Keene står som forfatter av alle bøkene. Men dette er ingen fascinerende historie om en dame på 110 år som fremdeles hamrer ut kriminalgåter. I virkeligheten er nemlig bøkene skrevet av en rekke ghostwriters.

Den amerikanske forlagsmannen Edward Stratemeyer hadde ideen, og journalisten og barnebok-forfatteren Mildred Wirt Benson skrev 23 av de 30 første bøkene, ifølge Wikipedia.

På Deichman finner jeg boken Rediscovering Nancy Drew (1995). I denne samlingen med artikler om den berømte detektiven, er en tekst fra Wirt Benson selv. Hun skriver at hun forsøkte å få Nancy til å skille seg fra de mer stereotypiske heltinnene som var vanlig på den tiden. Stratemeyer ble svært skuffet da han leste den første boka, skriver Benson, «saying the heroine was much too flip and would never be well received.»

Som vi vet, så tok Stratemeyer feil. I 1941 kom Nancy Drew til Norge, og de 26 første utgavene ble publisert av N.W. Damm & Søn som «Frøken Detektiv»-serien.

– Bøkene til Wirt Benson står i særklasse, jeg anser dem som ur-Nancy-bøkene. De er mer individuelle. Etter dette blir de kjedeligere og mer like i oppbygningen, og mer klisjeaktige, mener Lande.

Hun trekker oppgitt frem serien Detektiv Nancy Drew tar saken, som A/S Forlagshuset ga ut i Norge på 90-tallet.

– Der har Nancy blitt ødelagt, hun er bare en klisje av seg selv. Hun er forfengelig, er opptatt av klær, kysser med andre enn Ned, bare for å nevne noe. Det er makkverk fra ende til annen spør du meg, sier Lande.

Nancy-nei fra bibliotekene

Lande forteller at Nancy Drew alltid har vært omdiskutert.

– Bibliotekene har vært den store motkraften. For flere bibliotek var Nancy Drew en persona non grata. Frøken Detektiv-debatten kom med jevne mellomrom, omtrent hvert tiende år, sier Lande.

Ifølge Lande var det mange som mente at folk kunne kjøpe den trivialiserte litteraturen selv, siden det ikke var så dyrt.

– Så kan man diskutere om bibliotekene skal holde høy litterær profil eller om de skal få frem leseglede. Til det er det å si at det er en pendel som opp gjennom årene har svingt fra høyre til venstre, sier Lande.

Så hvor hviler pendelen nå?

Mot leseglede, mener bibliotekkonsulent Marie Alming ved Deichman Bjørvika. Der står Nancy Drew fremme i hyllene – og de har også et lager i magasinene i kjelleren.

– Jeg tror det handler om at vi som bibliotek ikke tar så mye av den oppdragende rollen som vi gjorde før. Man kan godt underholde, ikke bare opplyse. Vi er nok ikke så strenge lenger på å sette et sånt kvalitetsstempel på bøkene, sier Alming.

De eldste Nancy Drew-bøkene blant de 545 tilgjengelige i Deichman-katalogen er antagelig gaver fra publikum.

– Vi har snusa litt rundt og spurt noen bibliotekarer som har vært her en stund om omtrent når Nancy Drew kom inn igjen hos Deichman. Etter det folk kan huske er det rundt 2007–2008. Flere husker at det har vært en del diskusjon rundt hvorvidt vi skulle ha det, basert på litterær kvalitet, sier Alming.

Bok & biblioteks etterforskning viser at årstallet 2007 ikke er tilfeldig. En kinofilm om Nancy Drew gjorde at nordiske forlag fattet interesse for henne igjen, 20 år etter at A/S Forlagshuset hadde publisert forrige Nancy-bok i Norge (ifølge Wikipedia).

Forretningsutvikler Margit Skretteberg i Cappelen Damm forteller at Nancys comeback i Norge begynte på bokmessen i Gøteborg i 2006, der et svensk forlag presenterte nyutgivelser av bøkene.

– Et sug i markedet

Skretteberg og kollegaene hennes begynte å lure: Var det et marked for disse bøkene igjen?

– Så sjekket vi med bibliotek og skolebibliotek, og fikk tilbakemelding på at de fremdeles var mye utlånt, sier Skretteberg.

De valgte seg noen nyutgivelser fra den amerikanske forleggeren Simon & Schuster, og ga også ut noen av de gamle klassikerne på nytt.

– Det var vel ingen av oss som trodde det skulle ta sånn av som det det gjorde den gangen. Det var det vi kalte et sug i markedet. Bokhandlerne solgte masse masse masse. De første bøkene er trykket i 6–7 opplag, sier Skretteberg.

Cappelen Damm har trykket opp minst 400 000 eksemplarer siden 2007. Det finnes flere ulike serier om Nancy Drew, inkludert Lille frøken detektiv, hvor Nancy er åtte år.

Både moderne og gammeldags

Hos Deichman er det fremdeles sirkulasjon på Nancy-bøkene. I 2018 var det 1465 som lånte dem, et tall som hadde sunket til 848 i fjor. Til sammenligning topper Jørn Lier Horst listen for barn og unge, med hele 20 354 registrerte utlån i 2021.

Marie Alming leste ikke Nancy Drew selv, men forteller at hun har bladd i en av klassikerne.

– Jeg ble litt positivt overrasket. Det var ikke så kjedelig som jeg hadde sett for meg. Litteraturteknisk er det ganske moderne. Men innholdsmessig merker man at det er gammeldags, både når det gjelder kjønnsstereotypier og hvordan man bygger opp plottet, sier Alming.

I den aller første boken om Nancy Drew, Frøken Detektiv og det forsvunne testamentet får vi vite at «faren skrøt av at han hadde lært henne til å tenke nøyaktig og metodisk som et virkelig mannfolk».

– Å herregud, ler litteraturviter Nina Méd når hun hører utdraget.

– I likhet med Pippi-bøkene så er det en del av dette som er utdatert.

Heltinne for sin tid

Méd leste først Nancy Drew som voksen, i forbindelse med masteroppgaven sin fra 2007 om heltinner i moderne norsk barnelitteratur.

– Nancy har noen veldig klassiske heltinne-egenskaper. Hun er selvstendig og hun redder andre. Dessuten kommer hun seg rundt på egenhånd – det er et viktig heltinnepremiss. Da jeg leste disse bøkene sist, slo det meg at dét fremstår ganske friskt. Hun hopper inn i bilen sin og suser avgårde, det er en enorm frihet hun tar seg, sier Méd, som er forlagsredaktør for sakprosa i Gyldendal.

– Er hun en heltinne for barn som leser henne i dag?

– Ut ifra min definisjon av en heltinne er hun det, men et heltinnepremiss er ikke premiss for god litteratur. Jeg vil heller kalle henne en heltinnemor, sammen med Pippi. Heltinnepotensialet til Nancy Drew var åpenbart sterkere før, fordi hun skilte seg sånn ut da hun ble utgitt. Den gang var det jo faktisk sprengstoff i det, sier Méd.

Utdatert språk

I bokhylla hos foreldrene mine finner jeg eldre utgaver hvor Nancys venninne omtales rett ut som «tykke Bess», og hvor n-ordet dukker opp. Jeg ville kviet meg for å dele dette videre.

Litteraturviter Nina Méd mener det er på tide å la Nancy Drew få hvile nå.

– Hun har virkelig gjort nytten sin. Man kan ikke forvente at hun skal fortsette å være hundre prosent relevant for dagens lesere, sier Méd.

Før Cappelen Damm relanserte Nancy Drew, så kjørte de bøkene gjennom en språkvask.

– Vi har tatt ut det som ikke er gangbar språkbruk. N-ordet har vi luket ut, sier Margit Skretteberg.

Men hva med det som finnes i gamle utgivelsene, som samler støv over hele landet?

– Vi må ikke tåle det ordet lenger, og vi må slå ned på det hver bidige gang det sies. Men det er viktigere at voksne slutter å bruke det, enn om man leser det en gang i ny og ne i en gammel roman, mener forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande.

En ny rolle for Nancy?

Bok & biblioteks etterforskning nærmer seg slutten. Men i motsetning til Frøken Detektiv, så har jeg ikke klart å finne et svar med to streker under.

For jeg sliter fremdeles med å gi mamma klarsignal til å kvitte seg med min Nancy-nostalgi.

Nina Méd forteller at hun ville beholdt én bok.

– Jeg synes nok det er på tide å la de gå. De finnes jo der ute, for eksempel på biblioteket, og så må man gjøre plass til de nye heltinnene, mener Méd.

Aha! Kanskje løsningen ligger nettopp her, hos bibliotekene?

Om vi velger å pensjonere Frøken Detektiv fra våre private bokhyller, så er det godt å vite at vi fremdeles kan besøke henne på biblioteket.

Og hvem vet, kanskje Nancy har mer å by på likevel? Deichmans Marie Alming tenker at de foreldede delene av Nancy Drew kan gi henne en ny rolle: Som samtalestarter på tvers av generasjoner.

– I den samtalen går det an å si at dette ble skrevet for lenge siden, og da kan dere se at vi tenkte ganske annerledes og at vi godtok en del som vi ikke ville gjort i dag. Det kan være en måte å starte en samtale på som handler om noe annet enn akkurat fortellingen om Nancy Drew, sier Alming.

PS: Ble du nysgjerrig eller nostalgisk nå? I Nasjonalbibliotekets nettbibliotek «Bokhylla» er over 100 Nancy Drew-utgivelser tilgjengelig for digitale leseopplevelser.