Stolte, men ikke fornøyde

Vi skal være stolte, men ikke fornøyde! Det mente Stine Raaden, biblioteksjef i Kongsvinger. Hun var en av fire biblioteksjefer som kom med sine innspill i forbindelse med den nye nasjonale bibliotekstrategien på andre dag av Nasjonalbibliotekets lederkonferanse. Vi skal være stolte over at bibliotekene har mange brukere, men vi skal ikke være fornøyd før det er flere! 

Raaden var glad for perspektivet om samarbeid mellom ulike bibliotek som er et hovedtema i bibliotekstrategien. – Men vi trenger også å samarbeide med andre enn bibliotek, sa hun – slik som kommunale oppvekstetater, næringsliv, helsevesen osv. Også brukermedvirkning kunne vært viktigere i strategien, mente hun. Brukermedvirkning er viktig for at flere skal få eierskap til biblioteket og for at tjenestene skal bli bedre: 

Henriette Stoltz som er biblioteksjef i Skien mente det er et stort rom for å utvikle bedre bibliotektjenester og at strategien kan bidra til det. Men: bibliotekene trenger hjelp til å gå i riktig retning og sammen utvikle en ny bibliotekidentitet. 

Dette var et poeng også Gitte Kolstrup trakk fram. Kolstrup er bibliotekdirektør ved Universitetet i Stavanger. Det står i strategien at NB skal hjelpe bibliotekene med å få meråpne bibliotek, sa hun. Det kan da ikke være vanskelig, mente hun – i Stavanger er biblioteket åpent 24/7. Men det er behov for hjelp til innovasjon og utvikling sa hun. Kolstrup var i likhet med de andre innlederne glade for fokuset på samarbeid mellom ulike typer bibliotek. – Dette er en begynnelse, sa hun, – men det er nødvendig å gå mye lengre i å bryte ned barrierer. Morsomt å høre at det var fra fagbiblioteksektoren det sterkeste forsvaret for samarbeid kom!   

Fylkesbiblioteksjef Tone Nysether fra Oppland viste bilder og fortalte om bokbussturen deres til Frankfurt. Bokbussen imøtekommer alle satsingene i bibliotekstrategien, sa hun, vi burde få flere bokbusser! 

Endelig tilgang til Kurt Foss og Reidar Bøe!

Dagen startet ved at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fortalte om nyheter fra Nasjonalbiblioteket. NB fikk over 70 stillinger i statsbudsjettet for å styrke sin digitalisering i Mo i Rana. Ambisjonen er å digitalisere hele kulturarven, inkludert lyd, bilde, fjernsyn. Myhre kunne fortelle at de hadde gjort avtale om at all norsk musikk fram til 1958 skal gjøres tilgjengelig. Da får vi endelig tilgang til alle innspillingene til Kurt Foss og Reidar Bøe. Hvis NB seinere kan utvide sin digitalisering får vi kanskje også tilgang til Lille Grethes plater? 

Ingen kan lære deg å være leder!

Dag Ingvar Jacobsen er professor ved institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder. Han har bl.a. skrevet boka «Ledelse og den offentlige dimensjonen» Han tok utgangspunkt i at det innen ledelsesforskning ofte tas for gitt at ledelse er generiske ferdigheter som lar seg tilpasse ulike organisasjoner – altså at du kan være god leder både på et mekanisk verksted, et sykehjem eller et bibliotek. Men innen statsvitenskapelig forskning mener man ofte det motsatte – at organisasjoner og virksomheter er svært forskjellige og at ledelse dermed vil variere. Jacobsen har forsket nærmere på dette og studert forskjeller i offentlige og private virksomheter og deres ledere. 

Ledere i offentlig sektor særpreges ved at det er mange kvinner, at lederne har betydelig høyere utdanning men at tekniske utdanninger er underrepresentert. Selv i Samferdselsdepartementet finnes det nesten ikke ingeniører, men flust av jurister! De offentlige virksomhetene består også av medarbeidere med høyere utdanning enn i privat sektor, flere kvinner samt at virksomheten er vesentlig større.

Ledere i offentlig sektor er mer altruistiske enn i privat sektor der ytre belønning betyr mer. Det skyldes både sosialisering og rekruttering. Offentlig sektor rekrutterer idealistene som forblir idealister. I privat sektor er de som rekrutteres i mindre grad idealister og etter hvert synker idealismen ytterligere. Men offentlig sektors ledere er mindre knyttet til virksomheten, og mer til profesjonen – å være lege, sykepleier eller bibliotekar. Det er noe mindre handlingsrom for offentlige ledere, men det skyldes ikke at det offentlige er mer byråkratisk. Det er like mye endringer i offentlig som privat sektor. Offentlige ledere jobber noe mindre enn i privat sektor, og de bruker først og fremst mye mer tid på møter – fordi de ofte skal produsere beslutninger. I tillegg jobber offentlige ledere mer innad i organisasjonen og bruker mye tid på intern ressursfordeling. 

Når det gjelder lederstil kunne man tenke at ledere i det offentlige var mer relasjonsorientert enn i privat sektor.. Det er imidlertid ikke tilfelle. Ledelse er å forholde seg til andre mennesker. Hvis det finnes noe generisk ferdighet for ledelse så er det evnen til å forholde seg til andre mennesker, mente Jacobsen. Det er enorme variasjoner innen offentlig sektor – der ulikhetene er viktigere enn ulikhetene mellom offentlig og privat. Konteksten der ledelse utøves er avgjærende. Derfor må dere være forsiktige om noen sier at de skal lære deg å være leder, avsluttet han.

Vi har noen få år til å endre bibliotekene

Stockholms bibliotek har stabilt utlån og økende besøk. Det gjør at vi kan fortsette virksomheten vår uten store endringer i noen år. Men endringene vil komme, og det er nå vi må tilpasse oss dem, sa Daniel Forsman som i et år har vært leder av Stockholm Stadsbibliotek. Før det var han ansatt ved Chalmers Tekniske høgskole som biblioteksjef og seinere prefekt – altså dekan. Forsman beskrev hvordan mange bibliotek rundt 2010 rykket ned i organisasjonshierarkiet. Det opplevde vi også på OsloMet, men det gjaldt ikke bare bibliotek, men skyldtes en trend om at ledergruppene skulle bli mindre. Ved Chalmers aksepterte de ikke denne nedgraderinga av bibliotek og fikk etterhvert jobbet fram en organisasjonsmodell der biblioteket kom på linje med fakultetene. 

Da Forsman begynte på Chalmers ville han omorganisere biblioteket. Det skyldtes ikke minst at bibliotekets mediebudsjett hadde gjennomgått en fundamental endring gjennom få år. Fra at nesten alt gikk til innkjøp av bøker, var bokinnkjøp en veldig liten del av mediebudsjettet i 2010 – det meste var elektroniske ressurser. Men fortsatt jobbet 30 ansatte med katalogisering av bøker mens kun 2 jobbet med de elektroniske ressursene. Forsman la fram for personalet en ny organisering av biblioteket. Det ble stille, da Forsman spurte: Hva er risikoen? En ansatt rakk opp handa og sa: Risikoen er at omorganiseringa ikke fører til at vi endrer måten vi jobber på. Halvparten av de ansatte ønsket å endre måten vi jobber på. Her ligger utfordringen mente Forsman: Omorganisering må ikke bli et hinder, men hjelp – det å endre måten vi jobber på er det vesentlige. 

På den ene siden tok Forsman til orde for endringer, på den andre sida advarte han mot å raskt hove seg på digital begeistring. Smarte saker er det digitale asbest, sa han, det kan vise seg at det er giftig i ettertid. – Vi er en saueflokk som tenker alt for likt, Som skriver virksomhetsplaner som ser like ut, men vi må løfte blikket og tenke hva slags utfordringer vi vil stå overfor om 5-10 år, for det er nå vi kan tilpasse oss dette, mente han. Kundene er flinke til å peke på problemer, men løsningen er det vi som fagfolk som må finne! Vi må ikke hvile på laurbærene om at bibliotekene er godt besøkt i dag!

Uhyrer og monstre 

I den nye bibliotekstrategien er danning et satsingsområde. Hva kunne derfor passe bedre enn å avslutte konferansen med et foredrag om havuhyrer og monstre i kart over Norden fra 1500-tallet? Med utgangspunkt i Olaus Magnus sitt kart fortalte Erling Sverdrup Sandmo både morsomt og lærerikt. Olaus Magnus satt i Roma og tegnet kartet sitt som et politisk innlegg i kampen mot protestantismen i Sverige. Sandmo er leder av Nasjonalbibliotekets kartsamling og professor i historie ved Universitetet i Oslo. NB har nylig mottatt som gave verdens største samling av gamle kart over Norden. En del av dette er utstilt på NB nå – åpent hver dag 13-17!

Av Lars Egeland, bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket OsloMet