Vår intellektuelle historie

Her kan du se Codex Hardenbergianus

Utstillingen «Med lova i hand. Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024» finner du på Nasjonalbiblioteket i Oslo. 

Det er gratis inngang, og utstillingen varer til og med den 14. september. I tillegg til landsloven i eksemplaret Codex Hardenbergianus kan du også se Heimskringla, Gulatingsloven, Kristina-psalteret, originale sagamanuskripter m.m. Billetter til omvisning kan bestilles i forkant på Nasjonalbibliotekets hjemmeside, hvor de legges ut tre uker i forkant. Vær oppmerksom på at omvisningene fylles opp raskt, så vær ute i god tid med bestillingen.

Landsloven er oversatt fra norrønt til både bokmål og nynorsk i forbindelse med 750-årsjubileet. Det er utgitt en praktutgave og en folkeutgave. Førsteopplaget av folkeutgaven ble raskt utsolgt, noe som vitner om høy interesse for det unike lovverket. Praktutgaven er også tilgjengelig på nett gratis som e-bok. Du finner mer informasjon om utgivelsene på nb.no/landslova-utgivingar.

I Norge har vi mange minnesmerker fra den materielle historien vår, særlig fra vikingtiden. Vi har verdenskjente vikingskip, sverd, skjold og gullskatter. Vi har også en kollektiv forståelse av vikingene som både brutale krigere, erobrere, handelsfolk og bønder. Men vi har ikke sett hele historien.

– De materielle funnene fra vikingtiden har i stor grad overskygget vår intellektuelle arv. Middelalderdokumentene som nå står utstilt på Nasjonalbiblioteket, forteller en annen del av historien, som vi aldri tidligere har kunnet vise frem. De forteller oss om et Norge som var dypt integrert i europeiske kultur og samfunnsliv, og som ikke minst var i spissen av utviklingen når det gjaldt lovgivningsarbeidet, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

En viktig grunn til at vi ikke har et definert eierskap til denne delen av historien vår, er at dokumentene fra middelalderen har befunnet seg utenfor Norges grenser siden reformasjonen på 1500-tallet.

Europas første nasjonale lovsamling

I år fyller Magnus Lagabøtes landslov 750 år. Loven styrte livene til folk i Norge i over 400 år og ble først erstattet av Christian den femtes norske lov mot slutten av sekstenhundretallet. Sira Myhre går så langt som å kalle de gamle lovene for radikale.

– For det første var det å lage en landslov radikalt. Å skape en lov som fungerer for hele landet, som det første landet i Europa, er unikt og radikalt i seg selv, sier han.

Han legger til at Norge hadde et fattigdomsproblem på denne tiden, og at de svakere stilte i middelaldersamfunnet – barn, kvinner og fattige – fikk en sterkere rettsbeskyttelse enn det som var vanlig i samtiden.

Samtidig er det viktig å huske at landsloven ikke var Norges første lovverk. Den står i en lang lovtradisjon som tok utgangspunkt i tingene, hvor lovene ble forvaltet av bønder fremfor embedsmenn. Det var altså bøndene som hadde lovgivende myndighet, et prinsipp som i stor grad ga næring til den norske rettferdighetsfølelsen. Den vi fortsatt kan kjenne på i dag, hvis noen blir urettferdig behandlet.

– I Norge opplever vi fortsatt lovverket som samfunnets, folkets og fellesskapets lov, og ikke maktas. Dette kan vi i stor grad takke den gamle lovtradisjonen vår for, sier Sira Myhre.

Odel og allemannsrett

Landsloven, samlet av Magnus Lagabøte, regulerer alt fra arv og eiendom til fattigomsorg, skatt og militærvesen. Mange vil nok nikke gjenkjennende til spesielt to av paragrafene som fremdeles sitter dypt i vårt DNA: odelsretten og allemannsretten. Det vil si at landbrukseiendommer skal gå i arv fremfor å havne på det frie eiendomsmarkedet. Allemannsretten, som gir oss fri adgang til fjells og ved havet, er også noe vi tar for gitt. Både odels- og allemannsretten har røtter i de gamle tinglovene og fungerer dermed som en bro mellom fortid og nåtid.

– Odels- og allemannsretten var ikke nyskapende i landsloven, men en verdifull skriftlig videreføring av hvordan samfunnet vårt fungerte flere hundre år før landsloven ble skrevet ned, sier nasjonalbibliotekaren.

Hva mer kan vi lære av de gamle lovverkene?

– Vi kan lære at ting vi tror er en del av vår moderne kultur, har langt dypere røtter. Som for eksempel likhetsidealet vi assosierer med vårt sosialdemokratiske samfunn. Den lærer oss også at Norge var et mellomstort rike i middelalderens Europa og ikke en ubetydelig utpost som det ofte fremstilles som. Norge var en viktig del av den europeiske kulturen og politikken og, ikke minst, en pioner i arbeidet med lovgivning og statsdannelse.

Hører hjemme i Norge

I forbindelse med 750-årsjubileet har Nasjonalbiblioteket en utstilling som heter «Med lova i hand. Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024». Her kan man for første gang i Norge se en samling middelalderdokumenter som definerer Norges intellektuelle arv. Blant dem er Codex Hardenbergianus, et praktmanuskript av landsloven. Boken rommer Magnus Lagabøtes håndskrevne lovverk fra 1274 og inneholder vakre illuminasjoner med ekte bladgull og sirlig kalligrafi, som kun de dyktigste munkene kunne skape. Boken er på langtidsutlån fra Det Kongelige Bibliotek i København, et lån som har vart siden 2018. Sira Myhre har lagt inn mye arbeid for å få boken til Norge, og den var det første middelalderdokumentet som har kommet tilbake til Norge på hundre år. Men hva skal til for at vi skal få tilbake våre nasjonale manuskriptskatter for godt?

­– Vi har et veldig godt og hyggelig samarbeid med Det Kongelige Bibliotek i København, og vi har Codex Hardenbergianus på utvidet utlån i fem år til. Dessverre har vi ikke samme ordning med Arnamagnæansk Samling, som ligger under Københavns universitet. De har ikke villet akseptere langtidslån av noen av sine dokumenter. Denne samlingen har blant annet et manuskript av Heimskringla, Gammelnorsk Homiliebok (den eldste norske boka), Sættargjerden og flere andre sentrale dokumenter fra norsk historie. Vi jobber intenst for å få til dette, fordi det er viktig for både oss, regjeringen og det norske folk. Disse dokumentene forteller oss i Norge en helt sentral del av vår historie, mens de i Danmark betyr lite eller ingenting. Derfor bør de være her, sier Sira Myhre.