Alt du bør vite om Kvensk bibliotektjeneste

Mange kan lite om kvener og kvensk litteratur. Det vil Rønnaug Ryssdal og Finnmark fylkesbibliotek endre på.

– Hvem er kvenene? 

– Kvenene er en folkegruppe med røtter i Nord-Sverige og Finland. I Nord-Troms er det dokumentert kvensk bosetting fra 1500-tallet av. Minoriteten kaller seg selv kvener og norskfinner, og språket kalles kvensk eller finsk. Kvensk er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med dialekter i Nord-Finland. Kvensk ble anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i 2005. Gruppa fikk status som nasjonal minoritet i 1998. Fra 2011 er begrepene kvener og norskfinner likestilte som navn på minoriteten, sier Ryssdal.

– Hva er Kvensk bibliotektjeneste?

– Kvensk bibliotektjeneste er en nettside med omtaler av kvenskspråklig litteratur og litteratur om kvenske/norskfinske forhold på alle språk. Fire ganger i året kommer det et oppsummerende nyhetsbrev som alle kan abonnere på. Finnmark fylkesbibliotek produserer innholdet og er ansvarlig for nettsiden. Kvensk institutt i Børselv oversetter innholdet for oss. 

– Hvem står bak?

– Initiativet kom dels fra bibliotekmiljø, dels fra kvensk hold. Et forprosjekt i 2015, utført i samarbeid mellom Finnmark fylkesbibliotek, Troms fylkesbibliotek, Nordreisa bibliotek og Universitetsbiblioteket UiT – Norges arktiske universitet, utredet fire hovedarbeidsfelt: Informasjon, litteratursamling, formidling og litteraturproduksjon. Kvensk bibliotektjeneste, lansert 1. juni 2017, konsentrerer seg om å informere om litteratur.

– Hvorfor trenger vi Kvensk bibliotektjeneste?

– Kvensk ble i 2005 anerkjent som et minoritetsspråk, og vi må ta vare på dette. Det trengs også mye mer kunnskap om hva kvener og kvensk språk er. Erfaringen er at kunnskapsnivået er lavt blant folk flest, men også i fylkene i nord. Det er til nå gitt ut få bøker på kvensk språk, men det finnes både eldre og ny kvenlitteratur som forteller historien om kvenene. Dette er det behov for å formidle. Vi forteller hva som finnes, så kan bøkene lånes på biblioteket eller kjøpes. Finnmark fylkesbibliotek har også en egen samling. Det er litt spesielt at vi også informerer om søsterspråket tornedalsfinsk/meänkieli i Sverige, som er kommet lengre med litteraturutgivelse. De bøkene er ikke lett å få tak i her i landet, men de finnes blant annet på Finnmark fylkesbibliotek, sier Ryssdal. 

– Hva er den største utfordringen? 

– Problemet er at det blir gitt ut lite litteratur på kvensk. Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014) fra Børselv i Porsanger kommune var den første som ga ut bøker på kvensk. Bøkene har høy litterær og språklig kvalitet og har også blitt brukt i grammatikkarbeidet. 

– Hvordan er markedsføringen?

– Gjennom BibliotekNorge til bibliotekene. Vi har også sendt ut pressemeldinger og nyhetsbrev med informasjon til interesseorganisasjoner og har tett samarbeid med miljøene.

– Hva er den viktigste oppgaven?

– Vi skal bidra til kunnskapsformidling om minoriteter, men vil også bidra til at det kvenske språket kan vitaliseres og bli mer brukt. Dette er viktig for språkets og kulturens fremtid, og det kan komme litteratur ut av det.

– Hva har skjedd 1 år etter lansering?

– Vi når ut til mange, men håper å nå ut til flere. Jeg oppfordrer alle til å melde seg på det kvartalsvise nyhetsbrevet vårt, enten du jobber i bibliotek eller ei. Kvensk litteratur blir også et samtaleemne under Finnmark internasjonale litteraturfestival i Alta i høst. Torsdag 1. november får bibliotekarer og publikum lære mer om litteratur på meänkieli og kvensk, og om minoritetslitteraturens rolle generelt. Kvenforfatteren Agnes Eriksen og meänkieliforfatteren Mona Mörtlund medvirker, og vil lese egne tekster.

– Hvordan skal Kvensk bibliotektjeneste utvikles videre?

– Nå er nettsiden et sted med selvproduserte artikler. Dette kan jo utvikles, og vi ser på mulighetene for å ta inn bidrag også fra andre. Vi ønsker at tjenesten skal oppdateres oftere, og med mer bruk av lyd og bilder. Dette krever ressurser. 

– Hvordan er fremtiden for det kvenske språket? 

– Den er spennende! Regjeringen har vedtatt å opprette tre nye kvenske språksentre, i Kvænangen, Porsanger og Vadsø, i tillegg til språksentrene som alt finnes i Nordreisa og Storfjord. Det virker som det er en glød blant unge kvener, de er nysgjerrige på egen bakgrunn og språk og ønsker å ta språket i bruk. Vi har troen på Kvensk bibliotektjeneste, og Finnmark fylkesbibliotek er glad for å kunne fasilitere den, sier Ryssdal. 

RØNNAUG RYSSDAL

HVEM: Spesialrådgiver og kontaktperson for Kvensk bibliotektjeneste hos Finnmark fylkesbibliotek i Vadsø

FØDT: Sandane i Nordfjord

BAKGRUNN: Bibliotekar. Jobbet i Finnmark siden 1992, blant annet med finsk bibliotektjeneste og Nordkalottlitteratur.

BØKER Å LESE: 

Hans Kristian Eriksen: Flukten til havet (1985). Ungdomsroman

Idar Kristiansen: Kornet og fiskene (1978-1981). Firebinds romanserie

Agnes Eriksen: Kummitus ja Tähtipoika – Spøkelset og Stjernegutten, del 1-3 (2011-2017)

Alf Nilsen-Børsskog: Elämän jatko. Firebinds romanserie om kvener i Børselv, Porsanger (2007-2015)

Einar Niemi: Oppbrudd og tilpassing : den finske flyttingen til Vadsø 1845-1885 (1977)

Reidun Marie Mellem: Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten (2016)

Eira Söderholm: Kvensk grammatikk (2017)

KVEN-RESSURSER 

ORGANISASJONER: 

Ruijan Kveeniliitto/Norske kveners forbund

Norsk-Finsk forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto

Kvenlandsforbundet/Kveenimaayhistys.

PÅ NETT:

Kvensk bibliotektjeneste: kvenskbibliotektjeneste.no

Kaisa Maliniemi/Kvensk litteratur: http://www.kvenskinstitutt.no/kultur/kvensk-litteratur/

Kvensk bibliografi: http://www.ub.uit.no/baser/kvensk/

Kvensk institutt: kvenskinsititutt.no

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum: http://www.varangermuseum.no/om-varanger-museum/avdelinger/vadso-museum/

Halti kvenkultursenter: www.kvenkultur.no

NRK kvenske nyheter: https://www.nrk.no/kvensk/

Finnmark fylkesbibliotek i Vadsø produserer innholdet og er ansvarlig for nettsiden. Kvensk institutt i Børselv oversetter innholdet. 

Alle foto: Alf Ove Hansen