Besøksrekord i nye Longyearbyen folkebibliotek

I fjor flyttet Longyearbyen folkebibliotek inn i nye, flotte lokaler – og doblet besøkstallene fra 2016.

– Jeg er skikkelig stolt. Vi har fått det så utrolig fint her. Romslig, lyst og stilrent.

Biblioteksjef Elin A. Olsrud viser rundt på de 500 nye kvadratmeterne som til sammen utgjør verdens nordligste folkebibliotek.

 – Vi har brukt lang tid og mye ressurser, men når resultatet ble så bra som dette så føler jeg virkelig at det har vært verd det.

Nyåpning i fjor

6. juni i 2017 åpnet Longyearbyen folkebibliotek dørene til sine nyoppussede lokaler i Næringsbygget for første gang. Før den tid hadde biblioteket adresse i 2. etasje i Lompensenteret – et par snøballkast lenger opp i gågata.

 Det nye biblioteket har allerede evnet å lokke rekordmange svalbardianere til seg.  Fra 2016 til 2017 økte antall besøk med nesten

100 prosent. Fra 19.097 i 2016 til 37.187 i fjor.

 – Men siden vi åpnet først i juni i 2017, så speiler tallene bare et halvår i nye lokaler. Det er først når 2018-tallene er klare at vi ser effektene i løpet av et helt driftsår, sier Olsrud.

 Hun forteller at de også startet med meråpent bibliotek (tilgang til bibliotekets lokaler og mediesamlinger etter ordinær lukketid) 1. september 2017, og at besøkstallene inkluderer 1.036 besøk i meråpen tid.

 – Vi hadde selvsagt forventet en økning, men at den skulle bli så formidabel hadde jeg ikke våget å tro.

Flere grunner til rekord

Olsrud mener at de store, flotte lokalene i seg selv er en åpenbar grunn til at flere besøker biblioteket.

 – Vi har gått fra 350 til 500 kvadratmeter. Men selv om det er «bare» 150 kvadratmeter mer her, er det himmelvid forskjell. De forrige lokalene hadde mye skråtak og vanskelig tilgjengelige arealer. Møblene i gammelbiblioteket var fra åttitallet , og det var i det hele tatt veldig slitent. Nå synes folk derimot at det er tiltalende å komme til biblioteket, og vi får stadig tilbakemelding om at de synes det er hyggelig å være her.

Minst like viktig for økte besøkstall er, ifølge Olsrud, den nye plasseringen.

 – Det er en lykke at vi nå ligger midt i sentrum, i første etasje med panoramavinduer ut mot gata. Vi fungerer også som en forlengelse av Kulturhuset – som ligger vegg i vegg med oss, og inngangsdøra vår er inne i kulturhuskafeen Rabalder. Plasseringen kunne rett og slett ikke vært bedre.

 I følge Olsrud gjør det at biblioteket er synlig og tilgjengelig på en helt annen måte enn tidligere.

 – Vi lå for så vidt i sentrum før også, men siden vi da var i 2. etasje mistet vi mange av de som bare svinger innom idet de går forbi.

 Men selv om besøkstallene har gått til værs, er antall utlån på omtrent samme nivå som tidligere.

 – Jeg er litt skuffet over at ikke også utlånstallene har gått opp, men jeg håper og tror at også de vil stige etterhvert.

Lange bibliotektradisjoner

Bibliotektradisjonene i Longyearbyen skriver seg helt tilbake til da det første biblioteket ble åpnet i 1919. Fram til 2. verdenskrig var det to bibliotek i den vesle byen, Kirkebiblioteket og Arbeidernes bibliotek. 

Etter krigen ble de slått sammen til Folkeboksamlingen.

Folkebiblioteket i Lompensenteret åpnet i 1986, men det tok ikke mer enn drøye ti år før behovet før andre og større lokaler meldte seg. Planene om nytt bibliotek i Longyearbyen har med andre ord vært på den politiske dagsorden i lang tid før de endelig ble realisert.

 – Jeg har funnet dokumenter fra så tidlig som i 1999 hvor det diskuteres hvor det nye biblioteket burde ligge. Det har vært flere store gjennomganger etter den tid, blant annet i 2012 – året før jeg kom nordover, sier Olsrud.

 Biblioteksjefen flyttet Longyearbyen i september i 2013. Da hadde hun vært nestleder ved Oppegård bibliotek i tolv år.

 – Jeg hadde overhodet ikke noe forhold til Longyearbyen da jeg flyttet opp, men helt fra jeg var ung har jeg drømt om Svalbard. Da denne jobben plutselig dukka opp var jeg derfor ikke sein med å søke. Jeg hadde lest massevis av bøker og sett utallige tv-programmer herfra, men da jeg flyttet hit hadde jeg kun vært her én gang tidligere – på jobbintervjuet.

Stor jobb med utforminga

Da Olsrud tiltrådte lå det i kortene at biblioteket skulle flytte innen kort tid.

 – Ideelt sett ønsket vi oss et nybygg som vi kunne designet helt etter våre behov, men etter flere runder ble det i 2015 bestemt at vi heller skulle få denne delen av førsteetasjen i Næringsbygget.

 Tidligere rommet lokalene kontorer til ansatte i Longyearbyen lokalstyre. De ble nå flyttet høyere opp i etasjene.

 – Vi fikk den plassen vi fikk, og da gjaldt det bare å gjøre det beste ut av den. Og det synes jeg jammen at vi har klart.

 Etter at nye lokaler var i boks, startet jobben med utforminga.

 – Sammen med kulturhussjefen og eiendomssjefen reiste jeg ned til fastlandet for å se på nybygde bibliotek og for å hente inspirasjon. De plassbygde hyllene her er etter ide fra Furuset bibliotek, mens ideer til noen av de andre møblene er fra Kongsberg bibliotek.

 Da delegasjonen kom til Hamar bibliotek ble de veldig begeistret for fargebruken, og bestemte seg da for å bruke samme interiørarkitekt. 

Dermed ble Malin Sætervik fra firmaet Tone Nærø AS leid inn for å ta seg av innredninga.

 Særlig viktig for Olsrud var det å skape et fleksibelt bibliotek, godt tilrettelagt for arrangementer.

 – I fjor, da det var helt nytt her, arrangerte vi Longyearbyen litteraturfestival for første gang. Årsaken til at vi startet opp var at NRK banket på og spurte om ikke vi kunne lage en liten festival, og så skulle de ordne med noen forfattere og komme opp og filme. Den utfordringa tok vi – og vi slengte likså godt på noen forfattere selv. 

Det ble laget en Svalbard-spesial av «Brenner og bøkene», og det hele ble en stor suksess.

 Blant forfatterne som gjestet festivalen var David Grossman, Jørn Lier Horst og Anne B. Ragde.

 – Vi synes faktisk det var så gøy at vi bestemte oss for å videreføre litteraturfestivalen i år, sier Olsrud.

 Denne gang med blant annet Erlend Loe, Jan Erik Vold og Levi Henriksen på plakaten.

 Hun forteller at biblioteket også har huset en drøss av andre arrangementer etter åpninga.

 – Folk kommer uoppfordret til oss og spør om vi kan samarbeide. Og det trenger ikke nødvendigvis å være direkte linket til litteratur. Vi har blant annet hatt konserter her under Polarjazz og NOSOs kammermusikkfestival.

Historien på plass

En viktig oppgave for Longyearbyen folkebibliotek er å ha svalbardhistorien tilgjengelig.

 – Hjertet i biblioteket er polarsamlingen vår. Det er også den som er klart mest populær – og som vi aldri kommer til å kassere.

 Boka som har toppa utlånslistene i nærmest alle år er Nord for det øde hav av Liv Balstad.

 – Boka ble første gang utgitt på femtitallet, men den er likevel svært populær hos oss. Vi har fem eksemplarer, og alle holder nesten på å falle fra hverandre. Skal du kjøpe denne boka på et antikvariat må du ut med flere hundre kroner.

 Også satsingen på barn og unge er en høyt prioritert oppgave.

 – Det er vår jobb å sørge for at de yngste i Longyearbyen har god tilgang til bøker. Siden vi ikke har noen bokhandel her, fyller vi en større funksjon enn det mange andre bibliotek gjør. Det går jo heller ikke an å bare sette seg i bilen og kjøre til nabobyen for å kjøpe den boka du vil ha, sier hun med et smil.

 I det soneinndelte biblioteket er det en egen avdeling for barn og en avdeling for ungdom. I tillegg til bøker, har barna også tilgang en lekekrok og en såkalt spillkule – en egen, liten hule med tv-spillkonsoller. På spillkulen er det malt et kunstverk av nordlys med UV-maling. Dette er signert den ungaske kunstneren Bogi Fabian. Nordlyset skinner hver natt i mørketiden, og synes godt når du går forbi på gaten utenfor.

Fortellerstunder for de minste

Tidlig i vår ble Marie Mæland ansatt som barne- og ungdomsbibliotekar. Longyearbyens to barnehager er på jevnlige bibliotekbesøk, det samme er skolen og ungdomsklubben.

 – Enten kommer de hit, eller så drar jeg ut til dem, sier Mæland.

 I lekekroken er det full fres. 13 måneder gamle Hedda og ni måneder gamle Maja Everise har fått klørne i en svær tebbyisbjørn, mens Aurora (10 mnd) har sikta seg inn mot ei pekebok.

 Hver tirsdag er det barseltreff her. Da møtes alt fra to til ti smårollinger – med sine mødre eller fedre – til lek og skravling.

 – Vi synes det er helt topp å være her. Det er blitt utrolig fint i disse nye lokalene, og det har blitt en naturlig samlingsplass. Vi setter også pris på at det ikke lenger er slik som i «gamle» dager – at det skal være dørgende stille i et bibliotek, sier Jennie Olsson.

 Frida Myrdal er enig:

 – Vi føler oss alltid veldig velkommen hit.

 Biblioteksjef Olsrud er glad for de gode tilbakemeldingene.

 – Er folk fornøyde har vi oppnådd det vi ønsker. Nå gjelder det bare for oss å fortsette i samme spor, og virkelig få «bodd oss inn» her.