Det norske biblioteket, rett og slett

Fotograf Jo Straube har i løpet av to år reist Norge rundt og besøkt over 200 bibliotek og samlet bilder av nesten halvparten av dem i boka «Det norske biblioteket». Vi har snakket med Jo Straube og viser her et utvalg av bildene i boka.

Straubes første møte med biblioteket var da foreldrene tok ham med dit for å låne barnebøker. Siden gikk han dit selv og lånte tegneserier og bøker om Hardy-guttene. (Vi snakker om 1990-tallet. Hardy-guttene var for lengst ute av Deichman, men på Sølvberget i Stavanger kunne man fortsatt låne dem, red.anm.) Så gikk det noen år og bibliotekbesøkene ble færre.

Bok med særpreg «Det norske biblioteket» har en såkalt fransk innbinding som tidligere var veldig vanlig, men i dag hører til unntakene. Det betyr at annethvert oppslag ikke er skåret opp. Boka ble nylig gitt prisen «Årets vakreste bok» av bransjeorganisasjonen, Grafill, og i juryens begrunnelse heter det blant annet: «Den franske bindingen stiller leseren overfor skjebnevalget «skjære eller la være?» og tvinger fram en refleksjon over boken som gjenstand og medium.» Boka forandrer seg veldig når man spretter den i stedet for å la være. Tekstene er skrevet og satt opp sånn at de kan leses uten å sprette boka.  

– Hvordan begynte dette store foto-prosjektet?

– Det begynte med Tom, sier Straube. Vennen Tom var en ivrig bibliotekbruker, biblioteket hadde vært veldig viktig for ham i oppveksten, og i voksen alder snakket han ofte varmt om hvor viktig biblioteket var for opplysning og demokrati. Han var også bekymret for den stadige nedleggingen av filialer, forteller Straube og legger noen fakta på bordet:

– Da jeg ble født i 1983 var det 1395 folkebibliotek i Norge. I dag er tallet halvert. Jeg fikk derfor lyst til å gi en bred dokumentasjon på hvordan det står til med biblioteket i Norge i dag.

Det ble en biltur på 20 000 kilometer hvor han besøkte 204 bibliotek, store som små. Ja, særlig små, er det fristende å si. For bortsett fra biblioteket i Vennesla og en håndfull andre, unngår han å ta bilder av den typen vi kunne kalle «fotografiske festtaler» om storslagen bibliotekdesign og -arkitektur. I stedet ligger det en slags hverdagslig melankoli over bildene, iblant nesten noe dystert.

– Hvorfor er du så opptatt av disse mer hverdagslige sidene ved bibliotekene?

– Jeg liker å jobbe med dokumentarsjangeren. Det var et mål å vise bredden i bibliotek-Norge. Det er ofte langt fra de store ordene sentralt til virkeligheten lokalt. Her snakker vi om bibliotek med bare noen timer åpningstid i uka, utlånsstasjoner på butikker og bibliotekansatte som er nødt til å ha flere jobber for å få endene til å møtes. Dette er bakgrunnen for at jeg landet på de bibliotekene jeg har tatt bilder av, sier Straube.

– Frode Grytten har skrevet tekster i boka. Hvordan kom dette samarbeidet i gang?

– Jeg har alltid hatt sansen for Frode Gryttens litteratur og jeg vet at han er genuint interessert i bibliotek. Da den tidligere biblioteksjefen i Odda, Dordei Nesheim Raaen, fikk kongens fortjenestemedalje, og jeg skulle portrettere henne, var Grytten til stede og jeg fikk spurt ham. 

– Hva gjorde sterkest inntrykk på deg da du reiste rundt og besøkte bibliotekene?

– Skal jeg peke på én ting, må være hvor stor andel innvandrere som bruker bibliotekene. Mer generelt ble jeg helt klart styrket i troen på hvor viktig biblioteket er som en demokratisk kultur- og kunnskaps-institusjon.

Biblo Tøyen, Oslo

«Vi er her hver tirsdag. Det er den eneste dagen som passer for alle. Før var tirsdag en vanlig dag, men nå er det en bra dag.»

Skorovas samvirkelag, Nord-Trøndelag.

Fram til 1. januar 2015 hadde Namsskogan en bibliotekfilial på Skorovas samvirkelag. Hit fikk butikkinnehaver Inger Lise Haugen besøk og bøker fra hovedbiblioteket annenhver måned. Selv om ordningen fungerte bra, ble den nedlagt på grunn av innsparinger. Etter nedleggelsen beholdt de samlingen, og fortsetter å registrere bøker som kommer inn fra fastboende og hyttefolk.

Selvær bibliotek, Nordland.

Øya Selvær i Træna kommune har en liten filial som er åpen to timer i uka, mandag etter middag mellom klokka fem og sju.

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.

Randi Haraldsen og Åse Lundegård: «Vi begynte å møtes her fordi det er rolig. Eller, det var rolig. Etter at det ble litteraturhus, ble det litt bråkete her. Når høsten og vinteren kommer, er det som en barnehage her. Egentlig er det litt selvmotsigende, jeg forbinder litteratur med ro. Men de tjener nok mer på de unge enn oss, som bare skal ha kaffe og godt stekte vafler.»

Tana Bibliotek, Finnmark.

I 2010 lyste NAV ut midler til fattigdomsbekjempelse i kommunene. Med disse midlene bygde biblioteket i Tana opp en god samling med ishockeyutstyr, pulker, kanoer, kajakker, sykler, langrennsski, twintip-ski, snowboard, barneseter, lavvoer, telt, rattkjelker, fiskestenger og isfiskeutstyr – i tillegg til boksamlingen.

Friluftsutstyret er til stor glede for alle innbyggerne, og særlig for foreldre som får barna på besøk, og familier som ellers ikke hadde hatt råd til å dra på skiferie. Lavvoene brukes flittig av de seks skolene i kommunen, forteller biblioteksjef Ragnhild Måsø.

På bildet: Familien på tre fra Eritrea – Eyob Okbit Gebrehiwet, Semait Dawit Fsseha og Rehabot Eyob Okbit, som nå har fått oppholdstillatelse – har ikke bare lånt bøker på biblioteket. De har hatt glede av friluftsutstyrssamlingen, og har lånt sykler, ski og til og med isfiskeutstyr.

Kongsberg bibliotek, Buskerud.

«Jeg syns det er veldig moro å synge, men jeg er ikke så flink til å bruke biblioteket. Eller, jeg leser veldig lite bøker. Du er kanskje flinkere, Marion?

Kautokeino folkebibliotek, Finnmark.

«Vi får bare bøker fra innkjøpsordninga ettersom vi ikke har budsjett til å kjøpe inn bøker. Der er det få bøker på samisk, og få bøker om samer og samisk kultur. Men i Kautokeino er det jo 90 prosent samisk-talende, så vi klarer ikke å være et bibliotek som folk bruker.» (Ellen Ravna Sara, bibliotekar)

Vadsø bibliotek, Finnmark.

Det gamle biblioteket hadde barne- og voksenavdeling på to forskjellige steder. Etter årtier med vannlekkasjer i voksenavdelingen, ble det påvist så mye muggsopp at det var helsefarlig å jobbe der. Etter et opphold i midlertidige lokaler fikk folkebiblioteket nye lokaler sammen med Finnmark fylkesbibliotek i 2003, og brukes nå flittig. I dag, når Vadsø Jeger- og Fiskerforening inviterer på pizza, brus og skyting, prøver Skjalg-Helmer Vian skytesimulator for første gang.

Sarpsborg bibliotek, Østfold.

Hovedbiblioteket i Sarpsborg er åpent hele året, også 17. mai og julaften. Det er tegnet av arkitekt Ove Bang og ble tatt i bruk i august 1942. Det er et av få bygg fra denne tiden som ble tegnet og bygd som bibliotek. Men behovene er endret, og i 2017 utredes muligheten for å bygge ut parkeringsplassen ved siden av biblioteket.

Lunner, Oppland.

I Lunner kommune har de ansatte på biblioteket satt opp et mikrobibliotek på butikken, Grua Rema 1000. Bøkene som stilles ut, er ordinære bøker fra biblioteksamlingen. Hittil har det ikke vært svinn, selv om utlånet er basert på frivillighet.

Stor respekt «Når biblioteket fungerer som et kunnskapssenter og en møteplass, kan institusjonen ha en helt avgjørende funksjon i demokratiet. Jag har dokumentert hvordan de norske bibliotekene er i dag. Hvem vet hvordan biblioteket i framtida vil bli? Arbeidet med dette prosjektet har lært meg mye om livet på små plasser. Det er langt mellom festtaler om biblioteket til realiteten på en liten bygd i Finnmark. Det har vært rørende å se hva en enkelt bibliotekar kan bety for både enkeltmennesker og hele tettsteder. Jeg har fått enorm respekt for drivkraften og innsikten enkelte viser i sin tilnærming til bibliotekdrift.» (Jo Straube, Etterord i boka)