Flatt fall?
Vidar Lund mener at jeg tar feil når jeg i min artikkel Nedgang eller oppgang? i siste utgave av Bok og Bibliotek konkluderer med at det er meningsløst at vi fortsatt bruker begrepsparet fra Enger-utvalget om at bibliotekene er systematisk underfinansiert og nedprioritert om vi ser på den siste tiårsperioden samlet sett for folkebibliotekene i Norge. Jo, folkebiblioteka får mindre pengar er den relativt bombastiske overskriften på hans innlegg.
Jeg vil derfor nok en gang presisere de tre tingene jeg ønsket å si noe om i min artikkel.
– Min første påstand var at argumentet fra Enger-utvalget bygger på gamle tall. Skal vi argumentere i dag må vi ha nyere tall enn dette. Jeg har valgt en tiårsperiode fra 2009 til 2019.
Det vi må være klar over er at hvor lang eller kort tidsserie vi bruker selvsagt påvirker hva vi ser i kurven. Spørsmålet er derfor hvor langt er det naturlig å trekke en tidslinje med kommunale bevilgninger til bibliotek? Det var litt tilfeldig at jeg valgte ti år, nærmest av gammel vane. Sett fra Nasjonalbibliotekets posisjon kunne det naturlige vært å starte i 2013 når ny biblioteklov ble vedtatt eller i 2015 når vi fikk vår første nasjonale bibliotekstrategi.
Mitt postulat er derfor fortsatt at vi må måle det som skjer i vår tid og ikke det som skjedde for 10-15 år siden.
– Min andre påstand var at når Enger-utvalget bygger sin konklusjon på at bibliotekene får en mindre prosentandel av kulturbudsjettene, viser ikke dette om det finnes økonomisk nedgang eller oppgang. Utvalget skriver selv at de samlede kulturbudsjettene har økt i perioden. Dessuten, om vi følger en slik argumentasjonsrekke vil det si at om man skjærer ned på kulturskoler og idrett så kommer bibliotekene bedre ut. I sitt innlegg problematiserer Vidar Lund tallene i kulturbudsjettet ytterligere. Det vil derfor være vanskelig å bruke andelen av kulturbudsjettet til å slå fast at folkebibliotekene er systematisk underfinansiert og nedprioritert.
– Min tredje påstand er at vi må finne andre tall og formler for å si hvordan den økonomiske utviklingen for bibliotekene har vært de siste ti årene. Mitt forslag var å bruke en kombinasjon av KOSTRA-tall, utviklingen i folketall og legge inn tallet for prisstigning i perioden, som vi finner kalkulator for øverst på SSB sin nettside. Det er dette siste Vidar Lund mener er feil, og han mener at for å få gode tall må vi heller bruke den kommunale deflatoren, som vi finner i nasjonalbudsjettet.
Da jeg satte opp mitt regnestykke visste jeg ikke hvilket svar jeg skulle finne. Jeg mente at begrepsparet systematisk underfinansiert og nedprioritert var feil og ville se nærmere på tallene. Jeg regnet meg fram til en kurve som var veldig flat, men med en liten bikk oppover. Jeg hadde nok konkludert på samme måte hvis kurven bikket nedover det siste året. Vidar Lund vet hvilket svar han skal fram til, som er: Jo, folkebiblioteka får mindre pengar. Derfor har han lagt fram en kurve som beviser dette. Den ser slik ut:
(Grafikk: Vidar Lund)
Vidar Lund gjør oss oppmerksomme på at hvis han hadde tatt kurven lenger bakover hadde poenget hans vært enda tydeligere. Som jeg var inne på tidligere, det er ikke likegyldig når vi setter startpunkt på kurven.
Vidar Lund sier også at forventningene til bibliotekene steg etter at ny formålsparagraf begynte å gjelde i 2014. Kast et nytt blikk på kurven. Hvordan har den økonomiske utviklingen for folkebibliotekene i Norge vært etter 2014? Er det fortsatt naturlig å snakke om systematisk underfinansiert og nedprioritert. Nei, kurven er usedvanlig flat de siste årene (med en liten bikk oppover på slutten, som jeg skrev i min opprinnelige artikkel).
Spørsmålet jeg stiller meg er derfor: har bibliotekene klart å leve opp til forventningene som kom med den nye formålsparagrafen? Der vil jeg svare et uforbeholdent stort JA. Dette er en periode med en fantastisk aktivitetsvekst for bibliotekene. Noe vi kan se av innsamlet bibliotekstatistikk. I tillegg bruker en større andel av befolkningen nå bibliotekene. I 2015 viste befolkningsundersøkelsen til SSB at 40% av befolkningen brukte biblioteket. I 2020 kunne vi i Bok og Bibliotek nr. 1 lese følgende i en artikkel av Ragnar Audunson: «I spørreundersøkelsen som Sentio Research gjennomførte for Almpub, var det en andel som har brukt biblioteket en gang årlig eller mer på 60. Det er det høyeste som er målt.»
Jeg tror fortsatt det er på tide legge vekk beskrivelsen av folkebibliotekene som vi arvet fra Engerutvalget.
Kilder:
Kulturstatistikk 2019
https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/kulturstatistikk-2019
SSB: Undersøkelse om bibliotekbruk 2015
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018102405006
Ragnar Audunson Skaper digitaliseringen behov for fysiske møteplasser? Bok og bibliotek 1.2020 https://digitalutgave.bokogbibliotek.no/journal/2020/1/m-1054/Skaper_digitaliseringen_behov_for_fysiske_m%C3%B8teplasser?
