Hva er «library anxiety» og hvorfor må det tas på alvor?

I fagbibliotek-sammenheng er «library anxiety» et fenomen som kan påvirke studentenes læring og deres tilgang til informasjon negativt. Studier viser at library anxiety er noe som kan forebygges. Men for at vi skal kunne gjøre noe konstruktivt med det, må vi først vedkjenne at det finnes.

«Library anxiety» er et fenomen som vi ikke snakker så mye om i Norge. Det kan kanskje høres ut som en rar diagnose, men det henger ikke sammen med psykiske lidelser. Studier viser at «library anxiety» er situasjonsbetinget, at det ikke har noe sammenheng med angst som personlighetstrekk, og at det er noe som kan forebygges. Men for at vi skal kunne gjøre noe konstruktivt med det, må vi først vedkjenne at «library anxiety» finnes.

«Library anxiety» kan påvirke studenters læring og tilgang til informasjon negativt, det er nettopp derfor fenomenet må tas på alvor. I litteraturen er «library anxiety» beskrevet som et negativt fenomen. Gjennom en filosofisk tilnærming til temaet vil jeg utfordre dette synet, og diskutere om fenomenet er utelukkende negativt.

Begrepet kan kanskje være noe misvisende, da «anxiety» kan skape negative assosiasjoner. Men fra et filosofisk perspektiv er ikke angst noe utelukkende negativt. I Norge har man snakket om «bibliotekangst», «bibliotekuro» eller «bibliotekengstelse», men det er foreløpig ikke etablert et godt norsk begrep for dette fenomenet. Dette kan være en interessant diskusjon å ta med seg videre. La oss aller først se nærmere på begrepet angst.

Hva er angst?

Ifølge Bente og Knut Hanneborg kan angst defineres som en «urotilstand, som er karakteristisk for mennesket som åndsvesen; en fryktelignende følelse av trussel fra en ubestemt, permanent fare» (1975 s. 16). Dette er en mulig definisjon som vi kanskje forbinder til angst som psykisk lidelse. Dette kan være en grunn til at mange ikke tar «library anxiety» på alvor. Men det som mange ikke vet, er at det finnes flere typer angst. Angst er ikke nødvendigvis en psykisk diagnose. Angst er nemlig noe de fleste opplever i hverdagen og som mennesker faktisk trenger for å bygge selvet. 

I nyere tid har den norske psykologiprofessoren Paul Moxnes skrevet om det han kaller «den positive angsten». Moxnes skiller mellom to typer angst, den friske angsten og den syke angsten. Den syke angsten er patologisk og skadelig (Moxnes 2009 s. 14), mens mennesker faktisk trenger den friske angsten (s. 11). Den syke angsten er «diagnosen angst», men vi må ikke glemme at det også finnes en annen type angst som vi faktisk opplever i hverdagen og som er sunn. 

Med «frisk angst» mener Moxnes angst som beskytter oss mot farer vi kan møte i hverdagen, og at menneskene trenger denne angsten for «at vi skal bli dyktige, skape gode produkter, bra samarbeidsformer, […] gode samfunn og en trygg framtid» (s. 18). Ifølge Moxnes er den positive angsten «en form for intelligens» (s.18), og det er rett og slett dumt å ikke være redd noen ganger (s. 21). 

Den tyske filosofen Martin Heidegger definerer angst som en stemning med høyere verdi enn frykt, selv om begge er i slekt. Det er gjennom angstopplevelsen at jeg-et anser seg selv som et individ (2007 s. 174). I angsten virker alt fremmed. Gjennom angsterfaringen opplever jeg verden som uhyggelig og jeg innser at jeg er meg selv og ikke ett med verden. Jeg opplever min egen eksistens rett og slett gjennom angsterfaringen. Sånn sett er angst spesielt viktig for å bygge selvet og angst kan ifølge Heideggers definisjon anses som noe positivt. 

For å oppsummere angst-begrepet, er angst for Heidegger nødvendig for å bygge selvet. Hos Moxnes finnes den syke og den friske angsten. Den friske angsten er positiv og nødvendig for menneskene på både individ- og gruppenivå, og den er ikke en diagnose. La oss nå se nærmere på «library anxiety».

Hva er egentlig «library anxiety»?

Joan M. Reitz definerer «library anxiety» som en opplevelse av forvirring, frykt og frustrasjon, spesielt av noen som mangler erfaring, når en er nødt til å finne informasjon i biblioteket. Hun mener følgelig at «library anxiety» kan være årsaken til akademisk prokrastinering blant høyskole- og universitetsstudenter. «Library anxiety» bør derfor også tas på alvor i de norske UH-bibliotekene. 

Begrepet ble introdusert allerede i 1986. Det var Constance Mellon, professor i bibliotekvitenskap i Nord-Karolina, som var den første til å introdusere begrepet «library anxiety» da hun etter en to års kvalitativ studie fant ut at opptil 85 % av førsteårsstudenter forbandt research i biblioteket med «angst» eller «frykt» (Mellon 1986 s. 162).

De tre hovedgrunnene til studentenes engstelse var at:

Studenter vurderer egne ferdigheter i bibliotekbruk som utilstrekkelige, mens de vurderer andres ferdigheter som tilstrekkelige.

Utilstrekkeligheten er skammelig og bør holdes skjult.

Utilstrekkeligheten vil bli avslørt om en stiller spørsmål.

Sharon Bostick utviklet det hun valgte å kalle Library Anxiety Scale (LAS) i 1992. LAS brukes internasjonalt som forskningsverktøy for å måle library anxiety kvantitativt med fem dimensjoner. «Barriers with library staff», som refererer til studentenes oppfatning av at bibliotekansatte er utilgjengelige, «Affective barriers», når man føler seg utilpass i forbindelse med bruk av biblioteket og antar at man har lav bibliotekkompetanse; «Comfort with the library», det vil si i hvilken grad en føler seg trygg og velkommen i biblioteket; «Knowledge of the library», hvor kjente studenter er med biblioteket, og «Mechanical barriers», som viser til hvor mye studentene stoler på bibliotekets tekniske utstyr (Jiao & Onwuegbuzie 1997 s. 373-374).

Hvorfor oppstår library anxiety?

Det finnes både personlige og institusjonelle faktorer som kan være årsaker til at library anxiety oppstår. Personlige faktorer kan være at studenten ikke har noen tidligere bibliotekerfaring, ikke vet hvilke muligheter bibliotekets gjenfinningssystemer har, ikke vet hvordan man skal søke i bibliotekkatalogen og databasene, ikke har tillit til sin egen evne til å finne fram, ikke er informasjonskompetent nok, eller opplever forvirring på grunn av alle de ulike aspektene av informasjonssøkeprosessen.

De institusjonelle faktorene kan være bibliotekets og samlingens størrelse, støynivå, hvordan etasjene og samlingene er organisert, dårlig ventilasjon, utilgjengelige datamaskiner, utilstrekkelig skilting, bibliotekets sjargong og studenters egen oppfattelse av at bibliotekarer er avvisende og utilgjengelige når de oppsøker hjelp (McPherson 2015 s. 318-320).

Andre årsaker til library anxiety kan være en tidligere negativ bibliotekopplevelse, de nye elektroniske verktøy- og informasjonsressursene, samt at noen blir flaue når de ber om hjelp. Nicole Cooke påpeker at library anxiety ofte kan være knyttet til teknologibruk (2010). 

Hva er konsekvensene?

Marisa McPherson mener at library anxiety kan ha en negativ påvirkning på studentene. Hun har beskrevet at library anxiety kan hindre deres evne til å fullføre skoleoppgaver eller å levere en inn en god oppgave. Qun Jiao og Anthony Onwuegbuzie mener at det finnes en sammenheng mellom library anxiety og akademisk prokrastinering, men de påpeker også at det ikke er klart om library anxiety fremmer akademisk prokrastinering eller omvendt.

For de som lider mest av library anxiety, er det et reelt hinder i utviklingen av informasjonskompetanse. Jiao og Onwuegbuzie beskriver at disse studentene også har lett for å overse kart og skilt i biblioteket, mistolke retninger og å gi opp research relativt raskt. Sånn sett er library anxiety et faktisk hinder i læringskurven. 

Er «library anxiety» noe utelukkende negativt?

Library anxiety er en negativ opplevelse for studenter som opplever det. Likevel kan det være interessant å diskutere hvorvidt det kan være noe positivt med library anxiety ut fra Heidegger og Moxnes’ definisjoner av angst.

Angst er noe de fleste opplever i hverdagen uten å legge så mye vekt på det. Hver gang vi møter en ny situasjon, hver gang vi står foran noe ukjent, er det vanlig å erfare angst. I motsetning til frykt eller den syke angsten, er den friske angsten overkommelig og stopper oss ikke i å handle. Kan library anxiety også være positiv? Biblioteket utvikler seg stadig mot det digitale og teknologiske, og både bibliotekarer, faglige ansatte og studenter må lære å ta i bruk nye verktøy for å nyttiggjøre seg bibliotekets ressurser. Dette er noe som bidrar til at man alltid vil møte noe som kan være ukjent, og dette igjen bidrar til at læringskurven ikke stopper. Biblioteket har som mål å fremme livslang læring, det vil si læring gjennom hele livet. Likevel er det noen som ikke umiddelbart mestrer denne utviklingen og som vil oppleve library anxiety og anse dette som en uoverkommelig utfordring.

Hvordan forebygge «library anxiety»? 

Bibliotekene skal legge til rette for læring. Bibliotekene endrer seg stadig i takt med teknologien, men det er ikke alle som mestrer ny teknologi like raskt. Blant annet vil mange voksne studenter som begynner å studere igjen etter en lang pause fra skolebenken, oppleve det som en utfordring når de møter et bibliotek der det stilles store grad krav om at studenter skal være digital- og informasjonskompetente. Dette kan også gi utfordringer i bibliotekets undervisning. Kerry Smith peker på at lærernes tilstedeværelse i bibliotekundervisningen kan være beroligende for studenter og påvirke studentenes læring positivt.

Carol Kuhlthaus modell for informasjonssøkeprosessen (ISP) kan brukes som hjelp til å forstå brukernes perspektiv. Kuhlthau er inspirert av Mellons teori om «Library anxiety» og hun er opptatt av usikkerheten i startfasen av informasjonssøkeprosessen. Kuhlthaus usikkerhetsprinsipp henger sammen med «library anxiety» (Kuhlthau 1991 s. 361). Det er viktig at bibliotekarene er bevisste på at informasjonssøkeprosessen ofte begynner med at brukeren opplever usikkerhet og engstelse. 

Kanskje undervisningspersonalet ikke alltid er bevisst på studentenes behov, men det samme kan gjelde bibliotekarene. Bibliotekarenes innstilling er ofte nevnt som en viktig faktor i hvordan brukerne opplever biblioteket. En student fortalte meg nylig om en ubehagelig opplevelse hun hadde da hun skrev masteroppgave for et par år siden. Hun hadde lett lenge etter en bok uten å finne den, så hun spurte en bibliotekar. Reaksjonen fra bibliotekaren var skeptisk og lite vennlig, og fylt av mistro til studentens evne til å finne fram på egen hånd. Det viste seg at boka faktisk ikke var på plass, men studenten opplevde likevel at bibliotekaren oppfattet henne som dum, og at hun burde klart seg på egenhånd. I dette eksemplet påvirket det ikke hennes forhold til bibliotek generelt, men i ettertid har hun prøvd å unngå å spørre om ting på dette biblioteket. 

Eksempelet viser at innstillingen til bibliotekansatte kan påvirke brukerne i stor grad, og at måten brukerne blir møtt på er viktig for en god bibliotekopplevelse. I Guidelines for behavioural performance of reference and information service providers står det blant annet at en vellykket bibliotekar viser en høy grad av objektivitet og ikke skal være dømmende. Selv om ikke alle henvendelser vil være av interesse for bibliotekaren, bør bibliotekaren omfavne hver brukers informasjonsbehov og bør være forpliktet til å gi den mest effektive hjelpen (min oversettelse).

I mitt arbeid på et høgskolebibliotek opplever jeg stadig studenter som opplever det som ubehagelige å spørre om hjelp. Ofte hører jeg «jeg er så dum» eller «herregud, jeg er blind» når jeg finner bøker som studentene ikke har klart å finne på hylla selv. Det er litt synd at brukerne tenker sånn om seg selv når det faktisk er systemene i biblioteket som ikke alltid er intuitive og brukervennlige. 

«Library anxiety» i Norge?

Library anxiety har fått mye oppmerksomhet internasjonalt, men det finnes fremdeles ingen publiserte norske studier. I Norge har «bibliotekangst» vært omtalt nylig i forbindelse med emosjonsregulering i fagbibliotek. Inga Lena Grønlund og Hege Kristin Ringnes kaster lys over fagbiblioteket som sted, og hvilken rolle biblioteket spiller i studentenes hverdag i den nye boka Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring. I kapittelet «Biblioteket er fett» skriver forfatterne at biblioteket som sosial arena kan bidra til å øke positive emosjoner og dempe de negative, men at det motsatte også kan være tilfellet. Studenter som er redde for at deres «inkompetanse» blir avslørt, kan unngå å bruke det fysiske og digitale biblioteket. De går dermed glipp av sosiale interaksjoner med medstudenter og bibliotekarene samtidig som de går glipp av bibliotekets ressurser. 

Til slutt vil jeg understreke at «library anxiety» er et ekte fenomen. Det må tas på alvor fordi det kan hindre studenter i å nyttiggjøre seg bibliotekets ressurser, i å få tilgang til informasjon på en tilfredsstillende måte, hindre læringen og utviklingen av informasjonskompetanse. Studenter som har library anxiety kan forbinde det å lete fram informasjon med en negativ opplevelse i større eller mindre grad, men det er flere tiltak som kan gjøres for å forebygge library anxiety. Vi kan begynne med å anerkjenne at library anxiety finnes. Dersom studenter som har libray anxiety ikke overvinner angsten sin, vil angsten kunne vanskeliggjøre tilgang til informasjon i biblioteket. 

Så lenge det ikke er foretatt en studie om forekomsten av library anxiety i en norsk sammenheng, er det vanskelig å vite om dette fenomenet er like utbredt i Norge som internasjonalt. Det er imidlertid forståelig å tenke at studenter, og for så vidt ansatte, kan føle uro og engstelse ved å begynne søkeprosessen i biblioteket. 

Litteratur Cooke, N. A. (2010). Becoming an andragogical librarian: using library instruction as a tool to combat library anxiety and empower adult learners. New Review of Academic Librarianship, 16(2), 208–227. DOI: 10.1080/13614533.2010.507388 Grønlund, I. L. & Ringnes, H. K. (2017). «Biblioteket er fett”: om fagbiblioteket som sosial og emosjonell arena. I A. Anderson, C. Fagerlid, H.Larsen og I. S. Straume (Red.), Det åpne bibliotek: forskningsbibliotek i endring (s. 193-213). Oslo: Cappelen Damm Akademisk/NOASP. Heidegger, M. (2007). Væren og tid. Oslo: Bokklubben. Jiao, Q. G. & Onwuegbuzie, A. J. (1997). Antecedents of library anxiety. Library Quarterly, 67(4), 372-389. Jiao, Q. G. & Onwuegbuzie, A. J. (1999). Self-perception and library anxiety: an empirical study. Library Review, 48(3), 140-147. DOI: 10.1108/00242539910270312.  Jiao, Q. G. & Onwuegbuzie, A. J. (2000). I’ll Go to the Library Later: The Relationship between Academic Procrastination and Library Anxiety. College & Research Libraries, 61(1), 45-54.  Kuhlthau, C. (1991). Inside the search process: Information seeking from the user’s perspective. Journal of the American Society for Information Science, 42(5), 361-371. DOI: 10.1002/(SICI)1097-4571(199106)42:5<361::AID-ASI6>3.0.CO;2-# McPherson, M. A. (2015). Library anxiety among university students. IFLA Journal, 41(4), 317-325. DOI: 10.1177/0340035215603993  Mellon, C. (1986). Library Anxiety: A Grounded Theory and Its development. College and Research Libraries, 160-165. Moxnes, P. (2009). Hva er angst? Oslo: Universitetsforlaget. Reitz, J. M. (u.d.). Library anxiety. Online dictionary for library and information science. Hentet 11.02.2018 fra https://www.abc-clio.com/ODLIS/odlis_l.aspx Smith, K. (2002). Professor attendance as as a factor in perceived library instruction effectiveness: an exploratory study. Reference Services Review, 30(1), 43-48. DOI: 10.1108/00907320210416537