IFLA 2019, dag 2: Fra visjon til strategi – i en ny verden med bookcoin?

Gjennom de to og et halvt siste årene har IFLA hatt en prosess for å utarbeide en visjon for sitt arbeid. I dag ble en ny strategi lansert – for å sette visjonen ut i virkelighet. Strategien ble lansert av IFLA president Glora Salmeron Perez og generalsekretær Gerard Leitner i dag. De understreket at bibliotekene må endre seg for å være relevante i en ny tid. IFLA har en stor mulighet til å være ledende i denne endringen. Nå må vi realisere synergiene vi får gjennom samarbeid. (Bildet: Effat Zahedifar og Tone Hoemsnes, fra UB OsloMet)

Jeg har jobba med bibliotek i 30 år, sa Gerard Leitner. Like lenge har jeg hørt at bibliotekene vil dø. Men dagens bibliotek er ikke de som eksisterte for 30 år siden, sa han. Leitner har bidratt til høyere ambisjoner og en revitalisering av IFLA. Nå må vi gjennomføre strategien, sa han. IFLAs styre og komiteer har allerede klart hundrevis av tiltak for å oppnå dette, men vi trenger hele bibliotekfeltet på laget. 

Strategien kan leses her: https://www.ifla.org/strategy

Smarte byer – smarte bibliotek

Smarte byer er et begrep som har oppstått for å gjenskape byene som urbane steder med stor økonomisk vekst og der menneskene trives, sa Carme Galve-Montore fra Barcelona. Mange gamle industribyer har mistet arbeidsplasser, fått sentrum som er døde, og store trafikkmessige utfordringer.  Mange snakker om Bilbao-effekten, sa hun for å vise til en by som er blitt revitalisert. 

Det er ulike definisjoner på smarte byer, men de må inneholde disse elementene: – Økologisk bærekraft, en digital infrastruktur som fremmer smarte løsninger innen transport, offentlige tjenester, sikkerhet og helse. I tillegg må det være bred deltakelse fra innbyggerne – og det må være demokratiske beslutninger.  Det er store mengder data som innbyggerne gir fra seg i byene. Disse dataene må være tilgjengelige for innbyggerne, ikke for kommersiell utnytting. Det er viktig at smarte byer også omfatter de menneskene som kalles uproduktive slik som barn og pensjonister. Kan biblioteket ha en rolle for å fremme smarte byer? Kan vi få smartere bibliotek, spurte Galve-Montore. Ja, det kan vi hvis vi bygger på følgende fem verdier: 

• Bibliotek er globale.
• Vi må erkjenne verdien av allmenningen – bibliotek er en allmenning som alle kan bruke. Bibliotek er ikke lenger konteinere for kunnskap, men sosiale møteplasser.
• Vi må erkjenne viktigheten av de fysiske bygningene.
• Vi må bygge på bibliotekets evne til å sosialisere mennesker og teknologi – det er bibliotekene som kan gi tilgang til kunnskap som ikke alle ellers får tilgang til. 
• Vi må bygge på at menneskene trenger livslang læring – som biblioteket er egnet til å gi. 

Vi trenger teknologien til å gi tilgang til informasjon og til at brukerne selv kan produsere informasjon, sa Galve-Montore. Og vi trenger teknologi til å skape informasjon, til å sikre bygningene, til å forbedre logistikken, til å komme i kontakt med brukerne og til avanserte brukerstudier (UX). Biblioteket har et stort potensiale til å fremme miljømessig bærekraft og lykkeligere innbyggerne, men da handler det om å integreres med resten av byen, sa hun. Etter foredraget var det en tilhører som spurte hva slags ferdigheter trenger bibliotekarene i slike smarte bibliotek? Først og fremst empati, sa Galve-Montore. 

Bookcoin i stedet for bitcoin

Blokk-kjedeteknologien ble utviklet for å fremme overføring av lovlig materiale på en sikker måte, sa Perrine de Coetlogon fra Lille i Frankrike. Blokk-kjøleteknologien ligger til grunn for bl.a. utviklingen av den virtuelle valutaen bitcoin. – Da skrivekunsten ble utviklet var det ikke for å skrive kjærlighetsdikt, sa hun. Det var for å dokumentere juridiske avtaler. Slik dokumentasjon ga tillit og fred. Blokk-kjede-teknologien er akkurat som når noen kommer med sine originale vitnemål i biblioteket, vi kopierer dem og stempler «rett kopi». Det er det blokk-kjedeteknologien gjør i den virtuelle verden. – Bitcoin ble utviklet i 2009 da sentralbankene hadde forrådt vår tillit til dem, sa de Coetlogon. Nå er det over 500 ulike kryptovalutaer. 

Hva kan blokkkjedeteknologi brukes til i bibliotek?

Når et bibliotek bestiller innlån fra et annet, kan man bruke IFLAs fjernlåns-vouchere som ble laget i 1980-tallet. Det er et plastkort som må sendes i posten til biblioteket som leverer lånet. Vi kan lage Bookcoin – en kryptovaluta som gjør det mulig å betale for slike tjenester på sekundet, sikkert og etterprøvbart. Blokkjede-teknologi kan brukes til globale lånekort som verifiserer brukeren, og legger inn informasjon om brukerens behov, kompetanse etc. I en urolig verden kan blokkjede-teknoloigien identifisere folk som har mistet papirene sine. Til arkivering og dokumentbehandling kan blokkjedeteknologien validere data. 

I panelet som diskuterte denne teknologien, var det enighet om at teknologien foreløpig er umoden for bibliotek. Mange mennesker mister sin virtuelle lommebok som består av hele 64 ulike tegn og bokstaver. – Men det går rykter om at smarttelefonene allerede neste år vil ha innebygd kryptovaluta, så her kan mye endre seg fort. 

Verdens mest avanserte biblioteksystem?

På et business-møte presenterte Colin Carter fra firmaet Innovative et nytt biblioteksystem som de har utviklet. Carter som er salgsdirektør for Innovative i Europa, mente at dette var verdens mest avanserte biblioteksystem. 

Bibliotekene konkurrerer nå med Google, Netflix, Wikipedia, Amazon mfl. I akademiske bibliotek viser en undersøkelse at forskerne bruker Google sjøl om bare 8% av dem har tillit til dataene. 88% har tillit til biblioteket, men det brukes mye mindre fordi brukergrensesnittet oppleves som vanskelig, sa Carter. 

Carter fortalte at det en dag kom et bud med en pakke til hans tenåringsdatter. Pakken inneholdt 150 bilder fra ferien deres – printet ut og levert – gratis. Betalingen var at datteren hadde levert data om hvor de var i ferien, hva de gjorde osv. Carters datter er typisk for flertallet av brukerne: Hvis de kan få et godt produkt, og de kan få det gratis, er de ikke spesielt opptatt av hva slags persondata de gir fra seg. – Vi kan bedre vår leveranse til brukerne i biblioteksystemet hvis vi får tillatelse til å bruke data om atferden deres, sa Carter. (Og jeg tenkte: Og hvis Innovative får lov til å selge dataene videre, kan bibliotekene slippe å betale for biblioteksystemet, og kanskje til og med tilby brukerne at boka leveres med sykkelbud på døra, akkurat som feriebildene?)

Det er tre behov som brukerne har, mente Carter: 

• Jeg trenger en spesiell bok eller artikkel, og jeg må ha det nå!
• Jeg ser etter bøker og artikler på dette fagområdet..
• Jeg har litt ledig tid og vil bruke den til noe. Gi meg noe jeg kan være interessert i

De tre behovene generer tre ulike søk: Søk på kjent tittel, Emnesøk, Browsing. Dette er oppgavene til biblioteksystemet. 

De norske fagbibliotekene har jo systemet Alma fra Ex Libris, men Carter skulle snart til Trondheim for å vise fram Inspire. Kontrakten med Ex Libris går snart ut. Bibsys er i gang med å vurdere nytt biblioteksystem.

Bibliotek som publiserer

På IFLA-konferansen 2018 i Kuala Lumpur var vi en del bibliotek som samlet oss og lagde en SIG – en Special Interest Group – for bibliotek som publiserer. Bakgrunnen er at overgang til åpent innhold ikke er nok hvis forretningsmodellen er basert på forfatterbetaling. En av drivkreftene bak dette var Reggie Raju fra University of Cape Town, i tillegg til Ann Okerson som sitter i IFLAs styre. Vi planlegger en bok basert på midtvinterkonferansen som vi arrangerte i Dublin i mars. IFLA har en avtale med De Gruyter om publisering. Vi stiller selvfølgelig krav om at boka skal være åpent tilgjengelig, da vil De Gryter ha 10.000 Euro – som vi ikke har. I forhold til norske forlag var De Gruyter overraskende billig, men vi mener at vi ikke er avhengig av et kommersielt forlag for å publisere. Det er jo nemlig akkurat det boka skal handle om, bibliotek som publiserer!

Poster-utstilling

Poster-utstillingen åpnet i dag. Det var så langt jeg kunne se, bare en poster fra Norge. Det var Effat Zahedifar og Tone Hoemsnes fra UB OsloMet som presenterte bibliotekets arbeid med arrangementer – blant annet møteserien Lunsjpåfyll. De var travelt opptatt med å snakke med interesserte mennesker da jeg var innom.

Terapi-hund i biblioteket?

 Jeg hadde en lengre prat med «Uncle Steven» fra Carleton University Library i Canada. Han hadde en poster om terapi-hunder i biblioteket. Carleton-biblioteket har syv hunder. Her kan du se arbeidstida deres i biblioteket: https://carleton.ca/wellness/dogs/#anchor-4

Et par dager i uka gikk han gjennom biblioteket med hunden. Studentene blir så lykkelige av å klappe en hund, sa han. Særlig foran eksamener er hundene viktige. Kanskje hunden min, Max, kan få jobb på OsloMet? Må du oppdra hunden veldig mye til dette, spurte jeg og tenkte på at Max blir så lykkelig av å treffe mennesker så han ofte hopper opp på dem. Nei, du må ikke oppdra hunden, men du må oppdra hundefører og brukere, sa han. Da skulle det være håp for Max. Studentene ved OsloMet har faktisk etterspurt terapihunder. Det er ikke bare tull.

– Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  – storbyuniversitetet, han er også nestleder i Norsk Bibliotekforening, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.