Kjemper for kvensk kultur og språk

Kvensk ble anerkjent som språk i 2005, men få bøker er utgitt. På Porsanger bibliotek fremmes derfor kvensk på ulike måter, sammen med norsk og samisk.

Vi er Norges første 3-språklige kommune, og da er det også naturlig at det vises igjen på biblioteket. Alle hyller og informasjon er derfor merket både på kvensk, samisk og norsk. Et slikt fullmerket bibliotek er vi alene om å ha, sier biblioteksjef Ann-Britt Svane på Porsanger bibliotek i Lakselv i Finnmark. 

MUNTLIG SPRÅK

Det var Svane i samarbeid med Kvensk språkting og Kvensk institutt som ble enige om fagbegrepene de trengte for å emnemerke hyllene. Kvensk ble ikke et anerkjent språk før i 2005. Kvenene selv ble anerkjent som nasjonal minoritet 7 år tidligere. 

For kvensk har alltid vært et muntlig språk, der historiene ble overlevert fra person til person. Slik har det vært siden de første norske kvenene innvandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Troms og Finnmark på slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet. De hadde med seg språket sitt som vi i dag kaller for kvensk, og dette var før Finland normerte sitt eget språk og landegrensene kom. Kvensk er derfor ikke det samme som finsk, som er en vanlig misforståelse.

FLERKULTURELL

I Porsanger kommune har de rundt 4000 innbyggerne «alltid» levd med tre kulturer, og det er helt vanlig å kunne flere språk. Svane har selv samisk som førstespråk, mens faren også snakket kvensk. Hun har også samisk i fagkretsen fra universitetet. Hun opplever at enkelte kollegaer, og da særlig sørfra, ikke tar innover seg at Norge består av flere kulturer enn den norske og innvandrerkulturer. 

Da jeg ble valgt til leder i NBFs spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester, kom det spørsmål fra salen om jeg som var fra Finnmark virkelig var flerkulturell? Det vitner om uforstanden. Jeg sto til og med i samekofte på scenen.

Bakgrunnen hennes kommer godt med, både i vervene hun har og som sjef. 

På biblioteket har vi kvensk langt fremme hele tiden. Det er en naturlig del, og noe jeg tenker vi bare må gjøre. Vi har ikke råd til å ikke gjøre det. Biblioteket skal ha en viktig rolle i samfunnet, så den oppgaven må vi ta. 

LOKALE FORFATTERE

Et eget budsjett til dette har de derimot ikke fått fra kommunen. Så som så mange andre bibliotek må de være oppfinnsomme, også når de skal ta vare på et minoritetsspråk og en kulturarv.

Vi har faktisk 0 i midler til arrangement. Likevel hadde vi 147 av dem sist år. Ikke bare kvensk, selvsagt. Her har vi heldigvis mange gode samarbeidspartnere. Det er ikke gitt ut mye litteratur på kvensk naturlig nok, da skriftspråket er ungt og under utvikling. Det var forfatteren Alf Nilsen-Børsskog som startet dette arbeidet, og han skrev også den første kvenske romanen i 2004. Han gikk dessverre bort for noen år siden.

En annen forfatter har sørget for at det blir utgitt bøker på kvensk. Lærer og forfatter Agnes Eriksen fra Lakselv er ofte brukt på biblioteket. 

– Jeg leser ikke kvensk selv, så vi bruker ofte Agnes Eriksen til å lese. Hun har skrevet mange bøker om Stjernegutten, og de er både utgitt på norsk og kvensk. Hun har også utviklet læremidler i kvensk for grunnskolen. Bøkene blir brukt både på skolen, lånt av foreldre som leser dem for barna sine og ikke minst er de nyttige for alle som går på kvenskkurs.

MYE UVITENHET

Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset/Lakselv kvenforening er også en viktig partner for å fremme språket. De har sine ukentlige torsdagsmøter gratis på biblioteket 

– Det er viktig at bibliotekene knyttes til samfunnet, så det har aldri kostet noe for foreninger å låne lokalene våre. Foreningen gjør en formidabel jobb. De samler inn gamle ord, får disse nedskrevet og kaller slike møter for pratekvelder. Målet er å utvikle språket. Andre ganger er det faglige tema på agendaen, og da låner de litteratur hos oss. De er blitt en del av bibliotekfamilien. 

Kvendagen 16. mars feires årlig på biblioteket med bra oppmøte, og foredragene er også godt besøkt. Ann-Britt Svane er ikke overrasket over det. 

Det handler både om språk, kultur og historie, og de eldre har mye kunnskap. Det er mye uvitenhet om kvener. Så det er ikke så rart at dette fenger alle generasjoner, og at mange vil vite mer.

KVENSK INSTITUTT

Kvensk institutt i Børselv drøyt 40 minutter fra Lakselv, er også en god bruker av biblioteket.

De har språkkurs både for voksne og barnehageansatte. De legges til timene før kvenforeningen har sine ukentlige treff, slik at en kan få med seg begge deler. Vi har mye litteratur, men instituttet har mer forskningsbasert litteratur. Samarbeidet har vært godt i mange år, sier Ann-Britt Svane.

Instituttet ble stiftet i 2005 og ligger i Børselv. Et sted med 250 innbyggere som definerte seg som kvensk bygd på 1990-tallet. Kompetansen var dermed på plass, og hverdagsspråket var også levende her. Målet til instituttet er å dokumentere, formidle og synliggjøre kvensk. 

KAN SNAKKE, IKKE LESE

– I dag antar en at det er mellom 5 og 10.000 som snakker kvensk, færre som leser det. Vi vil tilrettelegge for at flere kan lese kvensk. Derfor lager vi en Norsk-Kvensk ordbok på nett, og vi oversetter også for Kvensk bibliotektjeneste. Jo mer vi oversetter, jo flere ord til ordboka, sier daglig leder Hilde Skanke.

Kvensk institutt jobber på mange felt, og har også startet kvensk språkreir i barnehager. De startet med 7 barn, som vokste til 18. Så ble foreldrene også tilbudt kurs. Målet er nå at dette skal gå fra å være et prosjekt til noe permanent. Det er ikke like lett for voksne som for barn å lære et nytt språk.

– Jeg er fra Røros og har bodd i Finnmark i 35 år, og forsøkt å lære kvensk. Det sitter bare ikke. Tantebarna mine derimot leker og teller på kvensk. Vi vil nok uansett ikke oppnå at kvensk blir et hverdags- eller førstespråk. Det er likevel viktig å ha muligheten til å lære det.

KVENER I HELE NORGE

Hilde Skanke mener jobben de og biblioteket gjør er viktig for den kvenske minoriteten.

 Vi vet at identitet og røtter blir viktig i en viss fase i livet. Spørsmål og vitebegjæret etter historien øker. Det har faktisk vært en ekstrem etterspørsel de siste 5-6 årene. Derfor er alle arenaer for kvensk litteratur, kultur og språk viktige. Vi samarbeider med alt fra museer og skoler til bibliotek og forskere over hele landet. Trenger noen å vite noe om kvensk historie og språk, stiller vi opp, sier Hilde Skanke.

Ann-Britt Svane håper også at resten av Bibliotek-Norge vil få øynene opp for denne nesten ukjente delen av litteratur og kultur. 

– Jeg vil oppfordre andre bibliotek til å finne frem litteratur om det kvenske språket og kvenenes historie. Det er skrevet mye spennende på norsk. Det bor kvener overalt, så temaet er uten tvil interessant for andre enn folk lengst i nord. 

Alle foto: Alf Ove Hansen