Litteraturhuset og biblioteket – en suksess i Trondheim

Jeg husker hvor imponert jeg var første gangen jeg var på Litteraturhuset i Oslo. Den flotte bygninga med mange saler, innbydende kafé, skriveplasser til forfattere og en stor bokhandel. Kunne det være mulig å få til et liknende sted i Trondheim?

Forfattere i Trondheim gikk klart ut og sa at de ønska seg et eget litteraturhus. Huitfeldtgården sto først på ønskelista., men dette alternativet sa bystyret nei til i 2012. Bystyret sa imidlertid ja til å støtte et prosjekt over tre år som skulle finne en annen løsning for å få til et litteraturhus i byen. Trond Åm ble ansatt i 2015 for å lage et grunnlag for politisk behandling det samme året.

– Jeg opplevede vel at lufta gikk litt ut av ballongen etter at Huitfeldtgården ikke var aktuell lenger. Flere stilte spørsmål om hva et litteraturhus skulle være.

– I 2013 fikk jo bibliotekene inn som en del av sin virksomhet at de skulle være en arena for offentlig debatt og samtaler, egentlig litt av det samme som var formålet med Litteraturhuset.

– Vi fant ut at vi ville komme i gang med arrangementer, selv om vi ikke hadde noe fysisk litteraturhus. Vi hadde et stort arrangement i Nidarosdomen. Litteraturhuset ble et begrep i Trondheim. Nå i ettertid ser jeg at det var en veldig god måte å komme i gang på. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Av dette kan vi lære at vi ikke trenger å bare være knytta til et sted.

Men hvordan gikk det?

Et godt samarbeid

– I desember 2015 vedtok bystyret å etablere Litteraturhuset i lokaler i den gamle brannstasjonen, i samarbeid med biblioteket. I 2016 arbeidet vi for å finne gode praktiske løsninger. Vi hadde nok i utgangspunktet sett for oss å disponere større lokaler til eget formål enn det vi endte opp med, men selv om vi bor trangt, har samarbeidet med biblioteket og kaféen Sellanraa fungert veldig bra.

– Stemninga nå er veldig god, og vi som har ansvar på biblioteket og på Litteraturhuset, har en god kjemi. Det er viktig nå at vi legger noen rammer for virksomheten som kan fungere godt uavhengig av hvilke personer som kommer inn seinere, sier Åm.

Jeg tar meg en tur til biblioteksjefen i Trondheim, Berit Skillingstad Nygård, for å høre hva hun har å si om samarbeidet med Litteraturhuset.

– Det fungerer utmerket, og vi samarbeider godt. Vi har ukentlige møter. Av og til har vi de samme ideene, og da samarbeider vi om arrangementet og deler på utgiftene. 

– For biblioteket har det vært positivt å få Litteraturhuset inn som samarbeidspartner i det jeg vil kalle kulturkvartalet i Trondheim. Nå har vi også Kunsthallen vegg i vegg. Biblioteket har hatt flere arrangementer etter at Litteraturhuset ble etablert. Jeg ønsker at kulturkvartalet skal være et område hvor folk kan flyte fritt omkring og få gode opplevelser. Vi er på god vei til å få til det.

Berit Skillingstad Nygård bruker begrepet «trondheimsmodellen» om organiseringa av samarbeidet mellom litteraturhuset og biblioteket. Hva legger hun i det?

– Sambruk og tett samarbeid. Dette fins ikke andre steder i landet. Biblioteket hadde flere rom og arealer som ikke ble fullt utnytta. Nå bruker Litteraturhuset også disse til sine arrangementer, og vi har et effektivt sambruk. Det er den som melder seg på først, som får bruke rommene.

– Som sjef for biblioteket er jeg opptatt av at Litteraturhuset må finne sin måte å jobbe på. Vi er jo på en måte storesøstra her, og det må jeg ta hensyn til. 

– Nå kjøper vi inn felles teknisk utstyr, og vi har som sagt flere felles arrangementer

– Nå har folket i byen flere kulturarrangement å velge mellom. Jeg vil si at det er en gave til innbyggerne i Trondheim.

Hun forteller at hun snakka med flere folk som var sjalu på Oslo etter at Litteraturhuset ble etablert der. Nå er de ikke det lenger, fordi det er så mye positivt som skjer i Trondheim.

Jeg må si meg enig. Jeg rekker ikke over alle de interessante arrangementene som tilbys. Men det gleder meg veldig at jeg bor i en by som har et så rikt og mangfoldig tilbud. Jeg trenger ikke å dra til Oslo for å få kulturelle opplevelser og påfyll på tanken.

Bred brukergruppe

Men hvem besøker arrangementene som biblioteket og Litteraturhuset arrangerer?

– Hvis du trodde at det er pensjonister og de utskjelte «kulturkjerringan», så er det ikke det, forteller biblioteksjefen. Vi elsker «kulturkjerringan», men det kommer mange andre også. Da vi hadde et møte om funnene fra de arkeologiske funnene fra Klementskirka i Trondheim, kom det flere hundre, og de fleste var studenter. 

Undertegnede har vært på flere arrangementer. For meg er tema viktigst, og ikke hvem som arrangerer. Men denne gangen var det biblioteket som hadde invitert Knut Nærum til en samtale om den siste boka hans. Jeg hadde fått med meg to billetter som var gratis, og lurte på hvorfor jeg da trengte billett. Det forsto jeg da venninna mi og jeg ankom; det var flere hundre mennesker på Kulturtorget i biblioteket. Jeg fikk ikke tak i billett da Sigrid Sollund kom for å snakke om boka si «Hersketeknikker». Hun måtte komme to ganger, og samla sikkert 500 mennesker, også i Kulturtorget. Jeg var for seint ute for å få tak i billett. Sånn har det blitt i Trondheim!

Trond Åm forteller at Litteraturhuset har vært besøkt av mange forskjellige mennesker i løpet av det siste året

– Det er viktig for oss å samarbeide med ulike grupper for å få interesse for Litteraturhuset og det som skjer her. Olaug Nilssen var her i høst. Hun har skrevet ei bok om å være mor til et barn med autisme. Arrangementet var i samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). Da ble det en samtale som om hvordan det er å være foreldre til autistiske barn. Det var både arrangørene og Olaug Nilssen veldig fornøyde med. Det kom nesten 200 , og det var nok fordi NFU hadde drevet god markedsføring i sitt nettverk.

– Neste gang Olaug Nilssen kommer hit, kan vi velge en mer litterær vri på samtalen når vi skal snakke om boka hennes. På denne måten kan vi skape interesse for litteratur hos forskjellige grupper. 

Nyskapende bibliotek

 I praksis har ikke Litteraturhuset i Trondheim blitt et eget hus som forfatterne i Trondheim ønska seg i utgangspunktet. Hva synes lederen for Litteraturhuset om det?

– Vi har ikke et eget hus, men vi har i 2017 hatt ca. 300 arrangementer i regi av Litteraturhuset og i samarbeid med andre. I løpet av 2017 har Litteraturhuset hatt 17 281 besøkende på i alt 258 åpne arrangement. I tillegg har vi organisert en rekke møter og seminarer. I løpet av året har vi hatt over 400 000 kroner i billettinntekter, og 600 000 kroner i inntekter på utleie. Til sammen utgjør det over en tredel av omsetningen. Vi er på vei! 

– Prioritet nummer én til neste år er å etablere en drivverdig organisasjon som kan opprettholde aktivitetsnivået over tid, og bli enda bedre til å lage spennende arrangementer.

– Jeg har et klart inntrykk av at også Forfattersamfunn, som representerer forfatterne, er fornøyd med dette. De kan nå senke skuldrene å konsentrere seg om arrangementer de vil satse på. Det vi imidlertid ikke har fått til enda, er arbeidsplasser for dem. Det må vi jobbe videre med.

– Selv om det i praksis er kontoret mitt som fysisk sett tilhører Litteraturhuset, fungerer som sagt samarbeidet med biblioteket, og med kafeen Sellanraa som ligger i kulturkvartalet, veldig bra. Sellanraa har i praksis blitt Litteratur-husets ansikt utad. I utgangspunktet var ikke det en selvfølge, fordi kafeen hadde en leieavtale med huseier før vi kom inn i bildet. Det var eiendomsmekleren som foreslo at vi kunne samarbeide på denne måten som vi gjør nå. Det var et ganske sårbart konsept, men det har fungert over all forventning. Vi har kommet dit hen at vi er gjensidig avhengige av hverandre på en positiv måte.

Berit Skillingstad Nygård er nominert til årets personlighet i forbindelse med Ut-Awards 2017. Trondheim folkebibliotek, med sine 3500 besøkende pr.dag, er det største kulturhuset i byen. Hun leder et bibliotek som tenker nyskapende, ikke minst når det gjelder det vellykka samarbeidet med Litteraturhuset, heter det i begrunnelsen.