Nytt nasjonalbibliotek i Athen: Et bibliotek for alle!

I går ble Oodi i Helsinki kåret til verdens beste nye folkebibliotek her på IFLA-konferansen. Så ble vi kjørt i buss ned til det nye greske nasjonalbiblioteket (bildet) som stiller sterkt i klassen for verdens beste nye fagbibliotek!

Det nye greske nasjonalbiblioteket i Athen åpnet i 2018. Biblioteket er lokalisert sammen med blant annet den nye greske operaen i Stavros Niarchos Kultur-senter nært sentrum av Athen. Når det er snakk om greske skipsredere så har mange av oss bare hørt om rivalen Onassis. Men jeg tror Stavros Niarchos var større. Han var født i 1909 og døde i en alder av 86 år i 1996. Da hadde han bak seg 5 ekteskap og noen samboerskap samt en eventyrlig karriere innen shipping og hesteløp. Det ble ikke er uproblematisk arveoppgjør, men mye penger ble gitt til Stavros-Niarchos-stiftelsen som siden 1996 har gitt over 2,7 milliarder dollar til formål i 127 land. Det største bidraget var til det nye nasjonalbiblioteket i Athen som fikk 566 millioner euro. Det er jo en flott start på finansieringen av et nytt bibliotek!

Og flott er det blitt. Moderne, åpne rom men med hyller i etasjevis oppover. Musikkrom. Arbeidsplasser for studenter. Mange spesialsamlinger. Det kryr av mennesker – familier – unge – gamle. Utenfor er det en stor åpen plass – en gresk agora – som brukes til konserter og større arrangementer. Et stort vannspeil med trapper rundt der man kan sitte gir ro til sjelen.

IFLA-delegatene var invitert til kulturaften på Nasjonalbiblioteket, det vil si utenfor. Vi fikk se sjølve biblioteket og. Det var ikke stengt for omvisning så vi kunne beundre den store aktiviteten fra bibliotekets mange brukere. For første gang var det også en IFLA-kulturkveld der allmennheten kunne delta på den måten at de kunne slå seg ned å høre musikken og se folkedanserne som opptrådte. 

Et besøk til Stavros Niarchos Kulturpark med operaen og biblioteket er et must om man besøker Athen!

Biblioteket som utgiver for dekolonisering

Min spesialgruppe for bibliotek som publiserer, var ansvarlig for en sesjon i dag med 5 foredrag. Rashid Bolhana fra Malaysia snakket om viktigheten av å ta vare på urbefolkningens kunnskaper og historie. Det er et stort behov for å dekolonisere den kjente kunnskapen hvor vi er blitt fortalt av de herskende innen kunnskaps og vitenproduksjon hvordan urbefolkningen er, sa hun. Vi må bruke vår stemme, på vår måte. Det er produsert lite litteratur om vår urbefolkning, sa Rashid. Derfor har biblioteket en viktig oppgave i å samle kunnskap og publisere den. Andre vil ikke gjøre det på en måte som vi vil kjenne igjen.  Hennes bibliotek tar kontakt med forskere og de samarbeider med urfolkrepresentanter som har kunnskap som trengs å dokumenteres. I tillegg lager vi forfattere gjennom at vi inviterer barn til å fortelle historier.

De publiserer både på papir og digitalt. Jeg tenker at vi nesten kan snakke om dobbel kolonialisering. Først er de påført en kolonialisering som har preget tankene deres. Så er vi alle kolonialisert av de store kommersielle forlagene som har hatt monopol på spredning av kunnskap som vi har produsert!

Kvalitet teller

Hva er forskningskvalitet, spurte Fiona Bradley fra UNSW-universitetet i Sydney, Australia. Hun svarte med å si at det debatteres heftig. Ofte bruker man antall siteringer som et mål for kvalitet. Sitering er ikke bare noe teknisk, men i høyeste grad politisk, sa hun. Siteringene diskriminerer kvinner, utkanter, små språk. F.eks. er bare 5% av artikler publisert på spansk og portugisisk indeksert i Scopus eller Web of Science. Det er sterke begrensninger for open access-tidsskrifter og nye disipliner. 

Likevel er det slik at så lenge det ikke finnes noe bedre mål for kvalitet, teller siteringene. Bibliotekene kan gjøre en jobb med å bidra til at tidsskriftsartikler indekseres. Vi kan tilby infrastruktur for publisering, selv om innholdet bør ledes av forskerne selv. 

Hennes erfaringer viste at det tar tid for nye tidsskrifter å bli akseptert. – Det er også grenser for hvor mange nye tidsskrifter vi trenger, sa hun og oppfordret til at gamle tidsskrifter ble overtatt og utgitt av bibliotek. 

Viktig med en forretningsplan

Skal vi utvikle bibliotekets publiseringsvirksomhet fra forsøk til fast virksomhet, er det nødvendig med en forretningsplan, sa Kate McCready fra Minnesota University i USA. Kate har til nå vært president for Library Publishing Coalition som er en gruppe amerikanske bibliotek som har gjort mye innenfor dette området. De har bl.a. laget et pensum og en lærebok og mange manualer om publisering. 

En forretningsplan gjør at dere blir nødt til å tenke gjennom hva dere vil, hvordan og med hvilke ressurser. Formålet med planen er å skape en felles visjon, å kommunisere tydelig mot omverdenen, å sikre støtte fra andre eksterne, å gi kredibilitet overfor forfattere og redaktører, og lage en oversikt over økonomien. I Minnesota har de ikke pålegg om at alt skal være open access, men på spørsmål svarte Kate at de siste årene har alt likevel vært publisert med åpne lisenser. 

Det er viktig å definere omfanget på tjenestene. Hva skal dere gi ut? Bare tidsskrifter, eller også bøker? Hva slags tjenester tilbyr dere til potensielle forfattere? Hva slags kvalitetssikringssystem skal dere ha? 

McCready har skrevet en artikkel om hvordan utvikle en forretningsplan som du kan lese her: https://www.mdpi.com/2304-6775/6/4/42

Mer om publiseringsarbeidet i Minnesota, finner du her: https://www.lib.umn.edu/publishing/about

Åpen tilgang er ikke nok – uhindret deltakelse

Reggie Raju fra University of Cape Town, fulgte opp dette. Han mente det var nødvendig å disruptere (forstyrre, endre) det nåværende regimet for publisering av vitenskapelige arbeider. Han fortalte om en kvinnelig professor i Sør-Afrika som i mange år var hadde fått alle sine artikler refusert fra de etablerte vitenskapelige tidsskriftene. De betraktet det som om hun skrev om ugress og ikke avlinger, sa Raju. Så fant hun et kenyansk åpent tidsskrift som publiserte en artikkel fra henne. I løpet av få år ble hun en anerkjent forsker også internasjonalt. Hennes nye tanker om jordbruk har bidratt til lovendringer og et nytt paradigme inne n landbruksforskning. Vi trenger tidsskrifter som gir rom for nye, marginaliserte stemmer. 

Derfor er det nå satt i gang et prosjekt for å lage en plattform for publisering for afrikanske universitetsbibliotek. Reggie brukte ikke begrepet dekolonisering, men de-nordifisering – stoppe dominansen fra landene i nord. Reggies viktige poeng er at vi ikke må være tilfreds med åpen tilgang. Vi må kreve uhindret deltakelse. Åpen tilgang betyr at man i Afrika kan lese artikler fra forskere i nord om Afrika. Uhindret deltakelse betyr at afrikanske forskere også kan få publisert. – Vi utvikler en egen plattform som tar hensyn til særegne forhold i Afrika, sa Reggie. 

Generalforsamling i IFLA

Dagen avsluttet med generalforsamling. Det er en stor forsamling og det er stort sett formaliteter som skal vedtas. Først av alt gjelder det at forsamlingen er beslutningsdyktig. Det er 160 bibliotekforeninger som er medlem. Halvparten av disse må være til stede og levere bekreftelse på at de er der. Det tar litt tid. Til sist melder forening nr 81 seg og vi er beslutningsdyktige. 

Generalsekretær Leitner kunne opplyse at det har vært vekst i antall medlemmer, en rekke nye land har meldt seg inn slik som Armenia, Elfenbenskysten, Madagaskar, St. Lucia og Cook-øyene. IFLA har i alt 1474 medlemmer hvorav 599 er i Europa. Medlemmer er foreninger og institusjoner, og også noen enkeltpersoner. IFLA er delt i 44 seksjoner med til sammen 1200 eksperter delt på 15 ekspertgrupper. 

Økonomien er trygg, kunne Barbara Lison opplyse om. Hun er kasserer, fra Tyskland, og kommende påtroppende president. Av en inntekt på ca 29 millioner kroner var det et overskudd i 2018 på 2,9 millioner. Det skyldes økte medlemsinntekter og reduserte utgifter bl.a. som følge av redusert stab. IFLA tjente 1,5 millioner på WLIC-konferansen i Malaysia i fjor, mens konferansen året bør i Wroclav bare så vidt gikk med overskudd. Medlemsinntekter er på 7,4 millioner. I tillegg får IFLA omtrent like mye fra Bill og Melinda Gates stiftelsen. 

– Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  – storbyuniversitetet, han er også nestleder i Norsk Bibliotekforening, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne. Her på besøk i det nye nasjonalbiblioteket i Athen.