Nytt treårig prosjekt i Troms: Det lokale folkebiblioteket er navet i deres studier

Publisert Sist oppdatert

En nær venn har fått diagnosen Alzheimer, og du har brått behov for de nyeste fagartiklene om sykdommen. Eller du skal skrive en skoleoppgave om nettmobbing og trenger relevant informasjon. Eller, du gjør som Tine Hafeld Stormo og Rita Synnøve Fredheim i Balsfjord: Tar videreutdanning i voksen alder. Desentralisert og samlingsbasert, milevis fra campus. 

I alle disse tilfellene skal du kunne gå til hvilket som helst av de 24 folkebibliotekene i Troms, og få den hjelpen du trenger. Uavhengig av bibliotekets størrelse og beliggenhet. Det er i alle fall målet for fylkesbibliotekets nye satsningsområde: Folkebiblioteket som kunnskapsaktør. 

 

Til gode for alle

Troms fylkesbibliotek er nylig innvilget 600 000 kroner i årlige utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket for det treårige prosjektet. Samtlige folkebibliotek i fylket og totalt 77 ansatte vil delta. 

– Folkebibliotekene har et samfunnsoppdrag i å formidle kunnskap og læring. I tillegg sier bibliotekplanen for Troms at folkebibliotekene skal være en kunnskapsaktør. Dermed er prosjektet forankret både i planverk og i lovverk, sier prosjektleder på fylkesbiblioteket, Aud Tåga. 

– Samtidig har vi sett behovet for dette over tid. Vi trenger å styrke tilbudet slik at det kommer alle innbyggerne til gode, i alle aldre, og uavhengig av hvor man bor. 

Målet er å utvikle folkebibliotekene som læringsarena og kunnskapsaktør, tilpasset lokale forhold slik at innbyggerne får likeverdige tjenester. 

– Det betyr ikke at alle ansatte kan bli eksperter på alt. Men alle skal settes i stand til å finne informasjon, og til å hjelpe brukeren videre. Det kan for eksempel være å finne frem til relevante artikler i tidsskrifter og fagblader. Digital kompetanse er blitt mer og mer viktig, sier Tåga.

 

Samarbeid

Det er mange små og mellomstore folkebibliotek i Troms, og flere har kun en halv stillingsressurs. Det er dermed krevende å gjennomføre store fellesprosjekter. Samtidig er de ansatte «vant til» samarbeidsprosjekter på tvers av kommunene. 

– Det har gjennom flere år blitt systematisk tilrettelagt for desentralisert utdanning i Troms, gjennom studiesentrene i Nord-Troms og Midt-Troms. Det er unikt, sier fylkesbiblioteksjef Birgit Larsen. – Det er dette fundamentet vi står på når vi nå tar prosjektet videre. 

I prosjektet er det lagt opp til tett samarbeid med det største fagbiblioteket i Nord-Norge; Universitetsbiblioteket i Tromsø. 

– Universitetsbiblioteket kan bidra med kompetanseheving ut i folkebibliotekene, som igjen kommer brukerne til gode. Hvor finner man kildene? Hvordan søker man dem opp, og hvordan forholder man seg til dem? Ikke minst vil samarbeidet med UB gi folkebibliotekene økt tilgang til relevant faglitteratur, sier Aud Tåga.

Prosjektet skal bestå av fire hovedområder: Organisering og samarbeid om tjenester, utvikling av de faglitterære samlingene, kompetanseheving og markedsføring. Det siste er viktig med tanke på å nå ut med hva det enkelte bibliotek har av faglitterære ressurser. For faglitteratur er ikke nødvendigvis å finne kun mellom stive permer. Det kan også være fagartikler i blader, innbundne hefter, oppslagsverk og nettartikler. 

– Vi ser frem til å ta vår oppgave som kunnskapsformidler på alvor. Det er ikke alltid at det å «google» er nok, sier Tåga.

 

Felles lærdom

Seksjonssjef Mariann Løkse i Universitetsbiblioteket mener at også UB vil høste lærdom av prosjektet, blant annet i form av bedre kontakt med de studentene som ikke er på campus. 

– En del av samfunnsoppdraget til universitetet er å gjøre tilgjengelig og formidle kunnskap til hele landsdelen. Vi har studenter overalt, ikke bare i Tromsø, Harstad eller Narvik. Disse skal også ha et tilbud fra oss, derfor er samarbeidet med folkebibliotekene viktig. Vi har rett og slett felles brukergruppe. 

Løkse sier UB sin viktigste rolle blir å gi fagkunnskap til de ansatte i folkebibliotekene, særlig innenfor åpen vitenskap, kildekritikk og informasjonskompetanse.

– Enhetene er ofte små, kanskje bare med én eller to ansatte, mens vi har 100. Men vi kan også lære av de små bibliotekene, som jo ofte klarer å skape en nærhet til brukerne som er vanskeligere på et stort bibliotek. 

– Vil prosjektet føre til mindre trafikk på Universitetsbiblioteket? 

– For oss er det et mål at alle skal kunne benytte seg av våre tjenester. Prosjektet kan dermed føre til økt digital bruk av UB, noe vi er like begeistret for som fysiske besøk. 

Løkse beundrer de ansatte i folkebibliotekene, som klarer å være entusiastiske og engasjerte til tross for merarbeid på allerede skrapte ressurser. 

– Det beste hadde jo vært om også politikerne kunne se betydninga av bibliotekene i ei tid der riktig kunnskap er viktigere enn noensinne. 

 

Desentraliserte studier

Tilbake til Balsfjord, hvor Tine Hafeld Stormo og Rita Synnøve Fredheim møter oss på folkebiblioteket. For dem biblioteket vært en avgjørende ressurs. 

– At mitt lokale bibliotek kan legge til rette for meg som student, er ei forutsetning for å kunne ta høyere utdanning, sier Fredheim som i disse dager avslutter treårig master i ledelse ved Universitetet i Tromsø, campus Harstad. 

Fra hjemstedet til campus er det minimum tre timers kjøring i bil én vei, og det sier seg selv at å reise dit for å jobbe med studiene er uaktuelt. 

– Tilgjengelighet, økonomi og faglig kompetanse er de tre største fordelene jeg vil fremheve med Balsfjord folkebibliotek. Og da er kanskje det siste viktigst. Jeg har blitt møtt med faglig dyktighet når det kommer til alt fra søk etter artikler og bøker, til sammensetning av litteraturliste og skrivetips, sier Fredheim, som ikke kan få fullrost servicen nok. 

– Det stilles strenge krav til studentene på dette nivået, og det er lett å gå seg vill når man skal finne relevant og fagfellevurdert litteratur. Her har jeg følt meg trygg, sier Fredheim.

 

Pensumlister

Også Tine Hafeld Stormo er en flittig bruker av folkebiblioteket. Hun jobber som miljøterapeut, og har siden 2016 tatt videreutdanning innen krisehåndtering og traumebehandling, psykisk helse og rus. Hennes studiested er Narvik, sytten mil unna. 

– Det er nok mange som ikke er klar over folkebibliotekenes muligheter for å få tak i relevant pensum. Det har vært veldig nyttig for meg, ikke minst økonomisk. Det er både tidkrevende og dyrt å skulle reise til studiestedet eller kjøpe all litteraturen selv, sier hun. – Jeg har bare kommet til biblioteket med mine pensumlister, så har bøkene vært på plass etter få dager. 

– Det har nå også sammenheng med at du har vært ekstra tidlig ute, smiler biblioteksjef Hege Åsheim. 

Hun synes det er nyttig å høre hvordan de to studentene har hatt bruk for biblioteket, og er selvsagt glad for de rosende ordene. 

– For et folkebibliotek på et lite sted der alle kjenner alle, er det ekstra viktig å yte god service. Selv om det kan være tidkrevende å finne frem faglitteratur og artikler, gjør vi det vi kan for å hjelpe, sier Åsheim.

Biblioteksjefen legger til at det har blitt noe bedre dialog og forståelse fra lokalpolitikernes side det siste året. Det betyr ikke nødvendigvis at pengesekken er åpen. Biblioteket har kun to halve stillinger, i en kommune med over 5000 innbyggere. 

– Kommunen har egne kompetansehevingsplaner, og så langt har ikke folkebiblioteket blitt nevnt som en aktør. Jeg forventer og tror på forbedring der, sier Åsheim. 

– Så prosjektet som nå skal igangsettes, er nyttig? 

– Absolutt. Vi håper både på kompetanseheving, mer faglitteratur i biblioteket og ikke minst midler til å gjøre tilbudet kjent. Kanskje den informasjonen også kan fanges opp av politikerne til slutt. 

 

 

 

Powered by Labrador CMS