VIRAK 2019: – Open access har gjort mer ugagn enn nytte
(Stavanger 14. juni). Mange konferansedeltakere skvatt i stolene når Jeffrey Beall proklamerte på VIRAK-konferansens andre dag at «open access har gjort mer ugagn enn nytte».
Jeffrey Beall er mannen bak begrepet «predatory open access publishing» – rovdyrpublisering – eller røvertidsskrifter som vi snakker om på norsk. Bealls liste er en liste over slike røvertidsskrift som han har laget på bloggen sin. Beall som er bibliotekar ble pensjonert fra Denver University i fjor, men har også jobbet på Harvard.
Beall hadde en skremmende gjennomgang av mengden røvertidsskrifter og beskrev typiske kjennetegn ved slike: Hvis de har ISSN-nummer og impact-faktor tydelig på sine hjemmesider, er det ofte røvertidsskrift. I noen land tror man at ISSN-nummer betyr en offentlig godkjenning, det er det ikke.
Beall beskrev videre ulike typer open access:
– Den tradisjonelle abonnementsmodellen der biblioteket betaler for at brukerne får lese.
– Hybrid publisering – en blanding av lukkede artikler og frikjøpte, åpne artikler.
– Platinum – publisering som er gratis for både forfattere og lesere, men som betales av det offentlige eller av institusjoner bl.a. bibliotek som utgivere.
– Forsinket åpen tilgang der artiklene blir tilgjengelige åpne etter en tid.
– Gull åpen tilgang, der forfatterne betaler for å bli publisert men der leserne har gratis tilgang.
Gull åpen tilgang legger til rette for misbruk, korrupsjon og lureri, mente Beall. Det hadde han mange eksempler på. Den store fordelen med tradisjonell publisering er at det ikke er økonomiske bindinger mellom utgiver og forfatter. Også platinum åpen tilgang lager farlige bindinger, mente Beall. Jeg skulle gjerne se det biblioteket som vil nekte dekanen som er med å finansiere biblioteket, å publisere en artikkel i et av bibliotekets tidsskrift, mente han. Beall ender derfor opp med å forsvare den tradisjonelle publiseringsmodellen. Hans arbeid med røvertidskrift har fått ham til å konkludere om åpen-tilgang-bevegelsen at den er en bevegelse mer preget av religiøs tro enn av kunnskap. Det er en bevegelse som vil knekke private kommersielle selskaper – og knekke kvaliteten og tiltroen til forskning.
– Det er så enkelt å lage gull åpen-tilgang-tidsskrifter, sa Beall. Kundene er forfatterne, ikke leserne. Det kreves lite investeringer, du tjener penger med en gang. Ofte blir artikler publisert til og med før forfatterne har betalt for å hindre at forfatteren går til et annet seriøst tidsskrift. Det er lave kostnader slik at mange utgivere lages fiktive organisasjoner som utgir opp til 200 tidsskrifter. Det er en trygg forretningsmodell, blir du avslørt som røver kan du starte opp på nytt med et annet navn umiddelbart.
Disse røvertidsskriftene åpner for plagiering og åpner for psevdovitenskap, mente Beall som hadde flere eksempler fra farmasøytisk industri der artikler fra røvertidsskrift åpnet for salg av medisiner uten virkning.
Parallelt med røvertidsskriftene arrangeres det røverkonferanser. Det er kunngjort en stor konferanse om «palliativecare and gerontology» i Oslo 28. og 29. juni år. – Er det noen som skal dit, er de blitt lurt!
Beall modifiserte seg litt i debatten etter innlegget. Da sa han at han ikke er mot platinum open access, men hadde tro på at ulike forretningsmodeller vil leve videre parallelt, inkludert den tradisjonelle abonnementsmodellen.
Resten av dagen gikk til en rekke parallellsesjoner før avslutningen av konferansen der det ble kunngjort at neste VIRAK-konferanse blir i Trondheim i juni 2021!
Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)
.
