Politikk virker
Overskriften på denne artikkelen er stjålet fra Ragnar Audunsons spalte «Proffessor’n» i Bok og bibliotek nr. 3 2016. Artikkelen slo fast at økningen i andelen av befolkningen som brukte bibliotekene fra 24 prosent i 1978 til 45 prosent ti år senere skyldtes ny biblioteklov og aktiv bibliotekpolitikk.
I en fersk befolkningsundersøkelse som Norstat har gjennomført for Nasjonalbiblioteket svarer 54 prosent at de har besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året. Dette innebærer en markant økning fra 2015, hvor SSB målte prosentandelen til 40.
Dette er et direkte resultat av den nasjonale bibliotekstrategien, sa nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i pressemeldingen da tallene ble offentliggjort.
I tidligere artikler i Bok og bibliotek har vi/jeg vært inne på hva de besøkende gjør på biblioteket. I bibliotekstatistikken teller vi ting som kan telles, slik som bokutlån, besøk, antall arrangement osv. I Nordstats undersøkelse spør de (et utvalg av) det norske folk om de bruker biblioteket og hva de bruker det til.
Tallene fra Nordstat bekrefter langt på vei det vi har kunnet se av bibliotekstatistikken de siste årene. Antall besøkende på bibliotek stiger, men utlånet stiger ikke. Selv om befolkningen i sine svar legger vekt på at de bruker biblioteket til å låne bøker, er det verdt å merke seg hvilke tre områder som har sterkest økning i befolkningsundersøkelsen:
Vært på møter, forestillinger, kurs, debatter og liknende, med økning fra 23 til 35%
Benyttet biblioteket til lekselesing, studier eller gruppearbeid, med økning fra 19 til 27%
Brukt biblioteket til å møte venner med økning fra 20 til 25%
Folk svarer altså at de bruker mer tid på biblioteket, og at det vi kan kalle bibliotekets møteplassfunksjon er styrket. For de som har fulgt med i utviklingen de siste årene er ikke dette spesielt overraskende. I storbyundersøkelsen «Hvem er de og hva gjør de?» som ble gjennomført i 2015, er nettopp en av observasjonene at folk bruker mer tid i biblioteket.
I løpet av de fire årene som er gått fra forrige større befolkningsundersøkelse, er det altså flere som bruker bibliotekene som en møteplass og arena. Det er god grunn for nasjonalbibliotekaren å vise til Nasjonal bibliotekstrategi. Nettopp satsingen på bibliotekene som arenaer har vært det tydeligste innsatsområdet i den Nasjonale bibliotekstrategien.
Innsatsen for å bygge bibliotekene som arena har hatt stor effekt. Biblioteksjefer forteller at de økonomiske midlene oppleves å ha vært veldig målrettet, og har vært både motiverende og avgjørende for å skape og utvikle biblioteket som arena og møteplass. I strategiperioden har Nasjonalbiblioteket delt ut 57 millioner kroner i rene arenamidler. Legger vi til utviklingsmidler og bokårsmidler som også har blitt brukt til å utvikle bibliotekene som arenaer, har den statlige satsingen på dette vært på rundt 100 millioner kroner.
100 millioner kroner i biblioteksammenheng er ikke så mye. Staten bruker årlig en langt større sum for å kjøpe inn bøker til bibliotekene, og det samlede folkebibliotekbudsjettet i Norge er på ca. 1,5 milliarder kroner. Selv om bibliotekene selvsagt setter pris på penger, er det likevel den målrettete innsatsen som ført til endringene.
I bibliotekmeldinga som kom i 2009 ble arenabegrepet for første gang tatt i bruk i et politisk dokument. Meldingen het «Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid». I 2013 behandlet Stortinget endringene i bibliotekloven, og der ble begrepet brukt i den nye formålsparagrafen. Det ble slått fast at folkebibliotekene skal være «uavhengig møteplass og arena».
I 2015 fulgte Kulturminister Torhild Widvey opp denne lovendringen med å legge fram en nasjonal bibliotekstrategi (2015–2018) for å utvikle bibliotekene som møteplasser og læringsarenaer og slik ruste dem for framtida.
Befolkningsundersøkelsen fire år etter gir altså Ragnar Audunson rett i sitt utsagn om at politikk virker. Nettopp at politikk faktisk virker har gitt nåværende kulturminister Trine Skei Grande gode grunner til å foreslå at det skal utarbeides en ny bibliotekstrategi. Og nettopp det ble slått fast i statsbudsjettet høsten 2018, og arbeidet med den er i gang. Kulturdepartementet har invitert inn en bredt sammensatt referansegruppe, som nå skal komme med innspill til hvordan en ny strategi kan løfte folkebibliotekene videre som relevante kultur- og kunnskapsinstitusjoner i framtida.
Svein Arne Tinnesand er bibliotekdirektør i Nasjonalbiblioteket.
Kilder:
Bibliotekstatistikken for folkebibliotek 2017
https://bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/
Rapport evaluering av nasjonal bibliotekstrategi
https://bibliotekutvikling.no/news/3484
Hvem er de og hva gjør de?
https://issuu.com/bergenbibliotek/docs/brukeradferd_rapport_book_web
Nasjonal bibliotekstrategi
Stortingsmelding 23. (2008-2009) Bibliotek
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-23-2008-2009-/id555516/
