Samiske bøker søker lesere

Publisert Sist oppdatert

På samenes nasjonaldag kontakter mange Sametingets bibliotek i Karasjok. Hvorfor bruker ikke flere Norges største samling av samisk litteratur?

Til den samiske nasjonaldagen 6. februar etterspør mange i år som tidligere år samisk litteratur. 

– Vi skulle ønske at etterspørselen blir høyere og flatere, sier konsulent Kåre Balto og hovedbibliotekar Liv Inger Lindi.

De jobber på Sametingets bibliotek, det som tidligere het Samisk spesial-bibliotek. Før vi ser på mulige årsaker til at flere ikke kjenner til dette særegne biblioteket, må vi ta med litt av historien. 

 

Fra folkebibliotek til Sametinget

Den går tilbake til 1950-tallet, da Karasjok folkeboksamling fikk tak i noen samiskspråklige bøker. I 1962 fikk så Karasjok folkebibliotek et spesielt ansvar for å bygge opp en samisk samling for å gi en samisk bibliotektjeneste til hele den samiske befolkningen og til andre. Samlingen var til å begynne med en avdeling under Karasjok folkebibliotek. Fra 1983 ble avdelingen et eget statsfinansiert bibliotek, før det for 18 år siden ble overført til Sametinget. Da ble også Liv Inger Lindi ansatt som leder. 

– Etter at biblioteket ble lagt til Sametinget ble forventingene større til bibliotekets rolle om å være en ressurs og et kompetansesenter for andre bibliotek når det gjelder å utvikle samisk bibliotektjeneste. Som en del av Sametingets administrasjon ble det også naturlig å endre navnet til Sámedikki girjerádju/Sametingets bibliotek. Biblioteket er et av bibliotekene i Norge som mottar pliktavlevering fra Nasjonalbiblioteket. Det vil si at vi mottar ett eksemplar av alt som blir utgitt på samiske språk i Norge, forteller Lindi. 

 

Skal ha alt samisk

Hele bibliotekets samling er på omtrent 45.000 bøker, musikk, lydbøker, tidsskrifter, tegneserier, offentlige rapporter, doktoravhandlinger m.m. Hovedoppgaven var og er at biblioteket skal ha den mest komplette samlingen av samisk litteratur og annet materiale på samiske språk og om samiske forhold uansett språk. Samlingen skal også være tilgjengelig for alle.

– Vi forsøker å få tak i det meste, egentlig alt, som både omhandler samer og som er på samiske språk. Samlingen består av alt fra de minste samiske språkene som kildinsamisk og enaresamisk til nordsamisk og de nordiske språkene. Som en kuriositet kan det nevnes at vi har en bok på hebraisk og en på japansk, sier Liv Inger Lindi.

Én av årsakene til at mange gjerne ikke benytter biblioteket, tror Lindi kommer av at mange ikke finner frem til dem. Dermed vet de ikke hva biblioteket kan bidra med. Biblioteket er veldig klar over at det er mye de selv kunne gjort for å bedre situasjonen, men så var det dette med ressurser. 

 

3,5 ansatt

– Et bibliotek av denne størrelsen, og med et ansvar for hele det samiske språkområdet burde hatt mange flere ansatte. I dag er vi to fagutdannede bibliotekarer, en konsulent samt en sekretær i halv stilling. Vi skulle gjerne arrangert flere turneer, utstillinger og drevet mer utstrakt formidling, men det klarer vi ikke. Det daglige bibliotekarbeidet tar det meste av tiden. Det gjør at en god del av ønskene våre ikke kan iverksettes, sier Liv Inger Lindi. 

Helt svart er det selvsagt ikke. Lindi skryter av bibliotekene i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark hvor de også har et godt samarbeid med fylkesbibliotekene. Hun merker også at flere bibliotek og bokbusser har ulike samiske arrangement.

– Jeg håper at resten av landets biblioteker nå vil bli mer klar over hva vi kan bidra med. Mange har helt sikkert samiske brukere som er innom biblioteket, for det bor samer over hele Norge. Det er ikke lett for et bibliotek å vite hvem som har behov for samisk litteratur. Derfor bør de vise fram samisk litteratur i biblioteket også utenom 6. februar. For det kan jo være slik at det som ikke er synlig i biblioteket, heller ikke blir etterspurt. Vi kan også hjelpe til med å bygge opp en samisk samling, opplyser Liv Inger Lindi.

 

Depotlån er én løsning

For er det slik at noen bibliotek har få ressurser til innkjøp og må prioritere hva lånerne etterspør, kan det fort bli til at samisk litteratur ikke blir kjøpt inn. Det har Lindi en løsning på.

– Vi kjøper inn flere eksemplarer av bøker for å kunne låne ut til andre bibliotek. For 10 år siden var det endel som ba om depotlån, det er færre nå. Vi kan avtale både 6 og 12 måneders lån. Det er bare å kontakte oss for å få hjelp til å bygge opp en samling. Vi har oversikten. 

Hvordan skal vi vite hva vi skal kjøpe inn og hvor får vi tak i det, er gjerne ett spørsmål som dukker opp hos deg som nå leser dette. 

Følg med på Facebook

– Vår gode blogg Samisk bibliotektjeneste, som er et samarbeid med Troms fylkesbibliotek, er ett sted å gå. Her legges det omtale av bøker og annet materiale og med informasjon om hvor man kan få tak både musikk, lydbøker eller skjønn- og faglitteratur. 

De har også en Facebook-side og Instagram, hvor det legges ut informasjon om eldre og mer spesielle bøker de har i samlingen. Her legges det også ut informasjon om arrangement og lenker til relevante sider på nettet. Det er mye å velge mellom.

– Jeg vil si at vi kjøper inn rundt 200 bøker som er samiskrelatert i året. Fagbøker har tatt seg mye opp, det samme har billedbøker for de minste og da særlig nord-samisk. Det finnes også noe skjønnlitteratur for ungdom, men det er helt klart denne gruppen som har det svakeste tilbudet. Vi bruker det samme biblioteksystemet som universitets- og høgskolebibliotek gjør, og det merkes godt fordi de fleste henvendelsene vi får er fra studenter og forskere. Samlingen vår kan søkes opp på nett ved å velge vårt bibliotek i Oria. sier Kåre Balto. 

 

Duodji og reinmelking

Før bøkene kommer ut i hyllene, må de selvsagt gjennom en katalogisering. Her skiller det samiske spesialbiblioteket seg litt ut. Det er ofte det biblioteket som først mottar en helt ny samisk bok. Det er derfor viktig at den klargjøres til utlån slik at den blir tilgjengelig for andre. Når de katalogiserer en bok fra grunnen av må de passe på at alt er korrekt fra bunnen av. 

– Det betyr at vi må gå mye grundigere til verks enn mange andre. Vi må kunne se forskjellen på de ulike samiske språkene, legge inn lokale emneord og klassifisere etter løøv-tabellen (et eget samisk klassifikasjonssystem utarbeidet av Anders Løøv, red.anm.) Er det et tidsskrift eller en bok som har mange artikler om samiske forhold, må vi katalogisere alle artiklene og ikke bare tittelen på boka eller bladet. For artiklene kan ta opp de små tingene. Vi må være oppmerksomme på spesielle emneord, som for eksempel duodji og reinmelking. Vi må rett og slett gå enda mer ned på detaljnivå, forklarer Liv Inger Lindi. 

Det er ikke bare alt nytt som skal inn. Litteratur fra de virkelig gamle dagene finnes også. Stjernesamlingen kalles den, og oppbevares på korrekt vis i et eget låst rom med rett temperatur og luftfuktighet. Hanskene må frem når disse skal berøres. 

– Den eldste boka vi har er fra 1600-tallet. Vi har også gamle bibler, og ABC-boka på samisk fra 1800- tallet. Endel av bøkene er også gamle reiseskildringer fra europeiske forskere som tok turen langt mot nord. Disse låner vi ikke ut, men en kan studere dem hos oss, sier Liv Inger Lindi. 

 

Ikke vanlig å lese bøker 

Sametingets bibliotek brukes mest av andre bibliotek, forfattere og studenter. Lokalbefolkningen har ellers et veldig godt bibliotektilbud gjennom folkebiblioteket, skolebiblioteket på videregående skole og bokbussen. Da Liv Inger Lindi vokste opp her brukte hun ikke biblioteket selv. Det finnes det en kulturell forklaring på.

– For mange samer var det ikke vanlig å lese bøker. Det var den muntlige fortellertradisjonen som gjaldt. Mine foreldre var av den generasjonen. Jeg vokste opp ved elva. Da fikk jeg ofte høre historier om at jeg måtte passe meg, slik at ikke čáhcerávga (draugen) skulle komme ta meg. Selv vet jeg ikke hvorfor jeg ikke brukte biblioteket mer, men som tenåring leste jeg som mange andre min dose av Frøken Detektiv og hestebøker og ble deretter medlem av bokklubber. Jeg leser fortsatt en god del bøker. Da jeg fikk barn selv, leste jeg de samiske billedbøkene vi har her for datteren min. Dessverre ser det ut til at hun også i likhet med mange andre samiske ungdommer foretrekker å lese på engelsk eller norsk, forteller Liv Inger Lindi.

 

Litteraturdager i Karasjok

Salgspotensialet og lesergrunnlaget til samiskspråklig litteratur er mye mindre enn for det norskspråklige. Når det gjelder litteraturtilbudet til samisk ungdom, så er det veldig lite. Det kan være én av grunnene til at samisk ungdom foretrekker å lese på andre språk.

Samisk forfatterforening, Samisk kunstnerråd og Sametinget har derfor igangsatt et forfatterprosjekt for å rekruttere unge til å skrive og utgi samisk skjønnlitteratur. Ungdomsboka «Hamburgerprinseassa» av Saia Stueng er ett av resultatene fra det første prosjektet. Nå er de i gang med en ny prosjektperiode. 

– De siste årene har vi arrangert samiske litteraturdager på høsten. Målet med disse dagene er at deltakerne skal få økt sin kompetanse om samisk litteratur og kultur, og at vi synliggjør de samiske forfatterne. Vi er veldig glad for at det har vært stor deltakerinteresse, men det er plass til flere. Så kom til Karasjok i september, oppfordrer Liv Inger Lindi.

 

PÅ NETT Søk i samlingen: www.oria.no Blogg: 
samiskbibliotektjeneste.wordpress.com Facebook og Instagram: 
@samiskbibliotek  

 

Sámedikki girjerádju/
Sametingets bibliotek

HVA: Spesialbibliotek for hele Norge

HVOR: Karasjok, Finnmark

ANSATTE: 2 bibliotekarer, 1 konsulent og en sekretær i halv stilling

SAMLING: 45.000 bøker, tidsskrifter og musikk som omhandler samiske forhold, både på samisk og andre språk.

 

 

Alle foto: Alf Ove Hansen

 

Powered by Labrador CMS