Samtale med Jannicke Røgler: Stå sammen, stå på

Jeg har alltid hatt et bredt interessefelt og opplever at mine merkesaker passer godt med det BF har som særlige satsinger i denne perioden: Ledere, skolebibliotek og lokale forhandlinger, sier Jannicke Røgler, som overtok roret i Bibliotekarforbundet (BF) tidligere i år.

Bok og Bibliotek: Mange kjenner deg som en solid bibliotekfaglig ildsjel. Nå tar du spranget over i politikken og organisasjonslivet, som leder for Bibliotekarforbundet (BF). Hva fikk deg til å velge dette vervet?

Jannicke Røgler: Spranget føles egentlig ikke så stort. Bibliotekpolitikk har alltid interessert meg og jeg har hatt mange ulike verv, blant annet i hovedstyret i NBF og som fylkesleder i Bibliotekarforbundet. Da jeg fikk spørsmål om å stille til valg som leder av BF ble jeg først veldig overrasket, men etter at jeg fikk tenkt meg om, så jeg det som en spennende utfordring. Jeg har erfaring, kunnskap og nettverk som er nyttige for BF. Gjennom et langt yrkesliv i bibliotekfeltet har det lønnet seg for meg å si ja til ting. Det kan være skummelt å si ja, samtidig som det åpner opp for helt nye erfaringer. Jeg liker å si at bibliotekaryrket har brakt meg jorda rundt og gitt meg mange spennende utfordringer.

Som arbeidstagere kan vi tro at våre tilkjempede rettigheter er evige og nærmest universelle. Utviklingen i mange land, også Norge, viser at så slett ikke er tilfelle. Det er stadig viktige kamper å ta og rettigheter som må sikres. Siste seier for fagbevegelsen kom i Høyesterett rett før ferien som tilkjente en politimann reisetid som arbeidstid. En svært viktig dom som ville vært umulig å føre for retten uten en fagforening i ryggen som var villig til å bruke de millionene som må legges ut i saksomkostninger.

Bok og Bibliotek: Har du noen merkesaker som du mener det er viktig at BF tar et skikkelig tak i?

Jannicke Røgler: Det aller viktigste synes jeg er å jobbe for å beholde bibliotekene som relevante og viktige institusjoner for befolkningen. Klarer vi det, klarer vi også å beholde jobbene i bibliotekene i universitet- og høgskolesektoren, fagbibliotekene, skolebibliotekene og folkebibliotekene. Jeg har alltid hatt et bredt interessefelt og opplever at mine merkesaker passer godt med det BF har som særlige satsinger i denne perioden: Ledere, skolebibliotek og lokale forhandlinger.

Som mangeårig ansatt i fylkesbibliotek har jeg sett hvor alene mange biblioteksjefer er i en ofte krevende hverdag. Sammen med sine ansatte gjør de en utrolig viktig jobb for sine brukergrupper. Biblioteksjefen har en synlig og viktig posisjon i kommunen eller institusjonen. Det sies så ofte i bibliotekkretser at bibliotekarer ikke vil bli sjefer, at jeg er redd for at vi risikerer å befeste det som en sannhet. Det er det selvfølgelig ikke. Vi må slutte å snakke ned bibliotekarene og deres såkalte mangelfulle lederkompetanse og heller se på hvordan vi kan rekruttere til lederstillingene. Hva er det den enkelte bibliotekar trenger for å bli leder? En for «BF-ere» opplagt ting er å ta på seg verv som tillitsvalgt. Erfaring som tillitsvalgt gir deg viktig kunnskap om arbeidslivets spilleregler, helt sentral kunnskap for ledere. I BF ser vi at dette fungerer. Mange av våre tillitsvalgte ender nettopp opp som ledere. Ropet etter flere med «utestemme» kjenner jeg heller ikke igjen fra BF. Jeg ser både modige og taleføre tillitsvalgte som tar på seg et viktig verv på vegne av kolleger. Gjennom vervet opplever de mestring og styrking av egen selvtillit. Utestemmen blir betydelig styrka. Ingen er født leder, det er som med alt annet noe man må øve seg på. I BF ser vi at det å ta på seg verv er en glimrende inngang til ledelse. 

En annen viktig støtte for biblioteksjefer er tilgang til kunnskap og forskning. Mitt ønske er at Bibliotekutvikling.no blir tilsvarende det Helsebiblioteket er for helsevenesenet. Da blir det mulig i enda større grad enn i dag å jobbe kunnskapsbasert. BF jobber med ulike tiltak for å styrke biblioteksjefene. Bare det å skape arenaer for møter betyr mye. 

Jeg er også glad for at BF har skolebibliotek på agendaen. Jeg har alltid ment at folkebibliotekene handler vel så mye om læring som om kultur. Skolebibliotekene bygger bro mellom de ulike bibliotektypene og bygger opp under bibliotekenes tanke om livslang læring til alle. Samtidig understreker skolebibliotekene problemene med bibliotekenes ulike departementstilhørighet og silotenkingen i statlig forvaltning. Skolebibliotekaren er både inngangen til lystlesning og til faktakunnskap. Skolebibliotekarene besitter også spisskompetanse av stor viktighet for skolen innenfor digital dannelse, et område hvor vi vet mange lærere mangler kompetanse. BF er glade for å være en del av Aksjon skolebibliotek og bidrar på alle områder der vi har spisskompetanse. Vi er også glade for å være medlem av Foreningen !Les, en organisasjon som bidrar så mye til leselysten hos elevene.

Lokale forhandlinger handler mer om klassisk fagforeningsarbeid. Å sikre alle en best mulig lønnsutvikling blant annet gjennom lokale forhandlinger, er det tredje særlige satsingsområdet for BF denne perioden. For oss handler lokale forhandlinger mye om organisasjonsutvikling. Vi er helt avhengige av dyktige tillitsvalgte som er godt skolerte i å ivareta kollegaers lønnsutvikling. Skifte av hovedorganisasjon fra YS til Unio har gitt BF nye forbund å samarbeide med og erfaringen så langt er at vi har mange felles interesser. At Unio klarte å forhandle fram en bedre lønnsutvikling for alle med UH-utdanning i kommuneoppgjøret, kommer alle våre medlemmer innenfor kommunal sektor til gode. Bibliotekfeltet har etter hvert fått en god del bibliotekarer med master. Dessverre er det foreløpig få stillinger med krav om master. Det gjør det vanskelig å få lønnsmessig uttelling. BF ønsker også ordninger tilsvarende det man har i utdanningssektoren hvor man automatisk får uttelling når man tar etter- og videreutdanning (EVU). EVU må lønne seg og BF har blant annet spilt inn behovet for et kompetanseløft for bibliotekarer til statsbudsjettet og den kommende kulturmeldingen.

Bok og Bibliotek: Etter at formålsparagrafen i bibliotekloven ble revidert, mener enkelte at det bør utarbeides en ansvarsplakat, med pressens Redaktørplakat som forbilde, for biblioteksjefer? Du var i sin tid sentral i arbeidet med yrkesetiske retningslinjer for bibliotekarer (OBS! Retningslinjene er for alle bibliotekansatte og et samarbeid mellom en rekke ulike bibliotekorganisasjoner: Veiledende etiske retningslinjer for bibliotekansatte, https://norskbibliotekforening.no/etikk/) som ble vedtatt av Norsk bibliotekforening i 2007. Synes du det er en god idé med en ny Biblioteksjefplakat?

Jannicke Røgler: Alt som kan bidra til å styrke biblioteksjefenes myndighet og anseelse overfor både egen administrasjon, eiere og brukere er positivt. De etiske retningslinjene har allerede to punkter som gir støtte til biblioteksjefenes uavhengighet: Punkt 7 sier at bibliotekansatte skal opptre uavhengig i forhold til press fra individer, grupper og organisasjoner. I punkt 8 står det at Bibliotekansatte skal ha ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet. Begge disse punktene støtter opp under biblioteksjefens selvstendige rolle.

I Bibliotekarforbundet opplever vi at flere biblioteksjefer står i fare for degradering når mange kommuner endrer i sin organisasjon. Biblioteksjefer som hverken har delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar, kan miste sin lederkode i stillingsinnplasseringssystemet. En ting er at saksbehandlingen den enkelte kommunen gjør i disse tilfellene til tider er mangelfull, noe annet er den svært uheldige nedvurderingen av biblioteksjefen som del av kommunens ledelsesstruktur. Da det ble gjort endringer i lederkapittelet i hovedtariffoppgjøret i 2016, var BFs forventning at flere biblioteksjefer skulle komme i lederkapittelet, ikke færre. Kvalifikasjonsforskriften til Bibliotekloven sier at biblioteksjefen har det faglige og administrative ansvaret. Her ser det ut til å være uoverensstemmelse mellom forskrift og hovedtariffavtalen og at avtaleverket går foran forskrift i enkelte kommuner. Biblioteksjef er en lederstilling og det må vi fortsette å kjempe for at det fortsetter å være.

En eventuell ansvarsplakat for biblioteksjefer må understreke biblioteksjefens selvstendige oppgaver og autonomi. Det aller viktigste er kanskje ikke at vi får en redaktørplakat, men at vi utnytter det vi allerede har av lover og regelverk. 

Bok og Bibliotek: Når dere i BF snakker om bibliotekarprofesjonen, mener dere «dyktige og dedikerte bibliotekarer», som du sier det i Bibliotekaren nr 2/2018. Og med bibliotekarer mener dere folk som har formell bibliotekarutdanning. Noen vil si at dette er en ekskluderende definisjon av en bibliotekar, siden stadig flere ansatte i bibliotek har en annen utdanning enn bibliotekarutdanning. Hva tenker du om det?

Jannicke Røgler: Kriteriene for å kunne bli med i BF er under stadig revidering og diskusjon, nå sist på landsmøtet i 2017. Der endte diskusjonen med at det nye forbundsstyret fikk i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere slik at spørsmålet kan behandles på nytt på neste landsmøte. BF har gradvis åpnet opp, og nå er kravet minimum 60 studiepoeng, dvs en årsenhet i bibliotekfaget. Det er ikke veldig mye. Er du eneste ansatt i et bibliotek, noe mange er, vil det være krevende å drive et bibliotek uten et visst minimum av kunnskap. Er du utdannet bibliotekar er din kjernekompetanse å vite hvordan man drifter et bibliotek. Jobber du alene på et fag- eller folkebibliotek er dette sentral kunnskap.

Jeg mener ulik praktisk og faglig bakgrunn er en styrke på enhver arbeidsplass, også i bibliotekene. Det er heller ikke noe nytt at det jobber folk med ulik utdanningsbakgrunn i bibliotekene, både i UH-sektoren, i folkebibliotek og skolebibliotek. Forskjellen vi ser nå, er at bibliotekarer opplever større konkurranse om jobbene fra personer med annen høyere utdanning. De merkantile (ufaglærte) stillingene er det få igjen av, nå er det litteraturvitere, lektorer og andre med høyere utdanning vi konkurrerer med. I samtaler med bibliotekarer rundt omkring i landet, ser jeg også hvor opptatt bibliotekarer er av egen profesjon. I så måte har spørsmålet for meg blitt mer mangefasettert og komplisert. Vår hovedorganisasjon Unio har mange profesjonsforbund og det er veldig interessant å følge diskusjonen i disse forbundene. Begrunnelsen for oppretting av BF for 25 år siden var dels oppsplittinga av bibliotekarer i flere organisasjoner, dels at bibliotekarene hadde dårligere lønnsutvikling enn de merkantilt ansatte. En stor styrke for BF er at vi organiserer bibliotekarer på tvers av alle bibliotektyper. Vi bidrar også til å bygge ned det skillet en del bibliotekarer opererer med mellom fag- og folkebibliotek. Jeg er mer opptatt av hva som forener oss, enn hva som skiller oss.

Bok og Bibliotek: I et fagseminar på Lillehammer i 2012 oppfordret du bibliotekene til å bruke sosiale medier til å formidle sine tilbud og komme i kontakt med brukerne. I årene som har gått er det særlig Facebook som har tatt av innenfor biblioteksektoren. Vi må være der brukerne er, lyder refrenget, og brukerne er jo på Facebook. Men det er grunn til å spørre: Har den utstrakte bruken av Facebook gått på bekostning av bibliotekenes egne nettressurser, bibliotekenes egne hjemmesider?

Jannicke Røgler: Jeg har alltid vært opptatt av at bibliotekene må utvikle seg i takt med resten av samfunnet for å beholde sin relevans. Derfor var det veldig naturlig for meg å bidra til et kompetanseløft for å få bibliotekansatte til å bli aktive på sosiale medier. Så har vi alle de siste årene erfart de problematiske sidene med Facebook og andre sosiale medier. Jeg ser på Facebook som et sted å markedsføre bibliotekenes tjenester og arrangementer og ut i fra det jeg ser, er det med på å øke synligheten. Mange bibliotekansatte har opplevd hvor overrasket lånerne blir når de forstår hvor mange ulike tjenester vi tilbyr. Mange biblioteksjefer er også veldig flinke til å dele bibliotekets oppdateringer med egne politikere. Det er dessverre en del bibliotekeiere som ikke selv bruker biblioteket, og deling i sosiale medier er en god måte å gjøre biblioteket mer synlig overfor egne eiere. Facebook kan aldri erstatte tjenestene som finnes på bibliotekets hjemmesider. Vi vet fra undersøkelser blant annet fra USA, at det er et enormt behov for kvalitetssikret informasjon og veiledning om helseinformasjon på internett. Her har vi en klar folkeopplysningsrolle med våre nettsider som utgangspunkt. Som bibliotekansatte har vi også et særlig ansvar for å rope varsku om alle de negative sidene ved sosiale medier og forsøke å bidra til økt digital dannelse. Alle innbyggere skal også kunne få hjelp med offentlige digitale tjenester. Dette er et område som vil bli enda viktigere for bibliotekene framover og en viktig grunn til at jeg var med å etablere kurset «23 offentlige ting».

Bok og Bibliotek: Hvordan ser et ideelt nettsted for et bibliotek ut for deg?

Jannicke Røgler: Bibliotekene må ha vel så attraktive og brukervennlige sider som kommersielle aktører vårt publikum ellers er vant til å besøke. Vi må stille høye krav, noe som er krevende fordi vi ikke har de samme økonomiske musklene som private aktører. 

Jeg har vært opptatt av å måle bruken av bibliotekenes nettjenester. Hva er et bra besøk? Det vet vi veldig lite om. Når man begynner å analysere eget nettsted er det også svært mye lettere å videreutvikle det som fungerer og fjerne det som ikke brukes. Webløft som startet i Buskerud har betydd mye for å utvikle bibliotekansattes bevissthet på viktigheten av å være til stede på internett med brukervennlige nettsider. Men, det holder ikke med en pen nettside. Vi må jo ha gode tjenester som etterspørres av våre brukere og disse må være fullt integrert i nettsiden. For eksempel må trefflisten du får når du gjør et søk i katalogen selvfølgelig være en integrert del av nettsiden. Jeg må tilstå at jeg mange ganger har sett med misunnelse på hvor strategisk de danske bibliotekene har jobbet på det digitale området. De har utviklet et bredt spekter av gode tjenester. Webløft er et godt eksempel på at det er fullt mulig å få til gode løsninger i Norge også. 

Bok og Bibliotek: Tror du det er mulig å få laget et samlet nasjonalt nettsted for biblioteksektoren, hvor brukerne kan finne et stort «torg» av informasjon, interaktive muligheter, diskusjoner, muligheten for å bidra med brukerskapt innhold osv?

Jannicke Røgler: Jeg er usikker på hva som er mulig. Jeg har alltid ivret for en norsk litteraturside som den danske Litteratursiden.dk. Vi var flere fra Buskerud som i sin tid presenterte vårt forslag til en norsk litteraturside overfor Nasjonalbiblioteket. De som ble tildelt prosjektet klarte dessverre ikke å levere og siden har vel ideen om en norsk litteraturside ligget i skuffen. Nå kan det godt være at det er en bedre løsning å inngå samarbeid med andre aktører som NRK og andre. I bibliotekmiljøet har vi hatt mange nettsteder som også har hatt brukerskapt innhold, som Skrivebua. Problemet har alltid vært å sikre digitale tjenester en bærekraftig økonomi. Jeg har kanskje mer tro på nisjetenking og at bibliotekene bidrar med innhold der folk er, som på Wikipedia. Fylkesbiblioteket i Buskerud hadde for noen år tilbake et eget nettsted for publisering av fanfiction. Prosjektet var et eksperiment, og fungerte godt for den lille gruppen som hadde denne interessen.

Skal vi satse må utgangspunktet være de områdene hvor vi er eksperter, f. eks litteraturformidling. Jeg skulle svært gjerne sett at våre e-lånsløsninger var mye bedre på formidling slik at de bibliotekansattes kompetanse virkelig kunne tas i bruk også digitalt. Det handler om å utnytte våre fortrinn som vår høye troverdighet som informasjonsgjenfinnere, vår kunnskap om metadata og litteratur.

Bok og Bibliotek: Du sier i Bibliotekaren nr 2/2018 at «en fordel ved å være ny er at du kan stille de dumme spørsmålene». Kan du gi et par eksempler på slike spørsmål?

Jannicke Røgler: Helt åpenbare dumme spørsmål er rutiner og oppgaver i BFs sekretariat, saksbehandling og oppfølging av BFs styrende organer. Hva er den beste måten å organisere BF på, er et annet typisk «dumt spørsmål» en ny forbundsleder og styret må få lov til å stille. Det gode med å få inn nye personer på en arbeidsplass er at de kan utfordre de som sier «slik har vi alltid gjort det». I BFs organisasjon opplever jeg stor takhøyde for å stille de dumme spørsmålene. Alle som er nyansatt har en veldig viktig jobb å gjøre nettopp med å stille de dumme spørsmålene. Så får de som har jobbet der en stund heller vise overbærenhet og ikke minst nysgjerrighet til de spørsmålene som kommer.

Er du så heldig å få en nyutdannet bibliotekar inn i organisasjonen, vil det være viktig å utnytte personens ferske kunnskap. Da begrepet web 2.0 var som mest populært kom det en bok som het Library 2.0. For forfatteren handlet web 2.0 først og fremst om å videreutvikle bibliotektjenestene, både de fysiske og de digitale. Det viktigste jeg hentet fra boka var forfatterens anbefaling om å gjennomgå alle bibliotekets rutiner helst hvert halvår for å se hva man skal slutte å gjøre, endre eller forenkle. Bibliotekdrift handler til syvende og sist om å videreutvikle egen virksomhet til beste for alle de man skal betjene. 

Bok og Bibliotek: I arbeidet for å profilere og legitimere bibliotekene overfor bevilgende myndigheter, burde det være mye å hente på et samarbeid mellom BF og NBF. Er du enig i det? Kunne du i så fall gi noen eksempler på hva man kunne samarbeide om?

Jannicke Røgler: Bibliotekfeltet har en stor styrke i sitt rike organisasjonsliv. Mange bibliotekansatte engasjerer seg. Når flere står sammen er det lettere å bli hørt. NBF og BF har samarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt i mange år. Vi har litt ulike roller i ulike saker og sammen gir det oss et bredt spekter av virkemidler og økte muligheter til å få gjennomslag. Et fast samarbeidsforum er Bibliotekparaplyen som involverer alle bibliotekorganisasjonene, både fagforbund og interesseorganisasjoner. Skolebibliotek er et område hvor NBF og BF samarbeider gjennom Aksjon skolebibliotek. Et annet viktig område er under de årlige budsjettprosessene i kommune og stat. Her er vi flinke til å passe på og løfte fram betydningen av bibliotek i de tilfeller vi hører om mulige budsjettkutt. Sammen klarer vi ofte å forhindre at det skjer store kutt. Vi driver aktiv lobbyvirksomhet både sammen og hver for oss. Å påvirke beslutningstakerne til å prioritere bibliotekene, er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre innbyggerne gode bibliotektjenester og bibliotekarenes jobber. 

Konkurranse Som fagforening har Bibliotekarforbundet konkurranse fra blant annet Fagforbundet. Fagforbundet har 2000 medlemmer som jobber i bibliotek, hvorav 600 er bibliotekarer. Siste offisielle medlemstall (pr 1.1.2018) for BF er 1787, hvorav 1274 yrkesaktive, 263 studentmedlemmer, 192 pensjonistmedlemmer og 58 andre ikke yrkesaktive. Alle er bibliotekarer, bortsett fra studentmedlemmene.