Verdens beste nye folkebibliotek ligger i Helsinki

Det var det nye sentralbiblioteket i Helsinki, Oodi, som stakk av med seieren som verdens beste nye folkebibliotek 2019. Men konkurransen var hard: Det bygges mange nye bibliotek rundt i verden. Det er byer som skjønner at det er behov for en dagligstue der folk kan møtes, uten kommersielt press. Bibliotekene er en vesentlig faktor for å få til levende bysentra. 

Oodi er finsk får ode – en sang eller et dikt. Det åpnet før jul i fjor og har hatt over 2 millioner besøkende. – Det er et bibliotek-flaggskip for en nasjon av bokelskere. 

Vi inviterte Helsinkis innbyggere til å komme med forslag om hvordan de ville ha det nye biblioteket, fortalte biblioteksjef Anna-Maria Soininvaara. De kom med mange drømmer: 

• Et ikke-kommersielt sted for familier i bysentrum. Det er Oodi blitt: Store områder for familier der bl.a. høytlesing har plass.
• Et rom for litteratur. Det er Oodi med over 100.000 bøker i en etasje som fortsatt er fleksibel til å brukes til arrangementer
• Et hus for læring også ved å gjøre ting. Det er Oodi blitt med støtte til hobbyer og hygge med symaskiner og 3d-printere.
• Et hus med arrangementer. Det er Oodi blitt. Til nå har det vært over 800 arrangementer, mange i samarbeid med andre kulturinstitusjoner i sentrum.
• Et hus for demokrati og frihet. Det er Oodi blitt: Der var det forhåndstemming, der kom regjeringa for å legge fram sin nye regjeringsplattform. Der er det politiske diskusjoner om alle emner og et eget Ytringsfrihetshjørne der alle kan holde taler.
• Et hus der man er trygg: Det er Oodi blitt gjennom en felles politikk for ikke-diskriminering, for gjensidig respekt, og gjennom å tilrettelegge for komfort og velvære for brukerne. 

Gratulerer til Oodi!

Turanga i Christchurch, New Zealand

Christchurch gjennomlevde et stort jordskjelv i 2011 som særlig ødela bysentrum. Derfor er det et stort gjenoppbyggingsarbeid der det bl.a. skulle bygges nytt bibliotek. Det står nå ferdig, tegnet av de danske arkitektene Schmidt/Hammer/Lassen. Det er ikke en gjenoppbygging, men om å gjenoppfinne. Også her spurte de innbyggerne om råd og fikk inn 2400 responser. Bygget skulle ikke bare være sikkert mot jordskjelv, men også være miljøvennlig. Biblioteket har 5 etasjer delt inn etter bruk: 1. etasje er en livlig etasje som trekker folk inn i huset. «. Etasje er for barn og familier der det hele tida er arrangementer. 3. etasje handler om identitet med fokus på urbefolkningen maoriene, og kulturarv. 4. etasje er opplevelsesetasjen – det er en stille etasje for individuelt arbeid. 5. etasje er for kreativitet med muligheter for musikk, ulike studioer, sying og annet håndverk. 

LocHal i Tillburg i Nederland

LocHal har fått navnet sitt fra at det er et ombygd verksted for lokomotiver. Arkitekt er nederlandske Francine Houben som jeg har skrevet om i Bok og Bibliotek før. Hun er en nyskapende arkitekt som bl.a. står bak det nye folkebiblioteket i Birmingham og Martin Luther King Memorial Library i Washington. Også her handler det nye biblioteket om å involvere samfunnet. Det er virkelig blitt en dagligstue i Tillburg. Mest mulig av konstruksjonene fra den gamle lokomotivhallen er tatt vare på. Det åpnet 2. januar i år og har allerede mottatt en rekke priser, bl.a. som beste nye bygg i Nederland. Biblioteksjefen la vekt på transformasjonen fra et bibliotek for konsumpsjon, til et bibliotek for skapning. Det er mange typer lab’er: Matlab, ordlab, spill-lab, tidslab. Det er plass også til musikk. 

Green Square Library, Sydney

Sydney bygger en helt ny bydel for første gang på 100 år. Det blir en bydel der folk kommer til å bo like tett som i Hongkong. Det bygges nye boliger som er over 100 meter høye. Midt i dette området ligger Green Square som skulle gi rom for et bibliotek som skulle betjene den nye bydelen. Arkitekten Holenstein redegjorde for hva de hadde gjort: Med så mange høye hus rundt, valgte de å legge biblioteket under jorda slik at de kunne beholde Green Square som en åpen plass. Så under plassen er det nå et 100 meter langt lokale som huser biblioteket. Deler av biblioteket får lys ovenfra. I tillegg er det et bibliotektårn som rager opp over bakken, bygd i glass for å gi innsyn til all aktiviteten i huset. Det er også en åpning ned til en bibliotekhage på kjellernivå. I tillegg går det en stor trapp som et amfi ned til biblioteket. Dette brukes til større konserter. Mange mennesker går gjennom biblioteket på jobb. Biblioteket er bydelens nye samlingsted. Her feirer de jul og kinesisk nyttår. Det er også her plass til musikk, blant annet et piano, som også er koplet til bibliotekets høyttaleranlegg slik at musikken kan strømme gjennom hele biblioteket. 

FNs bærekraftmål og grønne bibliotek

Utover utdelinga av pris for beste bibliotek, har denne dagen for meg handlet om FNs 17 bærekraftmål og grønne bibliotek. Først gjennom et arrangement med en rekke små foredrag, deretter en plenumssesjon. 

FN har blitt enige om 17 bærekraftmål. De er delt opp i 169 delmål og 232 indikatorer. De gjelder for alle verdens land, ikke bare for såkalte underutviklede land. Hvordan kan bibliotekene bidra til å nå bærekraftmålene?

Selenay Aytac fra Long Island University har arbeidet med å et indeks system som skal gjøre det mulig å dokumentere framgangen i arbeidet med bærekraftmålene. Det krever at bibliotekene blir enige i hva hvordan de kan jobbe for å nå målene. Et av bærekraftmålene er mål 4 som handler om kvalitet på utdanning. Delmål 4.7 handler om livslang læring. Hva gjør biblioteket for å styrke livslang læring? Mål 12 handler om bærekraftig konsum. Delmål 12.8 handler om informasjon til innbyggerne om bærekraftig konsum. Gjør biblioteket noe her? Mål 1 handler om fattigdom. En av indikatorene handler om andel av husholdninger som har tilgang til basis-tjenester i samfunnet. En biblioteksindikator kan være andel av befolkningen som har lånekort på biblioteket. 

Hvor bærekraftig er det å dra på bibliotekkonferanse for å snakke om bærekraft?

Beate Horning hadde et innlegg om bærekraftige konferanser. Det kan stilles krav til bærekraft når det gjelder konferansebagger (ikke plast, helst ikke bag i det hele tatt!), mat (Lokal mat, ikke plastbestikk osv), energi (Ikke bruk air-condition unødvendig). Men over 90% av klimautslippene knyttet til konferanser handler om hvordan folk kommer dit. Her hadde hun klare anbefalinger: Færre konferanser, bruk tog i stedet for fly, kombiner ferie med konferanse en gang i året. Hun tråkket på en sår tå, som vi visste om, men ikke vil snakke om.

20 bilder i et bærekraft-perspektiv

Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket viste 20 historiske bilder fra siste halvdel av 1800-tallet fra NBs samling. Han satte bildene inn i et bærekraftperspektiv. Det var hyggelig å se bilder fra Nansens Fram-ekspedisjon, fra hvaler som har strandet på Vestlandet osv. – men det var et viktig poeng at dette er historisk kulturarv-materiale som kan gi oss kunnskap om klimaendringer. 

Hva er et grønt bibliotek?

Harri Sahavirta fra Helsinki har vært leder av spesialgruppa for miljøvennlige bibliotek. Det finnes ingen definisjon på grønne bibliotek, sa han. Ofte tenker man bare på bygninger. Men det er ikke særlig miljøvennlig om alle bibliotek skulle bygges på nytt. Mange mener også at gjenvinning i biblioteket er viktig. Hverken til bygninger eller gjenvinning trenger man bibliotekarer. Det kan da ikke være slik at bibliotekarene ikke skal gjøre noe? Nei, grønne bibliotek må handle om hva bibliotekene gjør, sa Sahavirta. De må ha spesialsamlinger om miljø-spørsmål. De må jobbe for åpen tilgang – open access. De må dele ressurser – også de fysiske lokalitetene i biblioteket må deles med sivilsamfunnet. De må tilby utstyr til utlån for å redusere forbruk. Og de må ha arrangementer og utstillinger om bærekraftpolitikk.

Pris for bærekraftig bibliotek til Columbia

Spesialgruppa for miljøvennlige bibliotek har siden 2017 delt ut en pris for et bærekraftig bibliotek. I år var det biblioteket Gaia i Cali i Columbia som vant. De vant ikke prisen for bygningen, men for hvordan de har tatt ledelsen i sitt lokalsamfunn for å engasjere folk – fra babyer til pensjonister. De har lært hagebruk, de har plantet trær, de har lært om FNs bærekraftmål og biblioteket har først og fremst styrket tilhørigheten i lokalsamfunnet – og dermed også evnen til politisk engasjement!

Møte med den tyske bibliotekforeningen

Leder av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, Almuth Gastinger fra NTNU og jeg hadde et møte med Hella Klauser fra den tyske bibliotekforeningen. Hvert 3 år har de tyske bibliotek og informasjonsforeningene en felles stor konferanse i Leipzig. Der har de lansert et gjesteland. Før handlet det bare om markering under konferansen, men nå handler det mer om et samarbeid gjennom 3 år. På konferansen i 2019 lanserte de samarbeid med Nederland som skal vare på 2022. Vi var interessert i å lansere Norge som en mulig partner fra 2022. Jeg vet at mange tyskere er opptatt av Norge og hva vi gjør innen bibliotekområdet. Men det skjer også mye spennende i Tyskland som norske bibliotekarer i altfor liten grad får med seg. Derfor har jeg tro på et slikt samarbeide. Det jobber vi nå videre med. 

Viktigheten av fagorganisering

I går skrev jeg at det bare var en poster fra Norge på konferansen. Det var feil. Fagforbundet har poster som de pleier. Å fortelle om viktigheten av fagforeninger og samarbeid mellom fagforeninger og myndigheter, er ofte overraskende for mange. I mange land er fagorganisering ganske ukjent, eller fagforeningene oppfattes som myndighetenes organisasjoner. Engasjement i frie fagforeninger er ikke bare ukjent i Kina, men også i stor grad i USA der det i praksis er forbudt i mange delstater, i følge Shelley Lake i Fagforbundet.

Aytac har testet indeksen på noen bibliotek. Bærekraftmålene er delt i 3: Sosiale mål, økonomiske mål og miljø-mål. Bibliotekene er best til å fremme sosiale mål om likhet i tilgang til informasjon, ikke-diskriminering, inkludering osv. Også når det gjelder økonomi bidrar bibliotekene til kunnskap og innovasjon. Men de hun hadde undersøkt skåret dårligere på tiltak på miljøområdet. Men å skåre dårlig er ikke noe problem, sa hun. Det betyr at potensialet for bedring er stort! 

For de som vil lære mer, så heter indeksen LESPI.

– Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  – storbyuniversitetet, han er også nestleder i Norsk Bibliotekforening, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.