I den digitale støpeskjeen

Tekst: Caroline Hambro
Rammer: Jill Walker og Signy Irene Karlsen
I

– Tekster som fungerer dårlig på internett er ofte lange og ikke skrevet med tanke på hvordan leseren tar i mot teksten. Slike tekster utnytter ikke mediets egenart. Et nytt medium krever faktisk andre teknikker, sier professor i humanistisk informatikk ved Universitet i Bergen Jill Walker.

Før hver tale Hitler skulle holde, sto han foran speilet og øvde inn bevegelser. Han studerte akustikken i møtelokalene for å kunne tilpasse stemmebruken etter forholdene. Han tok pulsen på forsamlingen før han gikk ut på podiet. Et kvarter ut i talene var han våt av svette. Hitler spilte så overbevisende at det til og med overveldet ham selv. Men i radioen kom han ikke til sin rett. Kunstpausene, som var en av hans retoriske spesialiteter, førte til at folk hjemme i stuene rettet konsentrasjonen mot noe annet. De voldsomme utbruddene fremsto som overspill. I radiotalene oppførte Hitler seg som en fisk på land.

– Formen man jobber i er avgjørende for hva man kan si og hvordan man kan si det, sier Jill Walker. Walker er en av Norges få eksperter på e-litteratur. Hun mener at det å fortelle en historie på nettet på samme måte som i en bok, er like lite vellykket som Hitlers radiotaler.
I november startet hun ELINOR, nettverk for Elektronisk Litteratur i Norden. Hun håper at det fører til at e-litteraturen kommer til Norge.
– Jeg har lenge lurt på hvorfor det ikke fins mer elektronisk litteratur i Norge. Målet med ELINOR er både å synliggjøre den elektroniske litteraturen som finnes, og å prøve å motivere flere til å skape og lese ny litteratur på nettet.

Leseren bestemmer

Å lese bøker er plankekjøring mener Walker. Leseren har ikke andre muligheter enn å bla om sider til boken er utlest. I elektronisk litteratur er det i stor grad leseren som velger hva teksten blir. For eksempel ved å klikke på lenker, oppgi informasjon eller flytte på ord.
– Elektronisk litteratur er fortsatt så nytt at mye av det som produseres er eksperimenter som utforsker det nye mediet. Jeg tror vi trenger eksperimentering. Uten eksperimentering vil vi jo aldri finne former som faktisk fungerer, sier Jill Walker.
Det er mange eksempler på e-litteratur som ikke fungerer så godt. Sånn er det med alt som er nytt. Men så er det også noen medieeksperimenter som fungerer så skremmende bra at det er vanskelig å glemme dem. Et eksempel på det er hentet fra radioens barndom i USA.

Et uforglemmelig eksperiment

Uheldigvis for programmet ”Mercury Theatre on the Air” var det veldig få som hørte på det. Radioteater var ikke en veldig populær sjanger. De fleste lytterne valgte heller et underholdningsprogram som ble sendt på nøyaktig samme tid i en annen kanal.
I et forsøk på å stjele lyttere, samarbeidet redaksjonssjefen Orson Welles tett med en dramatiker for å finne ut hvordan tekstene kunne fungere bedre på radio. Det første eksperimentet var å fortelle en historie som om den var en rekke kortere nyhetsinnslag som avbrøt en tradisjonell og traust radiosending.
Stykket ble sendt på Halloween 1938. Som vanlig valgte de fleste lytterne bort ”Mercury Theatre on the Air” til fordel for det mye morsommere programmet i den andre kanalen. Men denne kvelden var det et kjedelig innslag som førte til at mange lyttere byttet kanal etter 10 minutter. Da fikk de høre Ramon Raquello og hans orkester bli avbrutt av den første av flere rapporter om at Jorden ble angrepet av marsboere.

Hadde lytterne fulgt programmet fra begynnelsen, hadde de fått vite at ”War of the Worlds” var basert på en roman av H.G. Welles. Det ble understreket flere ganger at sendingen bare var fiksjon. Men folk syntes nok at dette var en situasjon som krevde handling, ikke radiolytting. Mange pakket bilen og flyktet. Andre søkte tilflukt i kirken. Tusenvis av lyttere bombarderte lokale politistasjoner og radiostasjoner med telefoner. Klart de ble sinte da de oppdaget at ryktene om en marsinvasjon verserte på grunn av et radioteaterstykke.

Det virker helt usannsynlig at så mange amerikanere skulle tro at Jorden ble angrepet av marsboere. Men tilliten til det nye mediet var stor. Folk var ikke forberedt på at fiksjon kunne bruke fortellerteknikker fra nyhetssjangeren.
I år 2000 skjedde det noe ganske likt i England om enn i mye mindre skala.
En av de som gikk på limpinnen var en mannlig journalist.

Bli kjent med Caroline

Det begynte med at han traff en kvinne på internett. De fortalte hverandre personlige ting så de kunne bli bedre kjent. Hun skrev at hun het Caroline. Hun betrodde seg til ham, ba ham om råd og flørtet med ham. Det gikk omtrent en måned med daglig kontakt på nettet før historien hennes ble så drøy at han luktet en rotte.

– Det å sette opp et personlig forhold mellom hovedpersonen og leseren er nytt, det er pirrende og det er spennende å se hvor langt det kan trekkes, sier Jill. Hun har brukt “Online Caroline” som et eksempel i doktoravhandlingen sin ”How clicking a mouse can make you part of a fictional world”. Caroline er hovedpersonen i en online e-fiksjon. E-postene og hjemmesiden hennes er skrevet og designet av Rob Bevan og Tim Wright. Walker syns ”Online Caroline” er et stykke fiksjon som fungerer svært godt til sitt medium.
– Online Caroline utforsker forholdet mellom leser og fiksjon. Leseren svarer på spørsmål og svarene kommer igjen seinere i fortellingen. Leseren skal være vennen til Caroline, ikke bare en leser.

Hver gang leseren besøker hjemmesiden til Caroline, blir besøket registrert slik at neste versjon av hjemmesiden stemmer med hvor langt i historien leseren er kommet. Når leseren besvarer spørsmål blir svarene samlet i en database og brukt for å lage personifiserte e-poster fra Caroline. Slik går historien i 24 dager før det er uunngåelig slutt.
– Det er umulig å redde Caroline – historien er bygd opp slik at du ikke KAN redde henne. Selv om leseren får følelsen av å være medskyldig fordi han eller hun ikke gjorde noe for å stoppe det som skjedde.
-Men det var det ikke alle som fikk med seg?
– Det var en del som gikk fem på. Det var jo et poeng at illusjonen var god, men jeg skjønner ikke hvordan man kan tro at ”Online Caroline” var virkelig. Det sto kanskje ingen steder at det var fiksjon, men det sto hvem som hadde laget det, sier Walker.

E-tikette
I høst var det 66 år siden "War of the Worlds" ble sendt og fortsatt er dette et av de radioprogrammene verden husker best. Det er ikke lenge siden ”Online Caroline” klarte å skaffe seg publikum på ikke helt ulik måte. Hittil har oppmerksomheten rundt e-litteratur i Norge vært nesten ikke-eksisterende. Hva skal Jill Walker og ELINOR gjøre for å endre på det?
– Det skjer nok ikke bang! over natten, men hvis noen begynner, kommer det til å spre seg. Vi vil lage et nettsted som gjør det lett å FINNE nordisk elektronisk litteratur. Vi har ikke tenkt å bygge Rom på en dag – det tar sikkert noen år å bygge opp et sterkere grunnlag for elektronisk litteratur i Norden, sier Walker.

Rob Bevan og Tim Wright vant BAFTA (British Academy of Film and Television Arts) for beste interaktive fortelling i år 2000. Juryen begrunnet premieringen med at “Online Caroline” kombinerer bra design, manus og programmering og krever ettertanke, initiativ og fantasi av leserne sine. Den leker med etablerte konvensjoner på en svært vellykket måte. Har norske e-forfattere noe å lære?
– Norske e-forfattere – jo, selvsagt! De bør la seg inspirere til å eksperimentere med mediet. Se hva som er mulig og finne en fortellingsform som virkelig ikke bare benytter tradisjonelle teknikker. Poenget med elektronisk litteratur er ikke at man skal finne på fancy ting med teknologien, men at man skal bruke teknologien på en måte som fungerer med innholdet i fortellingen. God e-litteratur er glimrende skrevet samtidig som teksten utnytter egenskapene til nettet slik at lesemåten blir en helt nødvendig del av fortellingen, avslutter Walker.

Ingen må tro at e-litteratur er en dårlig idé, bare fordi mye av den e-litteraturen som blir produsert i dag halter litt. Det at Hitler ikke gjorde seg på radio var ikke radioens feil. Hans problem var at han ikke klarte å tilpasse seg mediets egenart.
”Online Caroline” er et eksempel på at det går an å fortelle gode historier på internett som ikke kan fortelles noe annet sted. Når forfatterne bare finner formen.

Lenketips:
http://elinor.nu/
http://www.onlinecaroline.com/
War of the Worlds, http://members.aol.com/jeff1070/script.html
Jill Walkers Blogg, http://huminf.uib.no/%7Ejill/
http://www.bafta.org/