Norsk Digitalt Bibliotek: Kjemper for de små

-Vi ser at det dannes A-og B-lag av bibliotek og forskningsinstitusjoner, fordi særlig de små ikke har råd til å kjøpe lisenser og verktøy som gir tilgang til dyre digitale ressurser. Dette må det gjøres noe med.

Tekst og foto: Signy Irene Karlsen

Carol van Nuys, nyslått prosjektleder for Norsk Digitalt Bibliotek, har prioriteringslisten klar og overtar sånn sett der avgått prosjektleder Kristine Abelsnes sluttet: Penger!
-Å gi alle enkel tilgang til informasjon og kunnskap er jo faktisk visjonen for Norsk digitalt bibliotek! sier hun og peker på det faktum at en sånn visjon ikke er noe som lar seg realisere uten penger. Statsbudsjettet i 2006 er første mål.

Hvordan har dere tenkt å få til det?
-Det eneste vi kan gjøre er å argumentere godt; for enkel tilgang, for flere digitale ressurser og nasjonale lisenser, og så får vi håpe at Norsk Bibliotekforening og andre aktører støtter aktivt opp om NDBs satsningsområder og taler vår sak overfor beslutningstakere. Statssekretærer o.l. må få en forståelse for NDBs betydning for utdanning, lesestimulering, kulturformidling og lignende. Å gi alle en enkel tilgang til informasjon og kunnskap er viktig for Norges befolkning. Her er ABM-perspektivet sentralt om man ikke kun skal se én side av en sammensatt sak. Moderniseringsdepartementet driver på med lignende ting som oss; de vil også ha felles protokoller og standarder slik at alle forvaltningsledds systemer kan snakke sammen.

Carol van Nuys har nettopp levert sluttrapporten fra Nasjonalbibliotekets Paradigma-prosjekt (PliktAvleveRing av DIGitalt Materiale) og er nå klar for å ta fatt på nye utfordringer. Paradigmas mål var å gjøre det mulig for Nasjonalbiblioteket å få pliktavleveringen av digitale dokumenter inn i den ordinære driftssituasjonen. Erfaringene fra dette arbeidet bidro til at nettopp hun overtok den digitale stafettpinnen. I skrivende stund har hun arbeidet i ABM-utvikling en snau måned.

Klassiske oppgaver
-Det er bare å konstatere at vi er i en periode der den digitale teknikken forandrer samfunnet kontinuerlig. Bare se på post- og banktjenester. Derfor mener jeg det er viktig at vi holder oss til de klassiske oppgavene selv om det er nye måter å gjøre dette på hele tiden. Innsamling, bevaring, gjenfinning og formidling av materiale må gå igjen, uansett hva teknikken vil bringe i framtiden. NDB må ta dette trinn for trinn og bruke teknikkens muligheter etter hvert som de kommer. Bibliotek har jo eksistert i tusenvis av år. Man kan planlegge så mye man vil, og så kommer det plutselig noe som endrer forutsetningene. Men man kan ikke sitte og vente evig heller. Det kommer alltid en ny og bedre mobiltelefon- eller PC-modell dagen etter at man har kjøpt en. Når det gjelder tidsaspektet er vi litt på T-Ford-stadiet. Det er faktisk ikke mange årene siden Verdensveven kom. Den gangen papyrusrullene konkurrerte med kodeks var det en overgangsperiode på 400 år før kodeks vant. Kanskje vil det ta 400 år før man har sett den siste boka og det rendyrkede digitale biblioteket er et faktum?

Norsk digitalt bibliotek er omfattet av det man nok kan karakterisere som en viss grad av forventning ute i miljøet. Skummelt?
– Joda. Men jeg syns det er morsomt med utfordringer. Og det er jo ikke bare ett menneske som skal få til dette. Her i ABM-utvikling jobber jeg sammen med flinke medarbeidere i en liten kjernegruppe, og vi har også et NDB-team. I tillegg finnes det mange dyktige mennesker rundt om i landet som arbeider for å skape et norsk digitalt bibliotek. Det er helt nødvendig at folk trekker sammen.

Jeg hadde selv forventninger til Norsk digitalt bibliotek før det var aktuelt å søke på stillingen. I forhold til det jeg visste tidligere, har jeg etter at jeg kom inn i arbeidet forstått at veldig mye har kommet på plass. Bloggen vår er én måte å informere om det som skjer og har skjedd, men vi kan sikkert bli flinkere. Jeg kan bl.a. fortelle at vi jobber hardt for oppnå resultater på tre prioriterte innsatsområder: Å skaffe enkel tilgang til tilgjengelige ressurser, øke mengden digitalt kvalitetsinnhold og se nærmere på anskaffelsen av nasjonale lisenser til vitenkilder. Kjernegruppen har nylig satt i gang arbeid med Statskonsult for å sette opp et kommunikasjonskart. Arbeidet skal hjelpe oss til å finne ut hvordan vi best kan formidle informasjon til institusjoner som har ulike roller i NDB-programmet.

Tålmodighet
Så dere klarer å innfri de høye forventningene?
– Jeg må nok oppfordre folk til å være litt tålmodige. Men det går i riktig retning. Bibliotekene er fremdeles positive. De lurer selvfølgelig på når Stortinget kommer til å bevilge de store pengesummene som er nødvendige dersom NDB skal gjøre mer enn å bevilge støtte til enkeltprosjekter, men de har heldigvis ikke gitt opp helt. Programmet skal vare i 3-5 år. Nå er det gått 1 år, og jeg har vanskelig for å forstå at det kan bli avsluttet uten at man får penger til å utrette noe skikkelig. Nasjonale tjenester bør finansieres på en annen måte enn med prosjektmidler. ABM-utvikling kan kun gi penger til utvikling, så driften av enkelte tjenester må finansieres på andre måter. Slik det foregår nå setter ABM-utvikling av noe sånt som 3 millioner kroner av sine vanlige prosjektmidler til NDB. Dette er bare et lite drypp i forhold til det man egentlig har behov for. Bare tenk på kostnadene forbundet med å skaffe lisenser for digitalt innhold eller eksempelvis å kjøpe inn portalverktøy til alle bibliotek.

Og den omtalte NDB-portalen?
Det varierer hva folk tenker på når man snakker portal. Noen ser for seg en webside, noen kanskje bare et søkefelt der man kan skrive inn en tekst og få et svar. Selve utformingen er ikke bestemt. Noe som kan integreres, som alltid er tilgjengelig, og som gjør det mulig å søke på tvers og som også gir tilgang til kvalitetssikrede fulltekstressurser. Kjernegruppen har sett på portalløsninger i Danmark og Finland, og nå ser vi at Universitetsbibliotekene og bibliotekene i Oppland har skaffet seg portalverktøyet Metalib/SFX. Bibsys og Nasjonalbiblioteket har også planer om å utvikle portalløsninger. NDB vil gjerne opprette en arbeidsgruppe bestående av personer som er involvert i bibliotekenes anskaffelse av søkeportaler, slik at vi kan samarbeide videre, høste av deres erfaringer og lage en kravspesifikasjon som kan brukes ved utvikling av en eventuell nasjonal løsning. Det skader ikke å snakke på tvers. Det fins utrolig mye flinke folk ute i bibliotekene. Og de er jo vant til å ha dårlig økonomi og finne på lure løsninger. Hvis man sørger for at alle ikke gjør det samme men heller deler ressursene, så tror jeg man kommer et godt stykke på vei.

Hvor går NDB videre?
Norsk digitalt bibliotek er på sett og vis kommet til et veiskille. Resultatene har allerede begynt å komme. (se egen ramme) I vår vil prosjektsøknadene som naturlig hører inn under NDBs satsningsområder bli anbefalt av kjernegruppen til NDBs programkomité før de går til ABM-utviklings styre. Gode søknader som ikke blir prioritert under NDBs portefølje kan likevel få prosjektmidler fra ABM-utvikling, som forsøker å se de ulike søknadene i en nasjonal sammenheng. Det er ingen vits i at folk sitter på hver sin tue og arbeider med de samme problemene, spesielt siden midlene er så begrenset, sier Carol van Nuys.

URL: www.norskdigitaltbibliotek.no