Online Information 2004: «Kristne kreasjonister mot vitenskapelig evolusjonslære»

Av Even Flood, førstebibliotekar

Undertegnede var med på det tradisjonelle onlinemøtet i London dette året også takket være hjelp fra Nolug, http://biblioteknett.no/nolug/ og fra onlinemøtets arrangører som ga meg pressekort for selve konferansen. Takk til begge! Offisiell tittel er Online Information 2004, hjemmeside er http://www.online-information.co.uk/. Her er noen av inntrykkene fra det som skjedde i år, og som jeg merket meg. Det var umulig å komme over alt, det var opptil tre parallelle sesjoner og da er det mye man ikke får med.

SCOPUS
Scopus, http://www.info.scopus.com/, Elseviers nye STORE database ble omsider offisielt lansert etter å ha blitt mye omtalt det siste året. Den skal bla. a. konkurrere med ISIs Web of Science, spesielt Science Citation Index. Det er en meget stor bibliografisk database, dekker 14000 tidsskrifter og har med siteringer som er søkbare. Men det virker som (ut fra noen tester) den fremdeles er under oppbygging. Jeg har en omtale av basen i første nummer for 2005 av NBFs Bibliotekforum. Og Péter Jacsós omtale fra Péters Digital reference Shelf for september anbefales, http://tinyurl.com/3ut5r.

Nytt om søking
Steve Whittaker fra IR Sheffield, http://ir.shef.ac.uk/ snakket om en del trender i nye søkemuligheter som de arbeidet med. Noe av det mest spennende var om ASR – Automated Speech Recognition – med søking i lydfiler. Det dreier seg om forsøk med talegjenkjenning som transkriberes og gjøres søkbar. Det virker som et vilt forsøk, men fungerer uventet bra, til tross for utrolig mange muligheter for feil i transkriberingen. En av grunnene til det er at feilene som skyldes slurvete uttale og annet vanligvis skjer i forbindelse med små, korte ord uten vesentlig betydning, viktige ord legger taleren mer vekt på og de kommer tydeligere frem. Det gjelder også signifikant småord som "not". Mulighetene for å lage automatiske møtereferat og skriftlig gjengivelse av telefonmøter er interessante og glede mange sekretærer!

Et annet prosjekt de arbeider med er billedsøking i forbindelse med prosjektet CiQuest, http://ciquest.shef.ac.uk/ , med database hvor analyse av bildet sammen med metadata er utgangspunktet. Andre trender i søking er flerspråklig søking, basert på automatisk oversettelse.
En mulighet som en del søkemaskiner begynner å se på er å analysere og indeksere vevsteder som har geografiske data, som stedsnavn, postkoder og lignende informasjon. Dette lagres så for å gi grunnlag for geografisk søking. Google har dette i Google Local, http://local.google.com/ og MSNs nye søkemaskin har dette i "near" muligheten. Dessverre fungerer det dårlig for steder utenfor USA (Sitat fra Google etter et forsøk på å finne hotell i London: "Unable to understand address london"; ikke direkte konstruktivt. )

Andre som snakket om dette var John Davies fra BT, http://www.bt.com/index.jsp. Han kom blant annet inn på fremtiden for søking på Internet. Trender han så var:

Open Access tidsskrifter – økonomi og bruk.
Det var en meget lang sesjon om Open Access tidsskrifter – tidsskrifter med gratis tilgang for alle – og vitenskapelig publisering, med mange interessante foredrag. Michael E. Keller fra Highwire Press, http://highwire.stanford.edu/ innledet sesjonen om nye modeller for publisering av akademiske arbeider. Han snakket mye om Big Deal (store pakkeløsninger for tidsskrifter) kontra betaling for hver tittel. Stadig flere bibliotek forlanger det siste så man kan ta en kontrollert nedskjæring av postene Det er mye materiale om dette på nettet, han nevnte spesielt en. artikkel av Andrea Foster i The Cronicle of Higher Education, http://chronicle.com/free/2001/10/2001101801t.htm og en uttalelse fra Cornell Faculty Senate , http://www.library.cornell.edu/scholarlycomm/resolution.html om pakkeløsninger. Lignende vedtak er fra Stanford university, og har fått et svar fra Elsevier, http://news-service.stanford.edu/news/2004/march3/letters-33.html.
Det var også en større artikkel i Harvard University Press for 5 februar 2004, http://www.news.harvard.edu/gazette/2004/02.05/10-libraries.html om prisene og spesielt om Elsevier. Det er også en god artikkel i D-Lib for oktober 2004, http://www.dlib.org/dlib/october04/gatten/10gatten.html om mulighetene for å trekke seg ut av BIG-Deal løsninger

Sally Morris fra The Association of Learned and Professional Society Publishers (ALPSP), http://www.alpsp.org, snakket om Open Access sett fra forleggernes side. Det var mer en oppsummering av situasjonen og om hva problemet egentlig er, er det tidsskriftprisene, økningen av prisene, forleggernes profittbegjær eller at så mange ikke har tilgang til resultatene? Og hva er forskjellen på åpen tilgang (alt tigjengelig fra publisering) og nesten åpen tilgang (det blir tilgjengelig etter en tid, for eksempel et halvt år)? Flere ikke-kommersielle forleggere står bak en uttalelse om åpen tilgang som ble formulert på et møte i Washington og har fått betegnelsen Washington D.C. Principles For Free Access to Science, http://www.dcprinciples.org/ . Bak mye ligger økonomien til publisering, hvordan skal det finansieres? Alternativene er brukerbetaling (abonnement eller bruker betaler for artikler) kontra forfatterbetaling, forfatterne eller deres institusjoner betaler for omkostningene ved publisering. Det siste er basis for åpne tidsskrifter. Og videre, skal disse betale bare hvis artikkelen blir publisert eller også hvis den blir sendt inn til vurdering for publisering? Arbeidet er (minst) like stort for den siste kategorien, og når opptil 80 % blir avvist for de største tidsskriftene er det en stor utgiftpost. Og hva er forfattere og bibliotek i den tredje verden best tjent med? ALPSP har en undersøkelse i gang om alt dette som ventes å være ferdig i 2005, foreløpige resultater er på deres hjemmeside.

Andre talere sa at diskusjonen mellom partene ofte var mer religiøs en saklig, det var som å høre kristne kreasjonister mot vitenskaplig evolusjonslære.

JamesTesla fra ISI snakket om "The Impact of Open Access Journals", en studie fra ISI som er på web fra Thomson, http://www.thomsonscientific.com/promo/openaccess/. Studien er basert på tre store lister over åpne tidsskrifter: DOAJ, http://www.doaj.org/ fra Lund Universitetsbibliotek i Sverige, den japanske J-STAGE, http://www.jstage.jst.go.jp/ og SciELO, http://www.scielo.br/ fra Brasil. Det var en del interessante data i arbeidet, blant annet i den geografiske fordelingen av tidsskriftene. Totalt fant de 1190 åpne tidsskrifter, av de er 239 i Web of Science. Fra februar til juni 2004 var økningen 47 nye. De fleste av de 239 var innen medisin, biologi og fysikk/ingeniørfag. Bare litt over tyve var i kjemi, og fjorten i samfunnsfag og humaniora. Mer interessant er den prosentvise fordelingen av åpne tidsskrifter i WOS, sammenliknet med totalt antall artikler fra regionen i WOS. 42 % av titlene fra Latin-Amerika er åpne, 15 prosent fra Asia og bare 1,5 prosent fra USA, totalt er 2,2 prosent åpne.

John Heynes fra Institute of Physics, http://www.iop.org/ snakket om erfaringene de har med åpne tiddskrifter: Spesielt nevnte han New Journal of Physics, http://www.iop.org/EJ/journal/1367-2630, som er open access. De bruker Vivisimos teknologi for å gruppere artikler etter emner. Økonomien er langsiktig: Perspektivet er balanse i driften om syv år, men inklusive investeringer regner de med balanse etter tyve år(!).
Et tankekors er det som skjedde med et annet tidsskrift de hadde: Journal of High Energy Physics måtte gå fra åpen til abonnement, den var for vellykket. Økonomien er sentral: Forfatterbetaling (ca 5000 kr/artikkel) kontra brukerbetaling ble diskutert.

John W. T. Smith fra Templeman Library, http://library.kent.ac.uk/library/ ved University of Kent snakket om "The distributed journal – an emerging model". Modellen han argumenterte for var at artikler kunne ligge i arkiver rundt om og fremdeles kunne rollene til tradisjonelle tidsskrifter bli ivaretatt. Han satte opp dette skjemaet:

Det som er det springende punktet er kvalitetssikringen av arbeidene som må gjøres. Men det er i prinsippet ikke noe i veien for at det kan etableres slike agenter som han skisserte. De kan settes ned av forskjellige faglige selskap eller etablere seg som uavhengige kontorer. De kan ta betalt for arbeidet, enten pr artikkel de vurderer eller fra organisasjonen som står bak dem. (Det er viktig i denne modellen at det er betaling pr evaluert artikkel, ikke pr godkjent artikkel, slik at det ikke blir noe press for å godkjenne flest mulig.) Flere av elementene i denne modellen er på plass, den siste rollen for tilgjengelighet og markedsføringer det for eksempel organisasjoner som allerede driver emneportaler, som EEVL, http://www.eevl.ac.uk/ innenfor matematikk og ingeniørfag og SOSIG http://www.sosig.ac.uk/ i samfunnsfag, som kan ivareta. Det som mangler er agentene for sertifisering, det er de plassene som må fylles.

Annet smånytt
OCLC samarbeider med Yahoo! og Google om å legge hele Worldcat katalogen inn søkemaskinene (50+ millioner poster) som Open WorldCat. Foreløpig er det ca 2 mill poster der, men det øker raskt. I løpet av våren vil alt være lagt inn. Det er laget en oppskrift for å lage toolbar i nettleserne IE Explorer og FireFox for å søke i Google og begrense til OpenWorldcat, http://faculty.washington.edu/murata/worldcat. Man kan også søke direkte både i Yahoo! og Google i Open Worldcat ved å avgrense søkingen til domenet www.worldcatlibraries.org.
Jill Cousins presenterte nytt om The European Library, http://www.europeanlibrary.org/, et EU prosjekt om å gi adgang til alle digitale og ikke-digitale samlingene i europeiske nasjonalbibliotek.
Virtuell referanse som er direkte kontakt med en bibliotekar via klient basert på "chat" teknologi var bakgrunnen for prosjekt som ble presentert. Chasing the Sun, http://www.salus.sa.gov.au/cts/ctsmain.htm, er et samarbeid mellom medisinske informasjonssentra i Australia og England om alltid å ha (våkne) bibliotekarer på vakt døgnet rundt som man kan kontakt med for medisinsk informasjon til helsearbeidere i begge nasjonene. Et annet prosjekt er MyWebLibrarian, http://www.myweblibrarian.com/ som er et samarbeid mellom bibliotek i Illinois. Her hjemme har vi forøvrig Biblioteksvar basert på lignende teknologi.

Priser utdelt: Best Information/Knowledge Team in the Public Sector gikk til Chasing the Sun virtual reference team. Elisad, http://www.elisad.org/ hvor norske SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning, er medlem var en av kandidatene for denne.

NOLUGs søsterorganisasjon UKOLUG forandrer navn til UKeIG for UK eInformation Group. De har litt problemer med å formidle navnet skriftlig siden en del skrifttyper ikke skiller mellom stor I og liten l, nokså forvirrende. Adressen er http://www.ukeig.org.uk/.

IOLIM ble forøvrig behørig (men ikke så grundig) blogget på Information Today sin blog, http://www.infotodayblog.com/ .

Undertegnede var med på det tradisjonelle onlinemøtet i London dette året også takket være hjelp fra Nolug, http://biblioteknett.no/nolug/ og fra onlinemøtets arrangører som ga meg pressekort for selve konferansen. Takk til begge! Offisiell tittel er Online Information 2004, hjemmeside er http://www.online-information.co.uk/. Her er noen av inntrykkene fra det som skjedde i år, og som jeg merket meg. Det var umulig å komme over alt, det var opptil tre parallelle sesjoner og da er det mye man ikke får med.

Open Access tidsskrifter – økonomi og bruk.
Det var en meget lang sesjon om Open Access tidsskrifter – tidsskrifter med gratis tilgang for alle – og vitenskapelig publisering, med mange interessante foredrag. Michael E. Keller fra Highwire Press, http://highwire.stanford.edu/ innledet sesjonen om nye modeller for publisering av akademiske arbeider. Han snakket mye om Big Deal (store pakkeløsninger for tidsskrifter) kontra betaling for hver tittel. Stadig flere bibliotek forlanger det siste så man kan ta en kontrollert nedskjæring av postene Det er mye materiale om dette på nettet, han nevnte spesielt en. artikkel av Andrea Foster i The Cronicle of Higher Education, http://chronicle.com/free/2001/10/2001101801t.htm og en uttalelse fra Cornell Faculty Senate , http://www.library.cornell.edu/scholarlycomm/resolution.html om pakkeløsninger. Lignende vedtak er fra Stanford university, og har fått et svar fra Elsevier, http://news-service.stanford.edu/news/2004/march3/letters-33.html.
Det var også en større artikkel i Harvard University Press for 5 februar 2004, http://www.news.harvard.edu/gazette/2004/02.05/10-libraries.html om prisene og spesielt om Elsevier. Det er også en god artikkel i D-Lib for oktober 2004, http://www.dlib.org/dlib/october04/gatten/10gatten.html om mulighetene for å trekke seg ut av BIG-Deal løsninger

Sally Morris fra The Association of Learned and Professional Society Publishers (ALPSP), http://www.alpsp.org, snakket om Open Access sett fra forleggernes side. Det var mer en oppsummering av situasjonen og om hva problemet egentlig er, er det tidsskriftprisene, økningen av prisene, forleggernes profittbegjær eller at så mange ikke har tilgang til resultatene? Og hva er forskjellen på åpen tilgang (alt tigjengelig fra publisering) og nesten åpen tilgang (det blir tilgjengelig etter en tid, for eksempel et halvt år)? Flere ikke-kommersielle forleggere står bak en uttalelse om åpen tilgang som ble formulert på et møte i Washington og har fått betegnelsen Washington D.C. Principles For Free Access to Science, http://www.dcprinciples.org/ . Bak mye ligger økonomien til publisering, hvordan skal det finansieres? Alternativene er brukerbetaling (abonnement eller bruker betaler for artikler) kontra forfatterbetaling, forfatterne eller deres institusjoner betaler for omkostningene ved publisering. Det siste er basis for åpne tidsskrifter. Og videre, skal disse betale bare hvis artikkelen blir publisert eller også hvis den blir sendt inn til vurdering for publisering? Arbeidet er (minst) like stort for den siste kategorien, og når opptil 80 % blir avvist for de største tidsskriftene er det en stor utgiftpost. Og hva er forfattere og bibliotek i den tredje verden best tjent med? ALPSP har en undersøkelse i gang om alt dette som ventes å være ferdig i 2005, foreløpige resultater er på deres hjemmeside.

Andre talere sa at diskusjonen mellom partene ofte var mer religiøs en saklig, det var som å høre kristne kreasjonister mot vitenskaplig evolusjonslære.

JamesTesla fra ISI snakket om "The Impact of Open Access Journals", en studie fra ISI som er på web fra Thomson, http://www.thomsonscientific.com/promo/openaccess/. Studien er basert på tre store lister over åpne tidsskrifter: DOAJ, http://www.doaj.org/ fra Lund Universitetsbibliotek i Sverige, den japanske J-STAGE, http://www.jstage.jst.go.jp/ og SciELO, http://www.scielo.br/ fra Brasil. Det var en del interessante data i arbeidet, blant annet i den geografiske fordelingen av tidsskriftene. Totalt fant de 1190 åpne tidsskrifter, av de er 239 i Web of Science. Fra februar til juni 2004 var økningen 47 nye. De fleste av de 239 var innen medisin, biologi og fysikk/ingeniørfag. Bare litt over tyve var i kjemi, og fjorten i samfunnsfag og humaniora. Mer interessant er den prosentvise fordelingen av åpne tidsskrifter i WOS, sammenliknet med totalt antall artikler fra regionen i WOS. 42 % av titlene fra Latin-Amerika er åpne, 15 prosent fra Asia og bare 1,5 prosent fra USA, totalt er 2,2 prosent åpne.

John Heynes fra Institute of Physics, http://www.iop.org/ snakket om erfaringene de har med åpne tiddskrifter: Spesielt nevnte han New Journal of Physics, http://www.iop.org/EJ/journal/1367-2630, som er open access. De bruker Vivisimos teknologi for å gruppere artikler etter emner. Økonomien r langsiktig: Perspektivet er balanse i driften om syv år, men inklusive investeringer regner de med balanse etter tyve år(!).
Et tankekors er det som skjedde med et annet tidsskrift de hadde: Journal of High Energy Physics måtte gå fra åpen til abonnement, den var for vellykket. Økonomien er sentral: Forfatterbetaling (ca 5000 kr/artikkel) kontra brukerbetaling ble diskutert.

John W. T. Smith fra Templeman Library, http://library.kent.ac.uk/library/ ved University of Kent snakket om "The distributed journal – an emerging model". Modellen han argumenterte for var at artikler kunne ligge i arkiver rundt om og fremdeles kunne rollene til tradisjonelle tidsskrifter bli ivaretatt. Han satte opp dette skjemaet:

Det som er det springende punktet er kvalitetssikringen av arbeidene som må gjøres. Men det er i prinsippet ikke noe i veien for at det kan etableres slike agenter som han skisserte. De kan settes ned av forskjellige faglige selskap eller etablere seg som uavhengige kontorer. De kan ta betalt for arbeidet, enten pr artikkel de vurderer eller fra organisasjonen som står bak dem. (Det er viktig i denne modellen at det er betaling pr evaluert artikkel, ikke pr godkjent artikkel, slik at det ikke blir noe press for å godkjenne flest mulig.) Flere av elementene i denne modellen er på plass, den siste rollen for tilgjengelighet og markedsføringer det for eksempel organisasjoner som allerede driver emneportaler, som EEVL, http://www.eevl.ac.uk/ innenfor matematikk og ingeniørfag og SOSIG http://www.sosig.ac.uk/ i samfunnsfag, som kan ivareta. Det som mangler er agentene for sertifisering, det er de plassene som må fylles.

SCOPUS
Scopus, http://www.info.scopus.com/, Elseviers nye STORE database ble omsider offisielt lansert etter å ha blitt mye omtalt det siste året. Den skal bla. a. konkurrere med ISIs Web of Science, spesielt Science Citation Index. Det er en meget stor bibliografisk database, dekker 14000 tidsskrifter og har med siteringer som er søkbare. Men det virker som (ut fra noen tester) den fremdeles er under oppbygging. Jeg har en omtale av basen i første nummer for 2005 av NBFs Bibliotekforum. Og Péter Jacsós omtale fra Péters Digital reference Shelf for september anbefales, http://tinyurl.com/3ut5r.

Nytt om søking
Steve Whittaker fra IR Sheffield, http://ir.shef.ac.uk/ snakket om en del trender i nye søkemuligheter som de arbeidet med. Noe av det mest spennende var om ASR – Automated Speech Recognition – med søking i lydfiler. Det dreier seg om forsøk med talegjenkjenning som transkriberes og gjøres søkbar. Det virker som et vilt forsøk, men fungerer uventet bra, til tross for utrolig mange muligheter for feil i transkriberingen. En av grunnene til det er at feilene som skyldes slurvete uttale og annet vanligvis skjer i forbindelse med små, korte ord uten vesentlig betydning, viktige ord legger taleren mer vekt på og de kommer tydeligere frem. Det gjelder også signifikant småord som "not". Mulighetene for å lage automatiske møtereferat og skriftlig gjengivelse av telefonmøter er interessante og glede mange sekretærer!

Et annet prosjekt de arbeider med er billedsøking i forbindelse med prosjektet CiQuest, http://ciquest.shef.ac.uk/ , med database hvor analyse av bildet sammen med metadata er utgangspunktet. Andre trender i søking er flerspråklig søking, basert på automatisk oversettelse.

En mulighet som en del søkemaskiner begynner å se på er å analysere og indeksere vevsteder som har geografiske data, som stedsnavn, postkoder og lignende informasjon. Dette lagres så for å gi grunnlag for geografisk søking. Google har dette i Google Local, http://local.google.com/ og MSNs nye søkemaskin har dette i "near" muligheten. Dessverre fungerer det dårlig for steder utenfor USA (Sitat fra Google etter et forsøk på å finne hotell i London: "Unable to understand address london"; ikke direkte konstruktivt. )

Andre som snakket om dette var John Davies fra BT, http://www.bt.com/index.jsp. Han kom blant annet inn på fremtiden for søking på Internet. Trender han så var:
1. Søk av egen maskin eller desktop search, som for eksempel Googles desktop søkeprogram. Microsoft og Yahoo! er også kommet med dette.
2. Automatisk kategorisering eller "clustering" av søkeresultatene. Flere søkemaskiner prøver dette, blant annet Vivisimo, http://vivisimo.com/ og Clusty, http://clusty.com/.
3. Integrert søking i åpne arkiver, web og andre kilder (som for eksempel Amazons søkemotor A9 og integreringen av Worldcat i Google og Yahoo!),
4. Personlig søkeprofiler (Igjen A9, og også Yahoo! prøver ut dette).

Annet smånytt
OCLC samarbeider med Yahoo! og Google om å legge hele Worldcat katalogen inn søkemaskinene (50+ millioner poster) som Open WorldCat. Foreløpig er det ca 2 mill poster der, men det øker raskt. I løpet av våren vil alt være lagt inn. Det er laget en oppskrift for å lage toolbar i nettleserne IE Explorer og FireFox for å søke i Google og begrense til OpenWorldcat, http://faculty.washington.edu/murata/worldcat. Man kan også søke direkte både i Yahoo! og Google i Open Worldcat ved å avgrense søkingen til domenet www.worldcatlibraries.org.

Jill Cousins presenterte nytt om The European Library, http://www.europeanlibrary.org/, et EU prosjekt om å gi adgang til alle digitale og ikke-digitale samlingene i europeiske nasjonalbibliotek.
Virtuell referanse som er direkte kontakt med en bibliotekar via klient basert på "chat" teknologi var bakgrunnen for prosjekt som ble presentert. Chasing the Sun, http://www.salus.sa.gov.au/cts/ctsmain.htm, er et samarbeid mellom medisinske informasjonssentra i Australia og England om alltid å ha (våkne) bibliotekarer på vakt døgnet rundt som man kan kontakt med for medisinsk informasjon til helsearbeidere i begge nasjonene. Et annet prosjekt er MyWebLibrarian, http://www.myweblibrarian.com/ som er et samarbeid mellom bibliotek i Illinois. Her hjemme har vi forøvrig Biblioteksvar basert på lignende teknologi.

Priser utdelt: Best Information/Knowledge Team in the Public Sector gikk til Chasing the Sun virtual reference team. Elisad, http://www.elisad.org/ hvor norske SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning, er medlem var en av kandidatene for denne.
________________________________________
NOLUGs søsterorganisasjon UKOLUG forandrer navn til UKeIG for UK eInformation Group. De har litt problemer med å formidle navnet skriftlig siden en del skrifttyper ikke skiller mellom stor I og liten l, nokså forvirrende. Adressen er http://www.ukeig.org.uk/.
________________________________________
IOLIM ble forøvrig behørig (men ikke så grundig) blogget på Information Today sin blog, http://www.infotodayblog.com/ .