Scenarier Del 2: Fortellingen om Frøydis

Av Tord Høivik

Fortellingen om Frøydis handler om det globale Norge. Globalisering er noe som skjer i dagliglivet. De norske tamilene vi møter på fjernsynet og de skandinaviske turistene som blir tatt hånd om på Thailands sykehus, lever i vår nye "globale landsby". Flodbølgen i Det indiske hav er den første naturkatastrofen som viser sammenhengene i verdenssamfunnet. Det eksotiske blir hjemlig. Det som var fjernt, blir nært.

Mange land og lokalsamfunn rammes av samme ulykke – fordi vi reiser, studerer og arbeider over hele verden. Dermed får også engasjementet og hjelpetiltakene en verdensomspennende karakter – som samtidig er personlig, nær og lokal. FNs nødhjelpskoordinator heter Jan Egeland – jeg kjenner ham godt fra mine år som fredsforsker. Igal Voronel fra Deichman er trygt tilbake i Norge.
Bibliotekene hører naturlig hjemme i en slik sammenvevet verden. De er dypt lokale og intenst globale på samme tid. IFLAs president, Kay Raseroka, er selv fra Afrika – der hun leder universitetsbiblioteket i Botswana. Hun ber bibliotekmiljøene verden over støtte hjelpearbeidet og gjenreisningen. Hun ber også verdenssamfunnet gjenopprette bibliotektjenestene i de rammede områdene så raskt som mulig. Fordi bibliotekene kan gi kunnskap, fellesskap, mening og håp. Frøydis tenker på samme måte.

1995
Frøydis er dommerfullmektig i Førde, men har fødselspermisjon. Hun er gift med Iskander, som er utdannet i Tyrkia. Han har arbeidet som lege i Norge siden 1991. Fatima er deres første barn. Frøydis tar ofte en tur innom biblioteket med Fatima. Hvis hun får med seg en venninne som kan passe ungen, kan hun også ta seg en tur i svømmehallen. De avslutter med kaffe og wienerbrød. Kulturhuset er greit på den måten.
– Fattern er lei av å undervise. Det skjønner jeg godt. Matematikk er jo så abstrakt. Bare x-er og y-er og alfa og beta. Og så hadde ingen hørte om matematikkboka han ville ha. Men det var tull å klage på biblioteket. De vanlige bibliotekarene kan jo ikke være spesialister på alt mulig.
– Det er noe helt annet på fagbibliotekene. Da jeg studerte juss i Bergen, ble jeg skikkelig imponert. Selv om de ikke var jurister, var jentene rågode til å spore opp gamle dommer. Til og med ute i Europa. Hvis du synes det norske systemet er kronglete, bør du ta en titt på Europaretten. Ti ganger verre enn differensiallikninger, spør du meg. Men nå må jeg hjem med gullungen. Det er min tur til å lage middag.
– Hvorfor hun heter Fatima? Spør biblioteket. Jeg må løpe.

2005
Frøydis har blitt underdirektør i Utenriksdepartementet. Hun har spesialisert seg på islamsk rett og tok Islamic Legal Studies Program (ILSP) ved Harvard i 2004. En rekke kompliserte saker havner på hennes bord. Hun bruker fagbibliotekene stadig vekk. Litteraturen hun trenger finnes snart her og snart der. Noe er i UDs eget bibliotek. Andre dokumenter må hun få fra Juridisk bibliotek, eller Nobelinstituttet, eller Humsam, eller Utlendingsdirektpratet, eller Institutt for fredsforskning, eller, eller, eller …
Det er liksom ingen grense for mulige oppbevaringssteder. Frøydis klager ikke over bibliotekarene. Hun er godt kjent i miljøet, og de står på hodet for å skaffe det hun ber om. Men hvorfor må det være så vanskelig å få til en felles oversikt og en felles innkjøpspolitikk for dette materialet. Alle har brukerne i sentrum, sier de. Hvorfor kan de ikke samarbeide mer om å tilfredstille brukeren? Og hvorfor kan ikke de som utgir juridiske dokumenter legge dem på nettet øyeblikkelig? Og hvorfor kan de ikke holde dem oppdatert?
Jeg hører de snakker om det hybride biblioteket. Hybrid betyr bare dobbelt så mye arbeid. Alt jeg finner på nettet må jeg sjekke på papir. Jeg spurte en utgiver om vi ikke kunne få ett sammenhengende autoritativt system. Han så bare rart på meg.
– Du må da skjønne at Internett aldri vil være noe annet enn et supplement, sa han. Dusten.

2015
Frøydis er fortsatt i Utenriksdepartementet – nå som spesialrådgiver og UDs fremste ekspert på islamsk rett. Vennene hennes syntes det var et sært valg av spesiale, men de har for lengst skiftet mening. Hun raste jo oppover i systemet. Etter at Fatima ble ferdig med videregående, er det lettere å jobbe internasjonalt. Frøydis deltar i delegasjoner til Syria, skriver strateginotater om islamske banker – som ikke har lov til å ta renter, konfererer med muslimske kolleger i Malaysia, og sniker inn noen timer som gjesteforeleser ved Juridisk fakultet.
Men behovet for kompetanse er umettelig. Hva er fiqh? Er det noen forskjell på sharia hos Sunni og hos Shia? Hvem er disse hanibittene? Har det noe med Hannibal å gjøre? Hva med muslimene i Tatarstan? Vi har nettopp fått en offisiell epost-henvendelse fra stormuftien av Jerusalem – og hva søtten er en mufti? Spørsmålene hagler. Mange av henvendelsene krever i grunnen ikke hennes spesielle kunnskaper. Norge har – som vanlig – engasjert seg i den store verden uten å sørge for bygge opp fagkompetansen på hjemmebane.
Frøydis allierer seg med biblioteket. Sammen setter de opp en nettportal om Islamic law for the West – med et godt utviklet kundehåndteringssystem for å håndtere spørsmål og svar. De kjøper inn en håndfull bøker for begynnere – og holder en seminarrekke under Ramadan. Nå begynner en ny tidsalder for brukerne. Frøydis sender ut sin fatwa på intranettet.
Alle henvendelser går først til biblioteket – der "frøken Sharia" siler ut de enkle og sender nøttene videre til Frøydis. Spørsmål som ikke haster så mye, kjøres ofte gjennom Google answers. Travle statssekretærer får beskjed om å lese seg opp på Schacht (HTM) – og bruke portalen flittig. Stormen av spørsmål dabber av. Den nye portalen vokser og vokser. Frøken Sharia får fire ekstra lønnstrinn og en ny bibliotekassistent.

2025
Frøydis, Iskander og Fatima feirer 60-årsdagen hos bestefar Frode i Heraklion. Frøydis er nettopp utnevnt som ambassadør til Tyrkia. Etter at Tyrkia ble med i EU er Ankara en av nøkkelpostene i den norske utenrikstjenesten. Tyrkia er broen til den hele muslimske verden. I politiske kretser er hun høyt anerkjent for sin ekspertise på Islam og for sine praktiske evner som diplomat og konfliktløser.
Bare noen få vet at hun også ferdes i bibliotekenes indre sirkler. Der blir hun blir berømmet for sin samarbeidsvilje og sin effektive bruk av de faglige nettverkene i juss og islamske studier. Frøydis har stadig kontakt med Alexandria. I et rent bibliotekfaglig perspektiv finnes det mange større og viktigere institusjoner enn Bibliotheca Alexandrina i Middelhavsområdet. Men den symbolske verdien kan ikke måles i penger.
Ex oriente lux, het det i antikken. Lyset kommer fra Østen. Det gamle Hellas var like mye en arvtager som en nyskaper. Her i Nilens delta samles trådene – fra det gamle Egypt, fra perserriket, fra Hellas, fra Rom og tidlig kristendom, fra arabere, tyrkere og vestlige koloniherrer. I dagens verden er kultur en råvare – og kultur har Egypt nok av. Kulturindustrien er landets viktigste kilde til valuta. Egypterne visste hva de gjorde da de satset så mange hundre millioner pund – på dette monumentet over hellenistisk kultur – i slutten av forrige århundre.
Den nedslitte havnebyen har gjenvunnet sin magiske kraft. Byen har blitt en internasjonal møteplass, med konferanser, forhandlinger, utstillinger, cruiseskip og kursvirksomhet over en lav sko. Det viktige er ikke biblioteket, men drømmen om biblioteket: – We are such stuff / As dreams are made on and our little life / Is rounded with a sleep…

2035
Fra bisettelsen i Stavanger reiser Frøydis til Kreta for å rydde huset etter Frode. På flyet hører hun skremmende nyheter. Etter den korte israelske borgerkrigen i 2033 har EU- og FN-styrker klart å holde partene i ro. Men spenningen er høy. Frontene går på kryss og tvers: jødiske ekstremister mot jødiske liberale, palestinere mot israelere, muslimer mot kristne, islamske ekstremister mot islamske demokrater, …
Nå er en radioaktiv sprengladning funnet like ved Al Aqsa-moskeen. Hadde den eksplodert, ville tusener blitt drept – og landet satt i brann. Frøydis husker det politiske kaoset i Libanon. Er det noe hun kan gjøre? Jerusalem trenger ikke penger, eller våpen, eller diplomater. Det internasjonale samfunnet er livredd for en ny krig i Israel og betaler villig det som trengs. Likevel står alt i stampe. Hundre års bitterhet gløder under overflaten.
Hun må finne på noe nytt. Hva med bibliotekene? Frøydis henter fram UNESCOs manifest for folkebibliotek. To av bibliotekets oppgaver er:
• ensuring access for citizens to all sorts of community information
• fostering inter-cultural dialogue and favouring cultural diversity
Det er bare noen få sosiale nettverk som er til stede over alt. Biblioteket er ett av dem. Dette er prinsipper hun kan bruke. Frøydis kjenner alle og går rett til topps. – Digibok. Kontakt Biblioteca Alexandrina. Direktøren. Prioritet Ultra.
Dagen etter flyturen har hun aksjonsgruppen klar. Bibliotekene i Alexandria, Jerusalem, Beirut, Damaskus, Istanbul og Athen fronter kampanjen Salaam Maktaba: "Vi møtes på biblioteket". Den arabiske liga, FN, EU, UNESCO og IFLA er orientert. Alle bibliotek i Midt-Østen blir bedt om å satse på kontakt mellom folkegruppene. Bill og Melinda donerer tyve oversettere, modell Babel Ultima, til hvert eneste bibliotek som blir med på opplegget. Politiske forhandlinger må foregå andre steder. Men bibliotekarene er forpliktet til å skape dialog. Det hører til profesjonsetikken.
Før hun egentlig er klar over det, har Frøydis (60) startet sin seniorkarriere – som generalsekretær, ideolog og nomadisk problemløser for Salaaam Maktaba. Penger er intet problem. Frøydis har høy tillitt og full ryggdekning hos norsk UD, hos EU og hos Melinda. Men å bruke millionene med fornuft – det krever både kunnskap, kreativitet og integritet.