Skit i Norge, leve biblioteket?

Publisert Sist oppdatert

BIBLIOTEKKAMPANJE -Dette dreier seg om Norge, ikke bare om bibliotek. Det dreier seg om ideer, ikke bare om penger. Norge har vært et velferdssamfunn bygd på industri, nå blir vi en del av et globalt kunnskapssamfunn. Til det trenger vi en sterk kunnskapspolitikk, understreket Tord Høivik ved åpningen av kampanjen FOKUS 2005: Folkebiblioteket i kunnskapsamfunnet.

Norsk Bibliotekforening som står bak kampanjen hadde invitert til pressekonferanse på Stortinget 19. januar. Dessverre var det lite presse å se. Det var få stortingsrepresentanter også, fordi bare noen få var invitert. Også fra bibliotekhold var oppslutningen laber.

Men de som var kommet, var viktige nok. Kampanjen hadde fått 4 sentrale politikere fra kultur og utdanningsfeltet til å være med og fronte aksjonen. -Folkebiblioteket er ofte den eneste frie kultur- og læringsarenaen i et lokalsamfunn, sa Sonja Sjøli (H), leder av Stortingets kulturkomité. Sjøli mente det var behov for å tydeliggjøre kommunenes rolle i kunnskapssamfunnet, samtidig som hun understreket behovet for å få til strukturendringer i bibliotekvesenet. Hun etterlyste mer samarbeid med andre virksomheter og mellom bibliotek, for å utnytte ressursene bedre og gi brukerne bedre tjenester.

Biblioteket lyser!
Lederen av utdanningskomiteen, Rolf Reikvam (SV) trakk fram Finland som et eksempel. Finland scorer høyest på PISA-undersøkelsen og flere andre komparative undersøkelser, og Reikvam mente det skyldtes den sterke satsinga på bibliotekene. Reikvam mente at bibliotekene er trua på noen områder, og pekte på den økte nedlegginga av filialer. Når butikkene blir lagt ned og lokalsamfunnene svekkes, er det viktig at biblioteket står der og lyser!

Ola T. Lånke (KrF) gjorde Willochs ord ved lanseringa av Store Norske Leksikon, til sine: Aldri før har så mange trengt så mye kunnskap. Vår rolle i et demokrati krever mer enn at vi bruker stemmeretten! Bibliotekene sitter på arsenaler av kunnskap gjennom sine mediesamlinger og ikke minst gjennom sine nettverk. På et punkt kan vi lære av de innsatte i fengslene: Å bruke biblioteket. Innsatte låner 18 ganger så mye som befolkningen ellers! Alle kommuner skal ha en slik læringsarena som biblioteket er, avsluttet Lånke.

Biblioteket er en nervestreng i samfunnet, en hovedåre for formidling av kultur, men kanskje aller viktigst som en pulsåre for formidling av kunnskap, sa Trond Giske (Ap). Han snakket bl.a. om egne erfaringer som collegestudent i USA og om hvor viktig biblioteket var der. Hva som er relevant informasjon endrer seg hele tida, kunnskapssamfunnet handler om oppdatering – dette er bibliotekenes kompetanse. Bibliotekene er i bunn og grunn en sosialdemokratisk institusjon, mente han. Giske mente ellers at bibliotekene må fokusere på sin rolle som kunnskaps- og læringsinstitusjoner framfor kulturinstitusjoner, for å vinne i budsjettkampene.

Aksjonskomiteen hadde ellers hentet biblioteksjef Kristin Strand Iden fra Lenvik kommune, til å snakke om hva Midt-Troms-bibliotekene gjør for å legge til rette for læring. Hun slo engasjert fast at folkebiblioteket er hjemstedets universitetsbibliotek. Ved hjelp av biblioteket er det gjennomførbart å ta utdanning uten å måtte flytte, ta opp lån osv. Vi tilrettelegger arbeidsstasjoner uten at du må rydde bort kleshauger først. På biblioteket kan du få jobbe i fred uten å bli avbrutt av småbarn som skal ha følge på do, fortalte Strand Iden.

 

Powered by Labrador CMS