Leder: Ut av sorgterapien

På møte etter møte har kulturministrene stilt opp. Igjen og igjen har de forsikret bibliotekarstanden om hvor viktig det er å satse på bibliotekene. Igjen og igjen har tilhørerne sett på hverandre med skinnende øyne og nikket begeistret, det er tross alt selveste kulturministeren som taler! Og igjen og igjen har det praktiske resultatet av de flotte ordene vært: Ingenting. Og så kommer sorgterapien, som Norsk bibliotekforenings leder, Frode Bakken, sa på bibliotekkonferansen i Bergen i januar.

Det var hans siste ”offentlige” opptreden før bibliotekmøtet i Trondheim i mars, da går han av som leder. Han brukte første del av foredraget sitt på å drepe illusjoner. –Statsrådenes uttalelser på våre møter betyr INGENTING. Denne øredøvende velviljen er farlig, sa han. Det eneste som teller er budsjetter og praktiske handlinger.

Med andre ord: Biblioteket er ikke og skal ikke være et kulturdilldall-prosjekt som kveles i den allmenne idylliserte konsensus. Det er og må hele tiden sees som et politisk prosjekt. Bare i kraft av det vil det komme på dagsorden hos de som sørger for pengene.

Hele konferansen var preget av den samme klarheten som Frode Bakkens budskap. En sjelden og befriende klarhet. I løpet av mine fem og et halvt år som redaktør i Bok og bibliotek har jeg vært på konferanse etter konferanse hvis eneste funksjon har syntes å være av indremedisinsk art, type valium, eller lobotomi. Her var det den politiske kampen for biblioteket som ble trukket fram, av sinte, klare og engasjerte lokalpolitikere. Kvam kommune i Hardanger opplever nå en satsing uten sidestykke, med ordføreren som drivkraft. I Sola kommune i Rogaland har den politiske opposisjonen, i allianse med lokalbefolkningen, reddet biblioteket fra det borgerlige kommunestyrets ødeleggelsestrang. Et framifrå eksempel på hvordan et lokaldemokrati kan fungere.

Du kan lese mer om disse gode eksemplene i neste nummer av Bok og bibliotek.

Takk!

Alt går visst, når det kommer til stykket, i sykluser. Derfor er det nok heller ikke tilfeldig at tre av våre fire faste spaltister nå sier takk for seg, samtidig. Vår venninne Magda fra Nesberg bibliotek som ikke en gang lyktes med å ta livet av ”hjemmehjelperen” som hun kalte den nye biblioteksjefen. Vår venn Eirik Newth som har brakt levende rapporter fra det mangfoldige landskapet som bretter seg ut i skjæringspunktet mellom nett og papir, mellom digital og analog, mellom statistikk og løgn og mye mer. Vår venn Aslak Sira Myhre som i dette nummeret kommer med sitt foreløpig siste sukk, eller rop, mot autoritære vanetenkere og andre som vil gjøre livet surt for oss.

Kjære dere, det har vært en velsignelse å jobbe med dere og jeg har deres ord for at det ikke er det siste vi ser til dere i Bok og biblioteks spalter.

I mellomtiden kan våre lesere glede seg til nye faste skribenter som vil materialisere seg i våre spalter i tiden som kommer.

Chris Erichsen