Leder: 2.0
Det ligger i vår natur.
For vår egen trygghets skyld putter vi ting inn i beholdere og kaller det noe. Deathmetal, Den Nye Intimiteten, Læringssenter, Bibliotek 2.0.
Først kommer nerdene og teknoentusiastene, "the gamer generation". De er forut for sin tid. De lager konferanser, propaganderer med en smittende entusiasme, gir programvareprodusenter en masse gratis reklame. Litt etter litt kommer vi andre haltende etter. Vi synes det høres fint ut, og forstår ikke hvorfor vi ikke klarer å la oss rive med. Entusiastene river seg i håret og synes vi er treige.
Hvorfor tenner det ingen begeistret glød hos meg?
Jeg tror det har med den snikende følelsen av gammalt-piss-på-ny-flaske å gjøre. Hva er "Læringssenter" for noe annet enn en "litt mer fancy måte å si bibliotek på" (Liv Sæteren). Hva er det for noe nytt som foregår der som rettferdiggjør å likvidere ordet "bibliotek"? At man lærer ting der? Come on!
Og hva annet er Bibliotek 2.0 enn en stadfestelse av en utvikling som har vært i gang i bibliotekene i mange år? Hold deg fast: Internett! Brukerperspektivet! Interaktivitet! Mappa mi! Bydagboka! Biblioteksvar! Blogging! Og mye mer. Alt sammen utmerkete tiltak. Og det er vel knapt nok ett eneste nytt prosjekt som ikke har den innretningen, uten at det dermed skulle være noen grunn til å låse det fast i nok et dogme.
Men nok en gang skal altså bibliotekarer over det ganske land tvinges til å forholde seg til et abrakadabra-begrep som noen har funnet på for å skape orden i eget hode og for å fylle opp kontoen, igjen og igjen.
Dette blir min aller siste melding på denne plassen:
Boikott Bibliotek 2.0!
Og ta vel imot min etterfølger Syphilia Morgenstierne.
– Chris Erichsen
Se også Bibliotek 2.0 er framtidens bibliotek
