Open Access for bibliotekarer – nye utviklingsmuligheter for en gammel profesjon
Andrew Abbotts artikkel, Professionalism and the future of librarianship (Abbott, 1998), om utvikling av bibliotekarprofesjonen, tar for seg hva som fører til endring for bibliotekarprofesjonen. Det kan for eksempel handle om ny kunnskap som endrer måten å jobbe på, eller at andre profesjoner overtar deler av arbeidet, eller når økonomiske krav tvinger fram andre måter å organisere arbeidet på. Abbott skriver at det som sterkest påvirker utviklingen av bibliotekarprofesjonen er teknologisk utvikling. Et eksempel kan være hvordan man ved innføring av digitale samlinger i bibliotek gikk fra å eie fysiske samlinger til å betale for tilgang til elektroniske samlinger. Nå er en ny teknologisk utviklingstrend startet.
Andrew Abbotts artikkel, Professionalism and the future of librarianship (Abbott, 1998), om utvikling av bibliotekarprofesjonen, tar for seg hva som fører til endring for bibliotekarprofesjonen. Det kan for eksempel handle om ny kunnskap som endrer måten å jobbe på, eller at andre profesjoner overtar deler av arbeidet, eller når økonomiske krav tvinger fram andre måter å organisere arbeidet på. Abbott skriver at det som sterkest påvirker utviklingen av bibliotekarprofesjonen er teknologisk utvikling. Et eksempel kan være hvordan man ved innføring av digitale samlinger i bibliotek gikk fra å eie fysiske samlinger til å betale for tilgang til elektroniske samlinger. Nå er en ny teknologisk utviklingstrend startet.
Den vanligste måten å formidle forskningsresultater på er å publisere artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Imidlertid er det nå blitt så dyrt å abonnere på disse tidsskriftene at stadig flere bibliotek må si opp deler av tidsskriftbeholdningen sin. Det å få tilgang til forskningsresultater er med andre ord blitt svært dyrt. For samfunnet, eller den enkelte institusjon, kan dette bety at man betaler både for å få utført selve forskningen og i tillegg må kjøpe resultatet av forskningen (artikkelen) etterpå. Dette har ført til at man har sett etter alternative måter å dele forskningsresultater på, ofte drevet fram av grupperinger av bibliotekarer og forskere sammen, som for eksempel SPARC (Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition).
Hva kan Open Access bidra med?
Open Access er en videreutvikling av elektronisk tilgang hvor teknologien gjør produksjon og deling av vitenskapelig informasjon både billig og enkelt. Forlagenes kompetanse er derfor ikke nødvendig lenger. For bibliotekarer kan dette bety at man igjen får kontroll over samlinger på den måten at man aktivt bidrar til publisering og tilgjengeliggjøring og ikke kun betaler for tilgang til den ferdig publiserte samlingen.
Open Access betyr fri online tilgang til forskningsresultater. Gull Open Access er betegnelsen for publisering i Open Access-tidsskrifter, altså tidsskrifter som er fritt tilgjengelige online. Gull Open Access-litteratur er gratis å lese for alle som har internettilgang. For forskerne kan det bety at de må betale for å publisere, og det er viktig at de er sikret god kvalitet når de velger tidsskrift.
En annen variant kalles Grønn Open Access. Her gjøres forskningsresultater tilgjengelig på nett gjennom at man arkiverer en versjon av artikler i åpne publiseringsarkiv, ofte kalt vitenarkiv.
Et tredje alternativ er hybrid publisering hvor forlagene tilbyr forfatterne å kjøpe fri sine artikler i de de ordinære tidsskriftene. Fra institusjonens eller samfunnets synspunkt er ikke dette attraktivt ettersom man igjen risikerer å betale dobbelt – først ved at man betaler abonnementskostnader på et tidsskrift, dernest ved å dekke forfatterens kostnader for å kjøpe fri artikkelen i det samme tidsskriftet.
Vitenarkiv – en nøkkel i arbeidet med Open Access
Vitenarkiv er åpne arkiv hvor forskere, ofte med hjelp fra bibliotekarer, kan gjøre forskningsresultater åpent tilgjengelig på Internett, for eksempel ved å egenarkivere publiserte artikler i tråd med forlagenes krav. Et eksempel på krav fra forlagene kan være at man må utsette publisering i vitenarkivet i x antall måneder etter ordinær publisering (embargo periode). Et annet krav er at man kun får lov til å publisere en tidligere versjon av artikkelen, for eksempel før eller etter fagfellevurdering. Institusjonelle vitenarkiv inneholder også ofte institusjonens egne publiseringer, typisk «grå litteratur» som institusjonsserier og så videre.
Viktige oppgaver knyttet til vitenarkiv er å lage policy for implementering i institusjonen, velge system og designe arkiv, samt lage rutiner og prosedyrer for Open Access-arkivering. I flere av artiklene fra semesteroppgaven ble det påpekt at prosjektledelse kan være nyttig kompetanse å ha, samt evne til å kommunisere (promotere) vitenarkiv internt i organisasjonen.
Vitenarkiv spiller en viktig rolle i utvikling av systemer for akademisk publisering. De stiller krav om høy profesjonell kompetanse og det er viktig med relevant teknologisk kunnskap for å etablere og utvikle et åpent vitenarkiv. Etter hvert har det kommet aktører på markedet som håndterer mye av det tekniske, som embargoperiode og versjonshåndtering. Et eksempel på dette er det norske vertssystemet BIBSYS Brage. Dette ble satt i drift i 2007 som et resultat av et prosjekt som utredet behovet for et norsk system for elektronisk publisering og digital bevaring. BIBSYS utvikler systemer rettet mot fag- og forskningsbibliotek og i BIBSYS Brage er det ofte bibliotek og bibliotekarer som er eiere og administratorer.
Det har generelt vært en økning i åpne vitenarkiv i Europa, kanskje fordi man i EUs forskningsprogram forplikter seg til å publisere forskningsresultater åpent. EU har også en egen database hvor de samler inn dokumenter fra åpne arkiv – OpenAire. Det planlegges høsting fra BIBSYS Brage til OpenAire i 2017. Vitenarkivene til Universitetet i Bergen og NTNU er eksempler på arkiv som er høstet av OpenAire.
Utfordringer for bibliotekledere
Hvordan utnytte de ressursene man har eller skaffe nye ressurser som gjør det mulig å ta på seg nye oppgaver innen Open Access – dette er potensielle utfordringer for ledere. En undersøkelse foretatt av Maria Casella og Maddalena Morando i italienske vitenarkiv i 2012, fant at små og mellomstore universitet er bedre rustet for Open Access-initiativ fordi de har tettere relasjoner mot interne ledere og andre interessenter, og kan dermed ha en enklere jobb med å «selge inn» Open Access i institusjonen. De fant at kommunikasjonsferdigheter var svært viktig for å promotere vitenarkiv, men fokuserte mye på personlige egenskaper, heller enn at man kan lære seg dette. I samme undersøkelse kommer det fram at mangelen på kompetanse ses på som et hinder for å fylle arkivene.
I en annen artikkel, skrevet av Andrew Cox og Stephen Pinfield, sammenlignet de flere undersøkelser og fant at akademiske bibliotek ofte definerer sin administrative struktur i henhold til tjenestene de tilbyr, mens vitenskapelig kommunikasjon og publisering ofte er vanskelig å plassere innenfor tradisjonelle bibliotekstjenester. Nettopp det å ha riktig tilpasset kompetanse er en stor utfordring for ledere. Dersom arbeidet med Open Access ikke er en integrert og akseptert del av bibliotekenes tjenester, kan kostnader og personalressurser være hindringer for utvikling og implementering.
Lederen bør altså kjenne til fordelene institusjonen vil ha ved å innføre Open Access og kunne promotere dette i institusjonen slik at man får de nødvendige ressurser. I disse tider med fokus på effektivisering, oppsigelser og nedskjæringer kan nok dette by på problemer.
Ledere kan også være viktige pådrivere for at en institusjon skal ta Open Access-initiativ. Andre viktige oppgaver er å bidra som ekspert eller veileder for institusjonen, utarbeide policy og retningslinjer, administrere publiseringsfond og bidra til at forfatterne oppfyller finansieringskildenes mandater ved å publisere egen forskning for Open Access. I dette arbeidet er det avgjørende med kjennskap til copyright, lisenser og avtaler.
Forskerstøtte som ny trend for akademiske bibliotek
Det er viktig for dagens akademiske bibliotek å tilpasse seg brukernes behov. I dagens skiftende klima er det behov for nye roller innen «embedded librarianship» (forskerstøtte). forskerstøtte. Fra å fokusere på å kunne gjøre tilgjengelig og overføre informasjon, skal man nå ha en rolle som samarbeidspartner og være involvert i institusjonens arbeidsprosesser slik at man kan tilby tilpasset informasjon. Flere mente at det å ta ansvar for nye oppgaver samt å ta på seg nye roller er nødvendig for å få forskere til å bruke biblioteket.
I Sverige gjennomførte Joacim Hansson og Krister Johannesson en undersøkelse blant bibliotekarer i fag- og forskningsbibliotek. Hvordan ser de sin rolle? Hvordan gjøre bibliotekarene aktive i prosessen rundt forskning og forskerstøtte? Forfatterne er opptatt av hvordan bibliotekarenes yrkesidentitet skaper holdninger. Open Access har ført til at fag- og forskningsbibliotekarer har påtatt seg nye roller, men lite er kjent om hvordan de oppfatter disse endringene. I undersøkelsen kom det fram at det var problematisk å finne tid til å utvikle Open Access-kompetanse. Den viste også at bibliotekarenes holdninger til endrede forhold var avgjørende for om man introduserte nye tjenester. Artikkelen konkluderer blant annet med at utvikling av institusjonelle arkiv og åpen publisering vil få økende betydning for forskningsbibliotek framover. Vitenskapelig publisering egner seg godt for akademiske bibliotekarer, og i den forbindelse er det viktig å bygge allianser med forskere og forskergrupper. Man kan også diskutere hvilke oppgaver det er nødvendig å knytte mot institusjonelle arkiv, blant annet at det er viktig å kjenne til copyright-regler og hvilke lisenser det kan publiseres under.
Cox og Pinfield sin artikkel, som er en sammenligning av undersøkelser utført i universitetssektoren i United Kingdom, viste en oversikt over nye oppgaver for bibliotekarprofesjonen innen forskningsdatahåndtering. Forfatterne har i en tabell vist at implementering av Open Access og Open Access-policy er rangert som de viktigste oppgavene framover. Likeså kommer det å drive vitenarkiv høyt på lista. Utfordringene er kostnader og stabens mulighet til å utvikle kompetanse.
Hva kan bibliotekarer gjøre?
Bibliotekarer er unikt posisjonert til å arbeide med Open Access ettersom de har interesse og kompetanse for akademisk publisering og kommunikasjon, og er ofte drivkraft bak endringer tilknyttet Open Access. Dette poengterte flere av artiklene jeg så på i semesteroppgaven min. Artiklene definerte Open Access som en av de viktigste trender med stor innflytelse på bibliotekarprofesjonen i fag- og forskningsbibliotek. Gjennomgående mente forfatterne at det er gode grunner for bibliotekarer til å ta ansvar for Open Access i institusjonen, og flere antyder at disse oppgavene og tjenestene er en utvidelse av bibliotekarprofesjonen.
Flere mente at kommunikasjon for å promotere Open Access er viktig slik at man faktisk får de nødvendige ressurser. I den forbindelse kan det være interessant å utvide bibliotekarkompetansen med utdanning innen media og kommunikasjon for på den måten å tilrettelegge for forskningskommunikasjon eksternt og bli bedre på innsalg internt.
Det er to hovedtrender innen arbeidet med Open Access: rådgivning og veiledning i hvordan publisere og håndtering av digitale data i for eksempel vitenarkiv.
For å utvikle vitenarkiv er det viktig med teknologiske ferdigheter og kunnskap om datahåndtering, i tillegg til kunnskap om arkivering og bevaringsprinsipper.
Innenfor forskerstøtte vil man ha behov for rådgivnings- og veilederkompetanse innen Open Access publisering. Hvordan publisere åpent? Hvordan evaluere OA-tidsskrifter? Hvordan evaluere OA-artikler til bruk i forskning? Hvordan dele videre? Og ikke minst, hvordan oppfylle krav til åpen publisering fra de som finansierer forskningsprosjekter, som Norges forskningsråd (NFR) og EU? I tillegg til kunnskap innen selve faget kan det også være nyttig med pedagogiske ferdigheter, spesielt om man har studenter som brukere.
For bibliotekarer som skal lede arbeidet med Open Access i en institusjon foreslår flere artikkelforfattere at man bør ha opplæring i strategisk planlegging, markedsføring, prosjektarbeid eller lignende. Alle artiklene i semesteroppgaven presiserer at det er viktig for fagbibliotekarer å utvide bibliotekarprofesjonen med nye oppgaver tilpasset dagens brukere. Imidlertid er ikke dette nødvendigvis på bekostning av andre profesjoner slik Abbott beskriver, i stedet fremheves samarbeid med tilstøtende profesjoner, for eksempel innen IT og forskningsadministrasjon. Flere trakk frem tjenester innen forskningsstøtte som det viktigste fag- og forskningsbibliotek kunne arbeide med framover.
— Av Elin M. Fiane, hovedbibliotekar, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Litteraturliste
Abbott, A. (1998). Professionalism and the future of librarianship. Library Trends, 46(3), 430.
Burnett, K., xa, M, Bonnici, L., xa, & J. (2006). Contested Terrain: Accreditation and the Future of the Profession of Librarianship. The Library Quarterly: Information, Community, Policy, 76(2), 193-219. doi:10.1086/506462
Cassella, M., & Morando, M. (2012). Fostering New Roles for Librarians: Skills Set for Repository Managers – Results of a Survey in Italy. Liber Quarterly: The Journal of European Research Libraries, 21(3/4), 407-428.
Cox, A. M., & Corrall, S. (2013). Evolving academic library specialties. Journal of the American Society for Information Science & Technology, 64(8), 1526-1542. doi:10.1002/asi.22847
Cox, A. M., & Pinfield, S. (2014). Research data management and libraries: Current activities and future priorities. Journal of Librarianship & Information Science, 46(4), 299-316. doi:10.1177/0961000613492542
Danner, R. A. (2008). Skating with Donovan: Thoughts on Librarianship As a Profession. Legal Reference Services Quarterly, 27(2-3), 117-136. doi:10.1080/02703190802409008
Davis, C. (2008). Librarianship in the 21st Century–Crisis or Transformation? Public Library Quarterly, 27(1), 57-82. doi:10.1080/01616840802122401
Delaney, G., & Bates, J. (2015). Envisioning the Academic Library: A Reflection on Roles, Relevancy and Relationships. New Review of Academic Librarianship, 21(1), 30-51. doi:10.1080/13614533.2014.911194
Fiane, E. M. (2015). Open Access, akademiske bibliotek og utvikling av bibliotekarprofesjonen. Litteraturgjennomgang 2005-2015. Semesteroppgave 2015, BSL4300 Informasjons- og kulturformidlende institutsjoner, Master i Styring og ledelse, HiOA.
Hansson, J., & Johannesson, K. (2013). Librarians’ Views of Academic Library Support for Scholarly Publishing: An Every-day Perspective. Journal of Academic Librarianship, 39(3), 232.
Thomas, W., & Thomas, W. (2013). The Structure of Scholarly Communications Within Academic Libraries. Serials Review, 39(3), 167-171. doi:10.1016/j.serrev.2013.07.003
