Setter realfagene på kartet

Realfagbiblioteket på Universitetet i Oslo (UiO) ble Årets Bibliotek i 2016 etter å ha vært nominert i flere år uten å vinne. Og jubelen lot ikke vente på seg, for veien dit har vært lang.

Realfagbiblioteket på Universitetet i Oslo (UiO) ble Årets Bibliotek i 2016 etter å ha vært nominert i flere år uten å vinne. Og jubelen lot ikke vente på seg, for veien dit har vært lang.

– Jeg ser på prisen som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør, og det er ekstra gøy at vi er nominert av brukerne. Med denne prisen føler jeg at biblioteket har fått et redskap til å formidle vårt glade budskap, sier overbibliotekar Live Rasmussen da Bok og Bibliotek treffer henne dagen etter prisutdelingen. Vi befinner oss i Wilhelm Bjerkes hus i andre etasje på Blindern, der Realfagbiblioteket hører til. Selv om Realfagbiblioteket kan sies å være et svært innovativt bibliotek, ser mye fortsatt ut som et vanlig bibliotek, det er bøker på hyllene og en skranke ved inngangen der det sitter ansatte for å hjelpe brukerne. Hele 4000 studenter og 1500 forskere bruker Realfagbiblioteket årlig. Det er faktisk Norges største fag og forskningsbibliotek for realfagene.

Mye er imidlertid i endring også i fagbibliotekene, det digitale materialet brukes nå mer og mer.

– Vi ser at utlån av de trykte bøkene har gått ned, mens nedlastingen av vårt elektroniske materiale går opp, sier overbibliotekaren. Hun opplyser videre at 90 prosent av bibliotekets innkjøpsbudsjett nå brukes på elektronisk materiale.

– Det er lite bøker som kjøpes inn nå, bortsett fra pensumlitteraturen, og vi sjekker samlingen jevnlig for å holde den oppdatert. Men samtidig er det forskjell på fagene, og innenfor matematikken står for eksempel de gamle verkene fortsatt sterkt, forteller hun.

Nytenkning. Live Rasmussen (bildet) overtok som overbibliotekar for Realfagbiblioteket på Blindern i 2008. Allerede da var det klart at det gamle Realfagbiblioteket trengte å bygges om og at det måtte tenkes helt nytt. Finansieringen måtte også på plass og det var først da Fritt Ord bevilget 5 millioner til prosjektet at oppussingen kunne starte opp. I tillegg var både daværende universitetsdirektør og påtroppende rektor Ole Petter Ottersen veldig positive til et nytt Realfagsbibliotek og de bidro til at resten av midlene som trengtes for oppussingen kom på plass, opplyser Rasmussen.

Selv startet hun med blanke ark.

– Jeg brukte mye tid på å lage en ny organisasjon og å kartlegge hvordan biblioteket skulle være, sier hun. For eksempel medførte det at realfagslitteraturen som hittil hadde vært spredd i ulike bibliotek over hele universitetet og nå skulle samles under ett tak, ikke ble omklassifisert.

– Da det nye Realfagbiblioteket åpnet i 2012 betød det at brukerne måtte forholde seg til 28 forskjellige systemer, men vi visste også at brukerne av de ulike samlingene var vant til at de var oppstilt på en bestemt måte, og at bøkene sto sammen. I stedet valgte vi å starte en felles samling for de bøkene som ble lagt til etterpå, forklarer Rasmussen.

I og med at dette kan gjøre gjenfinning i samlingene vanskelig, ble løsningen at studentene i interaksjonsdesign ved UiO laget en prototyp på en app som studenter kunne laste ned for å finne den boken de lette etter i samlingene.

– Slike prosjekter gjør at studenter lærer seg å undersøke brukerbehov og får dem til å sette i gang egne prosesser, forklarer Rasmussen.

Forskningslaboratorium. Både hun og hennes ansatte er opptatt av å se på selve biblioteket som et forskningslaboratorium.

– Bibliotekets data er jo gode strukturelle data å jobbe med for studentene, sier Rasmussen, og opplyser at det er ­flere Masteroppgaver som har sitt utspring fra disse dataene. Faktisk blir selve Realfagbiblioteket forsket på av et fors­kerteam fra Høgskolen i Oslo og Akershus. De undersøker hvordan biblioteket fungerer.

Helt fra starten av har tanken vært at Realfagbiblioteket skal bidra til praktisk læring på tvers av fagdisiplinene. De 25 ansatte har også ulik utdanningsbakgrunn, i tillegg til at det er 18 studentpraktikanter.

– Denne sammensettingen er veldig verdifull for oss, for da er det mulig å få nye ideer, og se på ting med nytt blikk, sier hun.

Abels tårn. Hver fredag er Realfagbiblioteket i Wilhelm Bjerknes Hus vertskap for det populære radioprogrammet Ekko Abels Tårn på NRK P2. I tillegg arrangeres blant annet mange vitenskapelige konferanser i regi av biblioteket. Live Rasmussen mener det handler om at de er villige til å prøve nye ting hele tiden, og ikke er så redde for å feile.

– Hvert semester kommer det jo nye faddergrupper og nye brukere av biblioteket, og da prøver vi å forklare bedre for hver gang. Det gir oss også en sjanse til å revurdere det vi holder på med hele tiden, sier hun. – Vi er nok et av de mest kommunikative bibliotekene på Blindern, legger Rasmussen til. Realfagbiblioteket er for eksempel sterkt tilstede i sosiale medier og Facebooksiden brukes aktivt.

Ifølge Live Rasmussen bruker hun og de ansatte mye tid på å stille seg spørsmålet om hva slags rolle biblioteket bør ha i fremtiden og hvordan forskningen best kan støttes. De ser også på hvilke verktøy det er mest hensiktsmessig å bruke i praksis, og hvordan forskningsdataene skal brukes og publiseres.

– Her på biblioteket holder vi også workshops i forskjellige tverrfaglige forskningsmetodikker, sier Rasmussen. Fremover er planen å fortsette å legge vekt på å levere de tjenestene forskere og studenter trenger.

– Vi må legge til rette for tjenester i det elektroniske rom, og gå aktivt inn å undersøke hvilket materiale som faktisk blir brukt. Det er jo krav om å dele forskningsdata, forklarer hun.

Hun påpeker at et forskningsbibliotek handler mer om å se på biblioteket som et sted der studentene ønsker å oppholde seg istedenfor at de bare er opptatt av samlingen.

– Samlingsutviklingen vår kommer mest til å skje på det elektroniske feltet fremover, avslutter Live Rasmussen.

— Av Caroline M. Svensen, journalist