Etikk – Valg: Etikken – vårt indre kompass

Publisert Sist oppdatert

Da hele verden kastet seg over ”Sofies verden” erklærte forfatteren, Jostein Gaarder, at filosofi er vår tids rock’n roll. Nå er det etikkens tur.
Men i motsetning til filosofien – og rocken – ligger det i etikkens natur å være taust og usynlig tilstede, som et indre kompass.

Etikkens historie er nært knyttet til filosofiens historie. Men det er logisk å tenke seg at det første frøet til en etisk bevissthet må ha blitt sådd i samme øyeblikk som det fantes mer enn ett menneske på kloden. Filosofen Sokrates innførte rasjonalismen, troen på den menneskelige fornuft, som grunnprinsipp. Han mente at "rett innsikt fører til rett handling". Stoikernes filosofiske skole lanserte tanken om en naturrett, visse etiske grunnprinsipper som alle mennesker og kulturer er enige om. De mente dette var basert på at alle mennesker har del i den samme verdensfornuft.

Men det er ikke sikkert at det har hjulpet. Det var i det humanistiske, kristne vesten at atombomben ble oppfunnet. Det er det frihetselskende, demokratiske USA som behandler krigsfanger som burhøns på Guantanamobasen. 40.000 barn dør hver dag som resultat av et økonomisk system som setter den sterkestes rett øverst. Og det er vel nettopp derfor begrepet etikk trenger inn på stadig flere områder, ja nærmest er blitt en trend i tiden. Etikken trengs, som forpliktende retningsviser, som motvekt og som sovepute. Når 100.000 mennesker hvert år samles i Verdens sosiale forum for å diskutere og sette makt bak krav om f.eks. rettferdig handel, så setter de etikken på dagsorden. Det samme begrepet om rettferdig handel blir mer og mer synlig i våre hjemlige butikkhyller. Bilforhandlerne, bankene, oljefondet, helsevesenet, kreditttilsynet, integrative terapeuter, astrologene, filosofiske praktikere, tippeselskapene og mange mange flere har påført seg selv eller blitt påført etiske retningslinjer.

Nettopp derfor er det paradoksalt at de ulike delene av biblioteksektoren – i motsetning til f.eks. museene og arkivene – ennå ikke har klart å samle seg om noen felles etiske retningslinjer. Bibliotekene befinner seg jo i kjernen av det såkalte informasjonssamfunnet. Og i kjernen av lokalsamfunnet. Hver dag må de ta stilling til spørsmål med etiske implikasjoner.

I en årrekke har førsteamanuensis Robert Vaagan ved Høgskolen i Oslo drevet et ensomt korstog for en systematisering og formulering av den etiske bevisstheten i bibliotekene. ”For meg er det forunderlig at ikke etikken gis mer plass”, sier han. Dette tar Bok og bibliotek nå konsekvensen av, og slipper Vaagan til i full bredde.

Chris Erichsen

 

Powered by Labrador CMS