Femmillionerdollarstidsskriftet

En historie om hvordan konservative gentlemansforetak er blitt til multinasjonal industri

Av Signy Irene Karlsen

– En bibliotekkollega av meg som arbeider med samlingsutvikling fortalte en gang at han har en stadig tilbakevendende drøm. I drømmen våkner han opp og finner ut at det kun gis ut ett tidsskrift i verden, som koster 5 millioner dollar.

Det er Mary Munroe som forteller denne historien på sin webside. Hun er tilknyttet Northern Illinois University Libraries, og har arbeidet med samlingsutvikling i 15 år. Munroe har egentlig bakgrunn som litteraturhistoriker, men valgte å starte sin karriere i et firma som drev med markedsundersøkelser. Da hun etter hvert havnet i akademisk sektor ble hun ansatt som forretningsbibliotekar.

Munroe har alltid vært fascinert av utgivere, noe hun selv tilskriver sin litteraturbakgrunn. Da hun begynte å arbeide i fagbibliotek, var det et naturlig skritt for henne å benytte kunnskapene fra sin tid i næringslivet på publiseringsbransjen. Munroes første artikkel om industrien kom på trykk i Library Administration and Management i 1999. Videre ble hun kontaktet av den amerikanske Association for Research Libraries med forespørsel om hun kunne tenke seg å jobbe med et kartleggingsprosjekt som nå foreligger. I den anledning har hun gått 12 multinasjonale publiserings- og mediekonsern nærmere etter i sømmene.

– Det er tankevekkende hvor mye materiale verdens bibliotek kjøper inn fra disse 12, sier Munroe. – Jeg ønsker å gjøre bibliotekarer oppmerksom på hvor mange ulike firma- og utgivernavn som egentlig eies av ett og samme konsern. Utgivere bibliotek har vært avhengige av i mange år mister i større og større grad sin identitet etter hvert som de absorberes av større enheter med eierinteresser innen mange ulike forretningsområder.

Fra gentlemen til forretningsmenn
– Målet med ressursen min er først og fremst å skape bevissthet rundt de forbløffende konsolideringene som har skjedd i årene etter andre verdenskrig, sier Munroe. – Det er åpenbart at antallet konkurrenter i markedet har skrumpet kraftig. Dette er dårlige nyheter for bibliotek og bibliotekarer.

Bedriftene har alle hatt en lignende historisk utvikling. De fleste startet som trykkerier eller bokhandler, det eldste, Taylor & Francis, allerede så tidlig som i 1797. Thomson er det eneste av de undersøkte firmaene som ble grunnlagt etter år 1900.

Den vitenskapelige publiseringsvirksomheten før andre verdenskrig var relativt stabil, grunnleggerne var gjerne vitenskapsfolk som var opptatt av sitt rykte i akademiske kretser. Gjennomgående startet de opp som enkeltpersoner eller partnere, og i England ble et par til og med adlet som resultat av sitt arbeide. Mesteparten av virksomhetene ble inntil nylig eid og styrt av familiemedlemmer av disse gründerne.

Det vanskelige forretningsklimaet etter krigen tvang imidlertid fram fokus på mer profesjonell ledelse innen alle sektorer, noe som ble styrket av høykonjunkturen på 60- og 70-tallet. De siste 25 årene har familienes innflytelse i økende grad måttet vike for vurderingene til profesjonelle bestyrere og forretningsførere.

Resultatet er at frekvensen på oppkjøp og overtakelser har økt dramatisk i denne perioden. Avhengig av hvilket firma det er snakk om har eierfamiliene vært mer eller mindre positive til denne prosessen. Eksempelvis har de yngre medlemmene i Blackwell-familien vært sterkt engasjerte i å bekjempe overtakelsesforsøk fra Taylor & Francis. Men mange har ikke hatt arvinger som har kunnet ta over, samtidig som eldre familiemedlemmer har vært opptatt av å sikre seg en økonomisk komfortabel pensjonstilværelse.

– Bransjen er i en rivende utvikling, sier Munroe. Jeg håper at prosjektet illustrerer det faktum at disse bedriftene i mindre og mindre grad er familieeid og -drevet, med de implikasjonene dette har. Fra å være preget av konservative gentlemansforetak er publiseringsbransjen nå en svært konkurransepreget multinasjonal industri. Jeg engasjerte meg i temaet med et sterkt ønske om å formidle til bibliotekarmiljøet hvordan og hvorfor dette har skjedd, slik at vi kan få en bedre forståelsesbakgrunn for å gripe an problemene dette gir våre institusjoner. Det er vanskelig for bibliotekarer å tenke business, jeg tror vi av natur er mer engasjert i innhold enn i pris. Det er imidlertid viktig å opparbeide seg kompetanse på forretningssiden av bibliotekdrift.

På tide å gjøre noe
Det er selvfølgelig mulig å ha respekt for vitenskapelig kvalitet selv om man er en profesjonell bedriftsleder uten bakgrunn fra akademia, men naturlig nok vil ønsket om å holde aksjonærene fornøyd få førsteprioritet. I tillegg til stadige prisøkninger har det også vært merkbart at det fort går ut over kvaliteten på kundeservice når antall ansatte i bedriftenes førstelinje rasjonaliseres vekk.

Open Access-publiseringsmodeller blir av mange bibliotekarer sett på som veien ut av tidsskriftkrisen. Disse går kort fortalt ut på at hvem som helst har tilgang til elektroniske utgaver av de vitenskapelige artiklene gratis, og at publiseringen finansieres ved f.eks. forfatterbetaling eller institusjonsmedlemskap. Elsevier er et av forlagene som aktivt har gått ut med uttalelser mot disse modellene. De peker blant annet på at aktive institusjoner med høy publiseringsfrekvens ville måtte bære en urettmessig stor andel av kostnadene og at modellen vil gå ut over fagfellevurderingsprosessen.

– Vi må gjøre noe, sier Munroe. – Juryen er fremdeles ute når det gjelder Open Access, men ideen er nyorienterende og interessant. Det er kanskje noen problemer med betalingsmodellene, men de virker ikke uoverstigelige. Dagens system har i hvert fall alvorlige mangler, forskere lider i større og større grad under at institusjonene deres ikke har råd til å skaffe litteraturen de trenger. Open Access-initiativene må utforskes, og hvis de viser seg å kunne fungere i praksis må vi støtte dem. Alt som får tidsskriftene ut av hendene på kommersielle selskap og overlater dem til personer som bryr seg mer om vitenskapelig kommunikasjon enn avkastning høres greit ut for meg.

– Jeg er imidlertid oppmuntret av det faktum at utgivere lytter mer til bibliotekarer enn de har gjort noen gang tidligere, og at bibliotekmiljøet arbeider mer proaktivt i forhold til problemene rundt akademisk publisering. Utgivere og bibliotekarer har ulike tilnærmingsmåter, men vi har felles interesser i å ville gjøre materiale tilgjengelig for forskere. Vi må fortsette å snakke sammen og finne felles møteplasser, det er ikke spesielt konstruktivt å karakterisere den andre part som "grådig bedrift" eller "naiv bibliotekar". Ingen av delene er sant, vi har bare veldig ulike mål. Selv tror jeg på å arbeide for en vinn-vinn situasjon.

Bibliotekarer over hele verden er opptatt av de samme problemene, men har hittil ikke klart å organisere seg i en felles front på noen god måte. – Jeg tror vi holder diskusjonene litt for mye innenfor landegrensene. I USA er vi i alle fall ganske nærsynte når vi snakker om akademisk publisering, sier Munroe. – Jeg skulle for eksempel gjerne sett IFLA gjøre mer innenfor dette feltet. Positivt her i USA er at det har vært flere lederskikkelser og innovatører som bare har gått på og satt i gang et eller annet. Highwire Press, BioOne, Open Access websider, brev til Justice Department om konkurransevridende sammenslåinger og oppkjøp, osv. Fordi krisen innenfor akademisk kommunikasjon er så kompleks tror jeg løsningen også sannsynligvis vil være det. Vi må nok være forberedt på en del prøving og feiling før vi kommer fram til en løsning på problemene som alle parter kan leve med.

Mary H. Munroe: The Academic Publishing Industry: A Story of Merger and Acquisition, URL: www.niulib.niu.edu/publishers/