Låtlån: – Biblioteket opptrer som reklamekanal
-Det er betenkelig at et bibliotek opptrer som reklamekanal for kommersielle firmaer som Phonophile og Microsoft, mener Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge.
– Låtlån er dessuten en ordning som er basert på leverandøreide filformater som ikke er tilgjengelig for alle, og som dessuten er kombinert med tekniske sperrer.
Gramstad mener at det i utgangspunktet er positivt at bibliotekene i Oslo og Bergen prøver å få i stand flere ordninger for lovlig nettdistribusjon av musikk, men ser flere betenkeligheter enn fordeler ved Låtlån-ordningen.
– De fleste av oss ønsker at biblioteket skal være en frisone fra kjøpepress og markedsstyring. Det er også noen spesielle grunner til at en slik ordning ikke bør knyttes for sterkt til kun én musikkleverandør som Phonofile, og de grunnene har ganske enkelt å gjøre med at de hittil tilbyr et begrenset produkt som ikke er godt og ikke er populært, i tillegg til at utformingen av produktet er i strid med bibliotekvesenets formål.
-På hvilken måte?
– Låtlån er full av kunstige begrensninger som ikke er naturlig tilstede i den underliggende datateknologien. Blant annet har man funnet det for godt å etterligne en lånekø i biblioteket! Man kan selvfølgelig mene at låter som kun skal lånes godt kan ha tekniske sperrer og lukkede formater. Problemet er at salgsversjonene av låtene er akkurat likedan. En biblioteklåner som blir Phonofile-kunde, kjøper altså filer som inneholder sperrer som hindrer kopiering, valg av avspiller, osv. Dette er rett og slett et dårlig tilbud.
Tilgjengelighet
– Bibliotekenes oppgave er å fremme allmenn tilgjengelighet. Dette innebærer i en digital sammenheng to ting: å arbeide for å gjøre verk tilgjengelige for alle på like fot, og at eksemplarer av verk er tilgjengelige over tid ved at de foreligger i en form som er lett å kopiere eller reparere.
– Biblioteker bør altså ikke reklamere for eller bidra til
salg av produkter som reduserer tilgjengeligheten eller
bruksverdien av verket eller brukerens frihet og rettigheter over
sitt eget eksemplar. UTLÅNSEKSEMPLARER kan godtas å ha
krypteringer eller tekniske sperrer, men SALGSPRODUKTER må ikke ha
det, dersom biblioteket skal kunne gå god for det. Dette bør være minstekrav dersom biblioteket skal tillate reklame for produkter i bibliotekets navn.
– Dersom bibliotekverdenen kunne samle seg bak disse enkle og
grunnleggende retningslinjene, og virkelig kjøre dem frem, kunne
resultatet bli ikke bare en Låtlån-tjeneste som sier seks, men et
regel- eller avtaleverk som kan komme i bruk og bli fulgt opp av
en lang rekke forskjellige samfunns- og markedsaktører som
befinner seg i brukerroller i forhold til digitale verk og
eksemplarer, mener Thomas Gramstad.
Les hele Thomas Gramstads kommentar til LåtLån på URL: www.bokogbibliotek.no/nett.html
