Siste Newth: Revolusjon i Rosenborggata

Publisert Sist oppdatert

av Eirik Newth, forfatter

Loven om omvendt proporsjonalitet i mediene (jo viktigere et fenomen er, desto mindre oppmerksomhet får det) har gjort Norges mest fremtidsrettede bibliotek til noe av en offentlig hemmelighet. Det bør vi gjøre noe med.

Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB) er et lysende eksempel på at et lite fagmiljø kan lede an i den teknologiske utviklingen. I årevis har bokbransjens aktører diskutert digitalisering av litteratur, uten å produsere stort annet enn rapporter som var foreldet i det de kom ut. Men ved NLB har lydbøker i Daisy-formatet gjort den interaktive e-boka til virkelighet. OK, så dreier det seg ikke om de syngende, dansende, eggekokende leseplatene undertegnede har snakket varmt om i årevis, men Daisy-bøkene er imponerende åkke som.

Da tenker jeg ikke bare på de avanserte CD-spillerne med spesialtaster som lar leserene bevege seg rundt i teksten og sette bokmerker. Vel så interessante er prinsippene som det internasjonale Daisy-konsortiet har lagt til grunn. Lydfilene med innleste tekster lagres i MP3-format, den samme standarden som brukes på nettet og i myriader av musikkmaskiner. Fordi MP3 i praksis er en “åpen standard”, et filformat som ikke er eid av noe enkelt firma, kan produsenter lage MP3-filer uten å bekymre seg for lisensavgifter. Samtidig får brukerne en enklere hverdag, fri for kopibeskyttelse som krever inntasting av PIN-koder eller passord.

Daisy-bøker er – som e-bøker flest – avhengig av koder som bestemmer strukturen og utseendet til dokumentet. Også her har Daisy-konsortiet valgt å bruke åpne standarder, nærmere bestemt oppmerkingsspråket XHTML (en viderutvikling av nettspråket HTML). Dermed er en Daisy-bok like tilgjengelig for den som ønsker å utvikle maskiner og programvare som en gjennomsnittlig nettside. Det kan gi brukerne store praktiske gevinster, f.eks. ved at det kan lages progammer som lar mobiltelefoner spille av Daisy-bøker.

Men ikke minst vil det få stor betydning for NLBs økonomi. Nå koster det 55 kroner å sende et sett med lydkassetter til en låner, og like mye å returnere den. En CD er så lett at den kan gå som vanlig A-brev, og koster så lite å brenne at det er billigere (for ikke å si enklere) å la låneren beholde platen. Om få år vil raske bredbåndslinjer gjøre det til en enkel sak å laste ned Daisy-bøker via nettet.

Teknologi har en tendens til å sette sin egen dagsorden. I dette tilfellet kan en intelligent teknisk løsning utfordre hele det etablerte synet på bibliotekets rolle. I et heldigitalt bibliotek er det for eksempelt meningsløst å ha et begrenset antall eksemplarer til utlån, og det er vel så enkelt å honorere hver forfatter etter antall utlån/nedlastinger som å bruke vanlige vederlagssatser.

For en gangs skyld (og på høy tid, vil kanskje noen si) føler jeg en viss ambivalens. Jeg imponeres av en institusjon som ligger lysår foran offentlig sektor ellers på det tekniske området, og det gleder meg at det er en underpriviligert gruppe som først nyter godt av fremskrittet. Men som rettighetshaver ser jeg også utfordringer i fleng, som for eksempel at åpne filformater gjør det lett å tyvkopiere innholdet.

NLBs virksomhet er egentlig et glimrende utgangspunkt for en debatt om litteraturens fremtid, fortrinnsvis ført av aktører som ikke automatisk inntar de klassiske forsvarspositurene. Men med tanke på det generelle debattinivået i den norske bokbransjen, kan man dessverre ikke vente seg for mye.

 

Powered by Labrador CMS